Bokelskere.no

Da himmelen falt er en opplysende, lettlest, interessant og viktig bok om tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Forfatteren er selv muslim og er utdannet sosionom. Tvangsekteskap er ikke lov i følge islam. Les gjerne mitt blogginnlegg om boka her.

Ja, det er ikke alt som er kritikerrost som likes av/matcher alle…:)

Dette er den første boka jeg leser av Helle Helle . Mange har lovprist " Hvis du vil". Jeg ser at boka er godt skrevet, og ser at virkemidlene er godt brukt og at det hele er godt skrudd sammen og gjennomført, men den ble nok litt for treg for meg, tror jeg. Mitt blogginnlegg finner du her.

Takk for tipset om diktsamlinge. Den frister meg --

Ja, ikke sant - det er en nydelig skrevet bok, og i tillegg aktuell så det skriker etter. Kan godt tenke meg at den norske oversettelsen har noen begrensinger ift det franske språket, ja, så det kan jo hende det er årsaken til det du nevner. Bilal, har jeg ikke lest, ikke Vredens druer heller. Bilal, skal jeg sjekke opp..

Hei Tine! Det er feil innlegg under linken din..;)

Buddha på loftet har jeg faktisk lest (eller hørt på lydbok). Den likte jeg. Sterk og spesiell bok.

Ja, begge de to er veldig sterke bøker. Har du tips til flere bøker på norsk med dette temaet? Marie Amalie har jo skrevet et par bøker, med de har jeg ikke lest.. vet ikke helt hvorfor. Ulovlig norsk er kanskje verdt å få med seg, hva tror du? Og Simon Stranger har skrevet to gode ungdomsbøker; Barsakh og De som ikke finnes..Uff, akkurat nå er overskriften på Kveldsnytt: 900 omkommet.. ( i Middelhavet) de siste dagene..

Jeg leste denne ferdig i kveld, og er veldig enig med deg. I dag er boka mer aktuell enn noensinne, noe den siste ukas nyhetsbilde har vitnet om. Jeg leste også ferdig "I havet er det krokodiller" forleden.. en litt enklere bok den, men hvor budskapet er viktigst, slik jeg ser det.
Ang Eldorado, tenkte jeg at hvis jeg hadde kunnet fransk, må det ha vært en nytelse å lese den på originalspråket. Jeg senset rytmen i det franske språket, som den norske oversettelsen gjorde det den kunne for å formidle, men norsk er så annerledes, mye kaldere og mindre musikalsk.

Denne boka slet jeg litt for å komme i gang med. Språket er enkelt, og for meg ble det dessverre for tregt og uinteressant. Jeg la den bort noen dager, og fullførte den i går kveld. Dramaturgien tok seg opp etter ca 50 sider, og det ble mer spenn i fortellingen, noe som gjorde meg såpass engasjert i hva som skjedde med Sigrid og Snorre videre, at jeg valgte å lese ferdig boka, samt at ting utviklet seg på arbeidsplassen. Det er en trist bok om et ensomt menneske, men også hæslig og ekkel bok, med mange utbroderinger om Sigrids sære interesse for å skjære i døde dyr, da mest mus, men også andre dyr.. Noe som tok seg opp da hun hadde det vondt, og minket noe da hun hadde det fint.. Jeg tolker denne sære interessen som et smerteuttrykk siden det vekslet i intensitet av hvordan hun hadde det. For meg som overhodet ikke liker slike ekle greier bli utbrodert i bøker (I denne boka: Sprette opp/dissekrere døde dyr, samt andre scener med blod, oppkast og gørr), overskygget de heslige scenene for mye. Jeg greide ikke å like boka, rett og slett. Selv om forfatteren er debutant, synes jeg det blir feil å late som om jeg likte boka bedre enn jeg gjorde. Jeg har vurdert om jeg skal la være å skrive noe , men føler at fortielse ikke er å ta forfatteren på alvor. Mange andre kan like boka, selv om ikke jeg gjør det, og all omtale viser uansett frem en ny roman. (som ellers kunne blitt gjemt og glemt og ikke omtalt, som vi har lest en del om i det siste. Det utgis så mange bøker, og mange debutanter og andreboksforfattere blir ikke omtalt/anmeldt i det hele tatt)

Sterk roman om sorg, tap, et dysfunksjonellt mor-datter-forhold. Les gjerne blogginnlegget mitt HER

Fornøyelig, velskrevet, spennende om et gammelt manuskript som får en nøkkelrolle i storpolitkken i 1905 , Norges selvstendighet eller ikke, og forbindelser til esoteriske kretser i Tyskland . Les mer HER

Takk, så fint at du synes det.:)

Fin, varnm, humoristisk, litt trist bok om ei ung jente med tvangslidelser , og om ensomhet. En bok som har vokst i meg siden jeg leste den i går. Mer i mitt blogginnlegg HER

Fra jeg åpnet Josh Malermans debutroman i formiddag har jeg lest nesten i ett strekk avbrutt av et par matpauser. Lukk øynene , snek seg foran den kjempestore bokbunken som venter på å bli lest. Det er ikke ofte man har en grøsser det lukter spenning lang vei av foran seg. Nå hadde jeg det, og den innfridde. Makan til spennende og velskrevet bok er det en god stund siden jeg har lest.

Les mer i blogginnlegget mitt HER

Kompleks krim, med for mye vold etter min mening. Jeg tror boka hadde tjent på mindre utbroderende voldskildringer, for her er mer enn nok innhold og spenning alikevel. Mitt blogginnlegg HER

Velskrevet, ganske interessant om oppvekst og venninneforhold i Napoli på femtitallet, men noe manglet til at jeg lot meg overbegeistre. Les gjerne mer HER

Dette var en spennende bok, synes jeg. Her møter kald krig nåtid i Tromsø. Journalist Alexander Winther, kalt Alex blant venner får en historisk sak å bryne seg på, da en gammel jagerflypilot dør under en konferanse i ishavsbyen.
Les gjerne mer i blogginnlegget mitt her.

Litt langtekkelig, mye ord, lite spenning før det hadde gått 150 sider. Likte den sånn passe. Har skrevet om den i bloggen min her

Dette var en vond bok. Noen ganger var det så vondt at jeg syntes Karin Fossum var slem. Vanskeligstillte personer, sårbare barn, vonde historier, men velskrevet som alltid. Denne var mye bedre enn Carmen Cita og Døden, og like god som flere av hennes tildligere romaner.
Og hvorfor skulle den ene mora si det hun gjorde på slutten der..