Bokelskere.no

Denne gangen er Astrid, farmor og pappa på juleferie i Brønnøysund og her skjer det mye rart! De bor hos farmors søster som kalles Søs, hennes datter Line som er mor til Astrids søskenbarn Emma og Egil. På lille julaften stjeler noen et krusifiks fra kirken, det tagges på flere statuer og inne i en hule og de finner en boks med spraymaling... Og det er noe med Emma?

Spennende og fengende, men jeg er usikker på om det et pluss for fortellingene med de blå lysene Astrid ser, akkurat den delen står på stedet hvil gjennom alle bøkene synes jeg.

Litt småekkel - akkurat slik man forventer at den skal være! For mellomtrinnet.

Å fyttikatta! Paris gjør det igjen! Det ble så spennende etter hvert at jeg nesten ikke klarte å puste!

Finn treffer Layla og blir hodestups forelsket og de blir sammen, men på en ferietur forsvinner Layla sporløst fra bilen en mørk natt. Når Finn etter en stund kommer seg videre i livet blir han sammen med Laylas søster Ellen og han frir til henne og like etter dukker en matrushkadukke opp. Matrushkadukken har en betydning for Ellen, noe som skjedde mellom henne og Layla da de var barn. Finn begynner å lure på om Layla kan være i live, men slår tanken fra seg. Men så dukker det opp enda en dukke. Og en til. Og en til...

Spenningen bygges opp og som sagt ble det så spennende at jeg knapt klarte å puste og jeg var sikker på at jeg hadde gjettet løsningen, men det hadde jeg selvfølgelig ikke. Uansett så synes faktisk at min løsning var hakket bedre enn det som faktisk var løsningen på det hele for den synes jeg var temmelig usannsynlig...

Vakkert, vond og nydelig bok. Varsomt og fint ført i pennen av Joachim Førsund. Ikke så stor bok i format, men innholdet er stort og vil følge meg lenge.

Jeg klarer ikke å følge Karin Fossums måte å skrive på lenger, det blir for utflytende, for lite konkret for meg og når det i tillegg er uten kapitler og lite tydelige overganger så faller jeg dessverre av lasset. I tillegg har den noe av den samme tematikken som Arne Svingens "Min sønn" (som jeg ga en femmer), men den er helt annerledes skrevet. Så beklager, Karin Fossum, men denne la jeg fra meg etter 50 sider.

Oj oj! Mange personer til å begynne med, men de falt fort på plass og jeg klarte ikke å legge boka fra meg! Leste den på to økter.

5 studenter skal overnatte på Lilla Karlsö, men i det de skal til å gå i båten som skal skysse dem utover får Vidar en melding og trekker seg. De andre 4 drar utover og dagen etter ligger de og soler seg på stranden og Frida sovner, da hun våkner igjen er de andre tre døde...

Begynner litt tregt og for meg tok det 100 sider før det begynte å ta av litt. Robert Vinter blir avslørt for å ha jukset med en bokoversettelse, han mister jobben og blir kastet ut av huseier - alt på en gang. På en merkelig måte ser alt ut til å løse seg også, men Robert skjønner fort at han er ute på dypt og skittent vann!

Joda, det ble spennende og actionfylt etterhvert, men jeg hengte med opp i to småting: 1) når det stadig er tegn til at noen har vært inne hos deg uten at døra er brutt opp, da skifter du vel lås i døra!? og 2) "jeg la penger på parkometeret"...???? Finnes det parkometre i Norge i dag?

Ventet meg en krimroman, fikk en roman med spenning og masse historie fra Øst-Tyskland under krigen. Daniel og Sonja selger huset og alt i Sverige og flytter til en gammel vingård et sted i Øt-Tyskland. De finner en murvegg i kjelleren og bak den er det en tunnel hvor de gjør et sjokkerende funn.

Historisk skal romanen være korrekt og jeg innrømmer at her visste jeg fint lite, om ingenting, fra før. Krimplottet klarte ikke helt å fange meg og baksiden sier bl.a. "Snart forstår Sonja hvorfor huset mangler speil" - jeg skjønte aldri hvorfor det ikke var speil i huset...

Vakker og lavmælt om Anna og Tara. Tara er Annas kusine og kommer flyttende dit Anna bor med mor og far, tante Tanja og onkel Tony. Anna synes Tara er en merkelig unge og vil ikke leke med henne, men mamma sier at hun må for Tara kjenner ingen andre ennå. Så en dag tar tante Tanja for mange piller og dør og Tara og onkel Tony blir boende alene i den store strandvillaen.

Anna merker at det er noe med Tara og hvorfor forteller hun slike ting, ting som får det til å kjennes ekkelt i magen.

En dag strander en stor flokk grindhvaler på stranden og det er begynnelsen på et stort eventyr for jentene.

En ny og annerledes krim fra Jørgen Brekke. Helt annerledes faktisk! I begynnelsen tenkte jeg at her blir det alt for mange fortellerstemmer å holde styr på, men heldigvis er det kun en jeg-stemme så det gikk veldig greit. Jeg er usikker på hvorvidt det er nødvendig å opplyse om hvem som er "hovedperson" i hvert eneste kapittel, men forfatteren har vel en mening med det. Man må imidlertid holde godt øye med NÅR de ulike kapitlene finner sted, for det er mange og korte kapitler og det skifter veldig fort.

Jeg-stemmen er Helene Paus, en forfatter som blir oppsøkt av Mia Hassel som ber Helene se på noen nye opplysninger hun har i forbindelse med sin søsters død 7 år tidligere. Det tok noen sider før jeg lot meg oppsluke, men da var det også gjort!

Interessant krim (vet ikke helt om jeg vil kalle den en krim, men...) om hvor langt man kan være villig til å gå for å redde sitt eget barn. Jorunn går i alle fall lengre enn de fleste kan man si...

Boka er liten og tynn, 159 sider, men gir leseren noe å tenke på når man slår igjen permen til slutt. Det er kun en handlingslinje her, lite tråder tilbake i tid og kun en fortellerstemme, nemlig Jorunns. Sønnen Ronny er 16 år og det er kun de to, Ronnys far har ikke bodd sammen med dem noen gang, men nå begynner Ronny å gli bort fra Jorunn. Jorunn er i slutten av 30-årene, svært overvektig, langtidssykemeldt og venneløs. Men en dag møter hun Frøydis...

Ettersom jeg ga den første boka til Sven Petter Næss en 6'er så kan jeg ikke gå ned på denne for denne er enda bedre! Det tok av ganske kjapt og slik fortsatte det boka til ende! Med den ene vrien etter den andre og slutten da! Puh! Gleder meg alt til neste!

Harinder Singhs niese, Amandeep, har reist til Skottland for å studere, men etter kort tid blir hun overfalt, kidnappet og forsøkt drept. Harinder reiser over for å bistå sin halvsøster og hennes mann, Amandeeps foreldre og blir selvfølgelig dratt inn i etterforskningen. Her har vi skurker, sleipinger og lyssky forretninger både i Norge og Skottland, men hva er egentlig sammenhengen her? Hvorfor ble Amandeep kidnappet i Edinburgh, et sted hun hadde vært bare et par mnd og knapt kjente noen?

Jeg leste denne for 10 år siden og da ga jeg den terningkast 2 ser jeg, nå har jeg lest den igjen og den er definitivt ikke Margit Sandemos beste, men en 2'er? Den ville nok rykket opp til en 3'er i dag, kanskje. Spennende og lettskrevet, men ikke noe spesielt godt språk og ikke noen elegant løsning synes jeg, det var jo ikke alt som ble løst heller. Litt pussig synes jeg, at de enkeltstående romanene hennes etter Isfolket (jeg har ikke lest noen av de hun utgav før det) er så mye dårligere enn de fleste Isfolket-bøkene.

Jaran Dammanns tredje bok og definitivt den beste så langt! De to første har jeg gitt terningkast 4 og 5 og det var vel på hengende håret at de ikke røk lengre ned også, jeg slet litt med dem husker. Og nettopp derfor var jeg i tvil om jeg skulle lese "Øyenstikker", men jeg er glad jeg tok den med hjem! For jeg ble oppslukt omtrent fra første side! Ok, jeg har lest annen krim om utnytting av flyktninger i år og også om unge kvinnelige politi som kommer inn i tungt mannsdominerte miljøer og blir møtt med mistro og ikke minst kjærlighetshistorien mellom Georg og Beate som er veeeeldig lik en viss eks-lensmann fra Fjellberghavn sin kjærlighetshistorie, men allikevel så fenget denne boka meg! Dystert, regnvått, kaldt og surt og med en liga kyniske og iskalde bakmenn som ikke skyr noen midler - klarte nesten ikke å legge denne fra meg! Anbefales!

Synne har ADHD og etter en strevsom tid på barneskolen vil hun ikke at de på ungdomsskolen skal vite noe om det, men det er ikke så lett å holde det skjult i lengden. Så begynner Johan i klassen, Johan som får hjertet hennes til å hoppe enda litt raskere og som ser ut til å like henne også! Men den dagen hun skal fortelle hjertevenninnen Torunn at hun og Johan har blitt sammen så rekker Torunn å si noe først - at hun liker Johan og da setter ordene seg fast.

Kine er også ny i klassen, har over 10.000 følgere på instagram og får 500 likes på det nye bildet på bare noen minutter. Kine som stjeler Torunn fra Synne og som kaller henne Sinne bare for å erte. På spielt på skoledoen og på en lapp Synne finner i matteboka har noen skrevet ADHORE og Synne vet at det må være Kine.

Men er ting alltid som de ser ut ved første øyekast? Bok om å ha adhd, være forelsket, krangle med venninner, ikke bli trodd hjemme og konflikter på skolen - lett språk selv om den er på nynorsk (jeg merket det knapt), anbefales til ungdomstrinnet!

Takk for tips! Vi har den ikke i våre samlinger lengre, men jeg har bestilt den fra et annet sted for å ta en titt på den.

Her er det bare en ting å si: KJEDELIG. Etter 100 sider hadde det fremdeles ikke skjedd stort, det var et utall kvinnestemmer som fortalte sin historie og jeg gikk i surr i alle sammen og når handlingen ikke gikk det spor fremover heller så gadd jeg ikke mer rett og slett.

Å fy...! Førsteinntrykket er at det er veldig mange personer å holde styr på her, 2 familier, etterforskeren og forbryteren, men det viser seg kjapt at det ikke er noe problem. Dette er en krimdebut og jeg synes Fiona Cummings skriver godt. To barn forsvinner med noen dagers mellomrom og etterhvert finner man spor på åstedene som tilsier at det er samme person som har bortført dem. Barna kjenner ikke hverandre, det er ingenting som binder dem til hverandre - bortsett fra at begge har misdannelser i skjelettet...

Boka er ganske grotesk til tider, men rasende spennende og jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg! Gleder meg alt til neste bok i denne serien, denne er den første i en planlagt serie om etterforsker Etta Fitzroy og jeg håper det kommer mange flere!

ler så tårene triller Morsomt fra Bjørn Ingvaldsen - Rosa og Sina - også kjent som Team Rosin - er på gruppe sammen med Janne for å starte elevbedrift, men Janne er uheldig på fotballbanen og brekker både arm og bein og de blir påtvunget den nye gutten i klassen, Tjodleik i stedet. En dag går brannalarmen på skolen og alle må ut og da de kommer inn igjen er alle mobiltelefonene som ble lagt i den grønne plastkassen (som ikke er miljøvennlig ifølge Tjodleik) ved døra til klasserommene på hele skolen, borte! Team Rosin og Tjodleik bestemmer seg etterhvert for å finne ut hvem som står bak tyveriet, men det er ikke så lett når Tjodleiks familie er nokså uvanlige. Nudister. Månefester. De bor i et stort drivhus. Bruker ikke mobiltelefon pga stråling. Venter på at en UFO skal lande og lammer flytrafikken i området. Joda - det er duket for en uforglemmelig detektivhistorie! For mellomtrinnet.

Jane er blomsterdekoratør og elsker jobben sin. Hun har også, helt siden hun var liten, vært plaget med synsforstyrrelser som kommer og går og har derfor gått til nevrolog hele livet. Men så får hun et merkelig postkort hvor en kvinne ved navn Colette sier at de må treffes for hun har noe viktig å fortelle Jane. Noe om synsforstyrrelsen hennes, som selvfølgelig viser seg å være noe helt annet enn en nevrologisk skade...

Det er så nusselig og romantisk og sukkersøtt at det ikke er måte på, men allikevel krøllet jeg meg sammen i godstolen mens regnet dundret ned utenfor, med den ene tekoppen etter den andre, og lukket ørene for alt annet. Sarah Jio altså - jeg elsker de fleste bøkene hennes, selv om denne ble i overkant Disney-rosa, men den fikk en femmer allikevel. :o)