Bokelskere.no

Jeg har lest 90 sider og har hele tiden fundert på når romanen egentlig finner sted i tid. Det er flere referanser i boken, men bare referanser som en amerikaner kan forstå, tror jeg. Du nevner 30-årene, men jeg får ikke det til å stemme med fetteren til Atticus som visstnok deltok i borgerkrigen i 1864? At Atticus studerte jus etter århundreskiftet er nevnt da. Bil har han og. Men første verdenskrig har ikke vært nevn ennå, tror jeg. Forvirrende.

Takk! Høres ut som en veldig spesiell bok. Takknemlig for alle tips.

Denne boka har jeg jo faktisk stående ulest i bokhylla. Tar den med til fjells i morgen!

Søstrene Merricat og Charlotte bor sammen med sin onkel Julian i et stort hus. Huset ligger utenfor byen og blir skydd av byens beboere. Der har de holdt fort etter at foreldrene og flere andre familiemedlemmer døde 6 år tidligere. De har vent seg til et enkelt og tilnærmet idyllisk liv. Isolert fra omverdnen. Helt til fetter Charles dukker opp og forstyrrer roen. Merricat tar opp kampen med alle tilgjengelige midler.

Jackson beskriver personene så leseren kan se dem tydelig. Merricat og Charlotte. Onkel Julian. Og fetter Charles. Alle har de sin distinkte personlighet og er treffende beskrevet med mørk humor og varme.

Språket er fabelaktig. Lekent, men samtidig presist. Som Merricats monologer som er iblandet barnerim og regler. Det er noe med fortellere som sjarmerer meg i senk samtidig som jeg ikke helt tror på det de forteller. Merricat er 18 men det virker som hun har stivnet i den alderen hun var da foreldrene døde.

Boken er ikke direkte skummel. Gotisk stemning, men ikke horror. Som et eventyr med en klaustrofobisk og uhyggelig atmosfære. Spenningen ligger i de små detaljene. Nyansene og den langsomme forståelsen av at alt ikke er som det skal med idyllen og bokens forteller Merricat.

Historien handler om alt det som ikke blir sagt og reglene vi lager for å overleve. Også om søskenkjærlighet som et ubrytelig bånd. Om å være utenfor, om våre ødeleggende fordommer og frykten for mennesker vi ikke forstår.

Takk for tipset! Den ser veldig interessant ut.

On Earth We´re Briefly Gorgeous er en oppveksroman om å være innvandrer og homofil fortalt med smerte og kjærlighet. Little Dog flyttet fra Vietnam til Amerika da han var 2. Boken er et brev fra Little Dog til hans mor, en mor som ikke kan lese. Han beretter sin mor alt, men istedenfor å kommunisere direkte med henne grubler han over detaljer i minnene og gjenforteller deres felles historie i et forsøk på å forstå.

Vuong har tidligere gitt ut 2 bøker med poesi, men On Earth We´re Briefly Gorgeous er hans debutroman. Historien er fortalt fragmentert og hopper i tid. En "stream of consiousess" måte å skrive på med overraskende metaforer og sidespor.

Jeg vet ikke hvor mye av fortellingen som er autofiksjon, men historien kjennes personlig og ekte. Jeg føler en nærhet til bokens personer. Forfatteren skriver slik at sidene pulserer og setningene sitrer av liv. Språket er lyrisk og vakkert.

Vuong skriver om lengsel, om kropp, om følelsen av å ikke høre til noe sted og om frihet og overlevelse. Og om hvordan språket kan samle og splitte.

Det er vondt å lese Little Dogs historie. En hudløshet som smitter og åpner opp leseren også. Vuong viser oss smerten. Det er modig. Det er rått. Delene fra Vietnam med moren og mormorens historier er smertelige. Little Dogs som lever med frykt og vold som en integrert del av barndommen. Opplevelsene med forelskelsen i Trevor og Trevors vei inn i rusen sved i meg i dager etter endt lesing.

Til tross for alt det triste er det en bok med mye glede og livslyst. Personene er beskrevet varsomt og med affeksjon og forståelse.

Boken er ikke perfekt. Plottet kunne vært tydeligere. Hovedpersonene har ingen utvikling. Noen av repeteringene er enerverende. Noen setninger er vel naivblomstrete og noen metaforer er forvirrende, men for en leseopplevelse. To ganger har jeg lest denne boka og jeg kommer til å lese den igjen.

Har vært min favorittbok siden jeg første gang leste den som 10-åring. Identifiserte meg veldig med Småen siden jeg hadde 29 bokstaver da jeg begynte på skolen. Kjedet meg grenseløst fordi det gikk så sakte fremover i undervisningen.

Lett om det som er tungt

Nettopp ferdig med 800 siders bok om Usa SINE PRESIDENTER FRAM TIL bUSH jR, ,og har begynt på en 420 siders bok om den amerikanske borgerkrigen avOle O MOen.

Jeg har tatt ut av bokhylla min farmors utgave fra 1961. Det er en av få bøker jeg har lest mange ganger. Noe år siden sist - så jeg er klar for en ny runde.

Ja, leste den på norsk. Lånte på biblioteket. Har blitt ganske flink til å låne der i stedet for å overfylle bokhyllene mine.

Denne boka. Wow. Da jeg begynte på den trodde jeg den handla om hockey, om distrikts-Sverige og en livsstil som er i ferd med å forsvinne, om lagånd og lidenskap. For det er mye av det. Vinterlandskap, samhold, hockey. Mye av det vakre i idretten, det unike idrett har som gjør at voksne menn gråter og at barn uten framtidsutsikter tør å drømme om storhet. Men så snur det.

Hvis noen lurer hva som menes med voldtektskultur, les denne boka. Backman treffer spikeren på hodet, og du kan se at boka er skrevet i raseri. Backman ser at lagånd er noe vakkert - til det blir noe veldig stygt. Historien er langt mørkere enn hans andre bøker, kanskje er det derfor den treffer ekstra hardt.

Kanskje noe av det viktigste boka tar for seg, er spørsmålet: hva er lojalitet? Er det blind lojalitet, er det til en gruppe, er det til en person, er det til deg selv?

Gjennom hele boka hamres det inn hvor viktig Bjørnstad Hockey er for denne bygda. Den er deres stolthet, deres håp og drømmer, alt de har og alt de er. Likevel - mot slutten av boka bytter store deler av byen ut Bjørnstad med hockeyklubben i nabobyen Hed. Så enkelt var det. Så dypt stakk altså den lojaliteten. Det var bare til det å vinne de var lojale, det var til personene på ett enkelt lag, ikke til hjemstedet, ikke til klubbens historie. Ikke til det å være underdogs som har kjempet seg opp. Hele den historien var plutselig ikke så viktig likevel.

Backman vil noe med boka, han har en agenda. Han vil vise fram urettferdigheten og hykleriet i samfunnet, og hvor mye man er villige til å overse så lenge man vinner. Du merker indignasjonen hans, spesielt i passasjene der han beskriver hvordan hele byen vender seg mot Maya etter voldtekten, om avhørene hos politiet som kun handler om hvordan hun oppførte seg og hvor full hun var, hvordan de ser på henne som en forræder som ødelegger for karrieren til byens viktigste - den beste hockeyspilleren de har. Blir man ikke feminist av denne boka, blir man det aldri.

Parallellene til f. eks. Steubenville-saken er åpenbare. Og det er en kultur av berettigelse Backman vil til livs, av idrettsmedaljens bakside, en selvforherligende tanke om at man har rett på alt man vil ha i verden, med de konsekvenser det får for andre.

Backmans beste!

Takk skal du ha. Jeg kommer nok til å lese alle de du foreslo, så legger jeg dem eventuelt til i listen etterhvert.

Mange takk for et veldig flott svar! Jeg har ikke lest noen av de bøkene du foreslår, men setter dem opp på leselisten.
Synes det er litt vanskelig å forklare hvilken type bøker jeg er ute etter, men jeg vil si at et fellestrekk ved de to bøkene jeg har lagt til i listen er at bokens kapitler kan leses i vilkårlig rekkefølge, hvert kapittel kan leses uavhengig av hverandre. Begge bøkene har det til felles at det gjennomgående er det samme persongalleriet i boken. Vet ikke om du blir så mye klokere av dette svaret, synes som nevnt at det er vanskelig å finne en god beskrivelse av denne type bok som liksom hverken er roman eller novellesamling, men midt i mellom.

Kom gjerne med tips til lignende bøker (og kom gjerne også med forslag til en bedre liste-tittel).

Jeg er snart ferdig med boka Oppdagelsen av Babylon av Rannfrid Thelle. Mye som er kjent, men også en del nytt om denne byen som de fleste har hørt om.

Leste den i fjor sommer, så jeg leser den ikke på nytt nå. Men vil følge diskusjonen. Lykke til! God bok.