Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Nancy Herz, Sofia Nesrine Srour og Amina Bile har det siste året samlet inn historier fra jenter som har opplevd negativ sosial kontroll på kroppen. I Skamløs diskuterer de hvordan det er å bli konstant begrenset, korrigert og skambelagt, og deler sine egne erfaringer på veien mot skamløshet. Og sine beste hijab hacks. Herz, Srour og Bile startet bevegelsen som i media blir kalt "De skamløse jentene", og som for alvor satte negativ sosial kontroll på agendaen. For sitt arbeid har de blant annet mottatt Fritt Ords Honnør (2017). "Skamløs" stormer inn i vår tids store kulturkonflikter bevæpnet med faktakunnskap, åpenhet, fandenivoldskhet og en god porsjon humor. Det går en sang gjennom det norske samfunnet som nok ikke vil stilne med det første. Nei, sangen lyder høyere nå som vi har blitt kjent med denne trioen, som alle er levende eksempler på hvilket potensial vi alle, gutter som jenter, har til frigjøring og forvandling. Knut Hoem, NRK Jeg er så begeistret for boka «Skamløs» at jeg ikke klarer å få hendene ned. De vil være der oppe i lufta og applaudere. [...] Tv-serien «Skam» sin suksess handlet om at de satte et forstørrelsesglass på et ungdomsmiljø, og var tro mot målgruppa. Gjennom et krystallklart fokus ble serien interessant for langt flere. Slik fungerer denne boka også. Den burde leses av alle som jobber med ungdom. Det angår oss alle. Hannah Helseth, Klassekampen […] selv om det er unge muslimske kvinner som er bokas hovedmålgruppe, er denne relevant for alle som vil forstå problemene og jobbe for et bedre flerkulturelt samfunn. Erle Marie Sørheim, Dagbladet
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788205505742
EAN 9788205505742
Genre Biografisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 159
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En utrolig viktig bok. Gjennom egne historier, refleksjoner og diskusjoner setter forfatterne fokus på samfunnsstrukturer som plasserer minoritetsjenter i «glasshus». De står på arven fra 70-tallsfeministene og fra Fittstim-feministene, og de gjør det på sin måte. Det er kvinnekamp, men samtidig minoritetskamp.
Boka gir innsikt i de særskilte dilemmaene minoritetskvinner opplever. Det at de tre forfatterne har tatt forskjellige valg når det gjelder for eksempel hijab, er med å utvider diskusjonen knyttet til det og forståeleshorrisonten for oss som ikke helt vet hvordan vi skal forholde oss til slike fremmede skikker. Forfatterne ønsker at det skal bli like naturlig for dem å stå opp for en hvit kvinne, som at en hvit kvinne å stå opp for en minoritetskvinne. Og nettopp derfor er det viktig at bokas målgruppe strekker seg langt utenfor unge muslimer.
En bok å bli klok av, provosert av, til å vekke undring og beundring. Det personlige er politisk, som det ble sagt for snart et halvt århundre siden.
Forfatterne valgte å kalle boka si for Skamløs, nettopp fordi det er det de er i manges øyne. De er kvinner som tør å utfordre. Som tør å sette spørsmålstegn ved forventet oppførsel. Som tør å undre høyt over forskjellsbehandlingen av jenter og gutter. Og de er villige til å kjempe for de som ikke tør selv. Kvinnene ønsker å ta et oppgjør med synet på kvinner de forskjellige samfunnslagene har, da spesielt innvandrerkulturen.
Boka er inspirerende, informerende, gjennomtenkt og vis. Det er tre meget kloke hoder som har kokt sammen denne boka. Den er flott skrevet. Damene har flere gode tanker. Tanker som slår meg som godt gjennomtenkte og ekte.
For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Skamløs
Mange gode, korte småtekster og tankevekkende sitater.
Glitrende! Lettlest , underholdende, tankevekkende og så utrolig viktig. Burde være obligatorisk for alle som lever i et samfunn, egentlig.
En veldig bra bok om viktig tema! Go girls! Marie
Dette er absolutt nyttig lesing for meg som jobber med ungdom. Utrolig vanskelig for en vestlig mann å sette seg inn, forstå og hjelpe der hvor hjelpen trengs, ikke presse seg inn der hvor hjelpen ikke trengs eller malplassert.
Les og få opp øynene for andres problemer som ikke er som du trudde!
Boka er en veldig viktig bok hvor du møter tre sterke jenter med minoritetsbakgrunn. Nancy Herz, Sofia Nesrine Srour og Amina Bile som i media blir kalt "De skamløse jentene", har det siste året samlet inn historier fra jenter som har opplevd negativ sosial kontroll på kroppen.
I Skamløs diskuterer de hvordan det er å bli konstant begrenset, korrigert og skambelagt, og deler sine egne erfaringer på veien mot skamløshet.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHele familiens ære ligger liksom i jomfrudommen din.
Ok, så var jeg ikke helt Sana-boss, da. Jeg var ikke med på noen buss, jeg gikk ikke i russetoget, men jeg gikk i barnetoget og delte ut russekort, og jeg følte meg mer selvsikker i skolegangen ukene før 17. mai. Så kanskje en del av fasiten er å bare gi litt faen? Å gå i russebukse var min protest mot det sosiale presset, de negative normene og de systematiske begrensningene som var satt for meg som "innvandrerdritt", "muslimjævel", "hun vestlige", "vantro" og "feministjævel".
Jeg tror brødre er blant de viktigste støttespillerne der. Hvis du har en bror som på en måte skjønner at dere er like mye verdt, så kan brødre være skikkelig viktig. De kan være de som på en måte sier til foreldrene: hvorfor skal hun ikke få lov til å være med på det, eller hvorfor får jeg og ikke hun? Og det tror jeg har mye mer effekt... Jeg har en lillebror, og han kan være litt sånn. Backe meg. Og jeg tror det å kunne ha den typen relasjon er kjempeviktig, at brødre har et veldig stort ansvar. De kan være med på å normalisere det med at jentene er en likestilt del av samfunnet overfor foreldregenerasjonen.
N Vi snakker ikke om disse tingene for å kritisere eller henge ut vår egen kultur. Det vi gjør, er å ta et oppgjør med noe vi opplever som en ukultur i den kulturen. Vi snakker om det fordi vi mener at vi ikke må velge mellom å være enten-eller. Jeg tror vi kan være både-og. For meg er det viktig å kunne snakke høyt om dette og samtidig være stolt av min flerkulturelle bakgrunn og kulturen foreldrene mine kommer fra. Jeg skjønner ikke hvorfor noen mener at det er en motsetning.
Det er ikke slik at vi sier til alle at de skal skrive kronikker, det er sjukt mange jenter jeg kjenner som sier selv at de ikke ønsker å skrive kronikker under eget navn. Eller i det hele tatt. Og det er helt greit. Men dem må vi også se. De må også ha et sted å gå for å fortelle sin historie. Alle må være like mye verdt i denne debatten. Det er det dette handler om. Det handler ikke om at alle som opplever ting må ut i media og skrive og blottlegge seg for å bli tatt på alvor. Ikke i det hele tatt.
Ubalansen mellom kjønnene forklares ofte i våre miljøer med at «vi har alltid gjort det på den måten», som om det at man gjør noe galt mange nok ganger, gjør at det blir rett.
Jeg snakker om å knuse glasshus, men føler skam over å snakke om mitt eget liv. Jeg har følt skam mens jeg har skrevet denne boka. Er dette å blottlegge meg selv? «Offerrolle!», vil noen sikkert si. «PR-kåt», vil andre si. Det er ikke bare bare å ta denne debatten. Hvor mye er jeg villig til å gi av meg selv, for at andre skal tørre å snakke? Jeg er så sikker på denne saken, men jeg er ofte usikkker på hvor mye jeg klarer å ofre av mitt eget privatliv for å nå ut til de som trenger det.
Prøver på nytt med Leseutfordringen 2017. Hadde ikke tenkt å legge den ut i år, men jeg klarer på en eller annen måte og miste listen min hele tiden...