2016
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Etter å ha forlatt vår verden gjennom portene, havner Hirka i Dreysil, i de blindes verden. En verden hvor hun bare regnes som en utilstrekkelig halvblodsart. Men Hirka er også beviset på Graals virilitet, og skal lede de blindes invasjon av Ymslanda, hennes hjemland. Hun står nå overfor sitt livs vanskeligste valg. Hvem er hennes folk? Er det de blinde, eller ætlingene? Hvem skal få hennes lojalitet? Og hva veier tyngst: Blodsbånd, eller båndet til dem hun vokste opp med? For å kunne redde verden må Hirka bli alt hun har hatet og foraktet. En strateg. En kriger. En som kalkulerer med liv. Vinner av Årets bok hos ARK Vinner av Havmannprisen Vinner av Sørlandets litteraturpris Nominert til Uprisen Nominert til Bokhandlerprisen Nominert til Bokbloggerprisen Anmelderne sier: «Med Siri Pettersen og hennes «Ravneringene»-trilogi har Norge fått en fantasydronning som kan trekke sjangeren ut av nerdeloftene og inn på bestselgerarenaen, også blant voksne lesere. Den knallsterke første boka, «Odinsbarn» (2013), viste at hun hadde evnen til å pønske ut et deilig, oppslukende, episk eventyr. Bok nummer to kom med en original samtids-kobling. Nå er den tredje og siste boka her, og med den viser hun at hun også mestrer det aller viktigste: Å samle (de viktigste) trådene og dra det hele i land, med en avslutning som er det mangfoldige plottet verdig. (...) Hirka er en heltinne som vil leve lenge blant norske lesere, og trolig også internasjonale.» Marie L. Kleve, Dagbladet «Siri Pettersen viser mesterklasse.» Guri Fjeldberg, Bergens Tidende DAGBLADET 31.10.2015: Hirka er en heltinne som vil leve lenge blant norske lesere, og trolig også internasjonale. Med Siri Pettersen og hennes «Ravneringene»-trilogi har Norge fått en fantasydronning som kan trekke sjangeren ut av nerdeloftene og inn på bestselgerarenaen, også blant voksne lesere. Den knallsterke første boka, «Odinsbarn» (2013), viste at hun hadde evnen til å pønske ut et deilig, oppslukende, episk eventyr. Bok nummer to kom med en original samtids-kobling. Nå er den tredje og siste boka her, og med den viser hun at hun også mestrer det aller viktigste: Å samle (de viktigste) trådene og dra det hele i land, med en avslutning som er det mangfoldige plottet verdig. Ikke bare for ungdom Serien handler i all hovedsak om Hirka, oppvokst i en middelaldersk verden ved navn Ymslanda. Innbyggerne ligner mennesker, bortsett fra at de har hale. Alle utenom Hirka, som stammer fra et helt annet sted: Dels vår egen verden, og dels et langt mer overnaturlig og skremmende univers kalt Dreysíl. Hit kommer hun i bok nummer tre, ved hjelp av magiske portaler og en urkraft kalt «evna» (derav tittelen). Evna fløt tidligere fritt mellom universene, men nå finnes den bare i Ymslanda. For første gang tilhører Hirka en overklassefamilie, og med det kommer både fordeler og plikter. Familien har svære planer. Spørsmålet er om hun kan klare å utnytte dem til sin fordel, og samtidig finne en måte å redde sin elskede Rime, som har gjort et skjebnesvangert valg for hennes skyld. Han er seriens andre hovedperson, og er igjen i Ymslanda. Der brygger det opp til storkrig, og han befinner seg på den svakeste siden. For voksne lesere som er flasket opp på jordnær samtidsrealisme, kan dette virke en smule fjernt, jeg skjønner det. Hos yngre aldersgrupper stiller det seg noe annerledes, der har fantasy og sci fi vært mainstream i mange år. Trolig er det noe av grunnen til at Gyldendal har kalt «Ravneringene» ungdomsbøker. Men selv om hovedfigurene eri tenåra, erikke bøkene bare for ungdom. Identitetsjakt<...
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788205458680
EAN 9788205458680
Serie Ravneringene (3)
Genre Fantasy
Språk Bokmål
Sider 502
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Sørlandets litteraturpris 2016 Havmannprisen 2015
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Først og fremst, alt for kort! Litt vanskelig å kose meg så mye som jeg ville gjort ellers, når jeg vet at det er slutten på eventyret.
Jada! Alle tråder samles, de fleste mysterier oppklares, vi lærer masse nytt om både personer og verdener og jeg finner ikke en eneste klisje! Ikke mange som både tenker og skriver like godt som Siri Pettersen. Kom igjen! Skriv mer! :-)
Flott bok! <3
Jeg har skrevet om boka her
Boken "Evna" av Siri Pettersen er den siste boken i triologien om Hirka. I boken blir hun sent til en hittil ukjent verden, hvor hun må tilpasse seg omgivelsene og de som lever der. Jeg likte boken, i og med at selve historien er spennende og bra skrevet. Jeg anbefaler boken for alle som liker fantasy.
Noen har ønsket at jeg skriver oppfølgere med spoilere, men det tør jeg ikke. Selv om man markerer spoilere kan man risikere å få kjeft likevel. Dessuten foretrekker jeg å skrive bokanmeldelser om oppfølgere på helt vanlig måte som i andre bokanmeldelser, uten å røpe noe.
I 2013 møtte vi for første gang Hirka, som riktig nok som befinner seg i en helt annen tid, nemlig i norrøn tid. Hirka er i tidlig tenårene, og hun har ikke hale. I alle bøkene er hun i forskjellige verdener som jeg helst ikke vil skrive nærmere om fordi det avslører for mye for de som ikke har lest de tidligere bøkene i trilogien. Men det jeg kan si om Evna, som er den siste boka er at Hirka prøver å tilpasse seg i en verden hun ikke føler seg helt hjemme i. Så hun får testet tilpasningsevnene sine grundig denne gang. Samtidig har ikke Hirka noe valg enn å overleve den sitiuasjonen hun er i.
Endelig en forandring på standardformelen i fantasysjangeren
Dette er altså slutten på Ravneringene trilogien, og til tross for at jeg synes at den første boka, Odinsbarn er best, så er hele trilogien verdt å få med seg. Jeg bruker som regel ikke å like bøker som andre liker og omvendt. Så jeg automatisk forventet ikke at jeg ville like denne trilogien, men jeg likte den mye bedre enn forventet. Grunnene er at dette er en original fantasyserie med forfriskende nye elementer. Et lite avbrekk fra standardfantasy som man har fått de siste årene, og jeg sier ikke nei til forandringer når det gjelder litteratur. Man blir jo lei av den samme formelen, men her får man noe nytt. Det er ikke bare instalove (gutten og jenta i en bok blir hodestups forelsket i hverandre med en gang), og at de har overnaturlige evner. Ravneringene byr på mer enn det som er standardoppskriften i fantasybøker som har vært i det siste. Standardoppskrifter blir man jo etter hvert lei av.
Ikke like betatt som mange andre
Mange har blitt betatt av denne trilogien, men for meg er nok den første den beste. Bok to; Råta var grei som oppfølger og holdt på interessen til å lese tredje og siste bok; Evna. Det var ikke bokas tykkelse som trakk ned leseopplevelsen for jeg er vant til tykke bøker, men syntes bare ikke den hadde den samme gnisten som jeg vet at Siri Pettersen kan skape med språket. Men en trilogi er aldri helt jevn. Ofte har jeg opplevd at første bok har vært best, og at bok nummer to ofte har vært bare et bindeledd til bok tre og ikke noe mer enn det, og at den tredje og siste boka ikke alltid har levd opp til forventningene. Så det er ikke med Ravneringene det for første gang skjer. Jeg har aldri lest en trilogi eller en serie hvor alle bøkene har vært like bra og like jevnt.
Evna er en tykk bok med en langsom start som gjør oss kjent med omgivelsene Hirka befinner seg i og denne gang befinner hun seg i en kald verden på mange måter, både når det gjelder de hun har rundt seg og været. I tredje og siste bok står Hirka overfor en av de vanskeligste utfordringene hun noen gang har hatt. Nemlig å finne ut hvem og hvor hun tilhører; er det de blinde eller ætlingene? Hun står nå foran et vanskelig valg. Gjennom hele trilogien blir vi vitne til Hirkas store forandringer.
Det er egentlig ikke så mye mer å se om Evna i fare for å avsløre for mye. Det vil jeg helst unngå. Evna var ingen avslutningsbok som tok meg med storm, men det er vemodig å avslutte denne trilogien, men alt tar jo slutt en eller annen gang. Selv om avslutningen ikke ble så voldsom og hjemsøkende som jeg hadde håpet på, så var Evna en verdifull siste bok i en original fantasytrilogi. Første bok, Odinsbarn er selvfølgelig best, men hele trilogien er verdt å få med seg og dette er en type trilogi som passer både for ungdom og voksne.
Elsker du kvalitetsfantasy som har alt ; drama, kjærleik, snørr og tårer, spenning, er denne en must read. 'nuff said.
Eg prøvde å lese sakte. Eg prøvde å lese andre bøker. Eg prøvde å gjere andre ting. Men, no må eg berre innsjå det: eg har lest ferdig siste del av Ravneringene! For ein fantastisk trilogi! Håpar alle les den og at forfattaren har hove fullt av nye bøker til oss!
Beste fantasy serien jeg har lest på lenge!
Jeg måtte tvinge meg til å ikke lese Evna ut med en gang, så god er den!
Satt med et stort smil når jeg hadde lest ut serien. Håper det kommer mer i fremtiden :-)
Glimrende avslutning på en fantastisk trilogi
Jeg skulle ønske jeg kunne si at å finne ut av rett og galt blir enklere med årene, men sånn er det ikke. Tvert imot. jo eldre man blir, jo mer har man sett. Og jeg har sett for mye av folks feil og mangler til å tro at det er enkelt å velge riktig.
Det er ikke alt du kan helbrede. Og ikke alt som repareres blir vakrere. Av og til blir det bare ødelagt. Ingenting annet.
«Så verden vil ende? Det er det du sier?»
«Det er en god slutning,» svarte Rime.
«Ja, da er det bare én ting å gjøre.» Lindri reiste seg langsomt. Rynkene i ansiktet skar dypere. Avslørte verken i knoklene.
«Hva da?» spurte Rime.
«Lage te.»
Det var det som var problemet med folk. Alle folk, fra alle verdener. De reparerte ikke ting. De bare ødela.
Det finnes ikke noe dem. Det finnes bare folk, og folk er forskjellige.
Rettferdighet var som stein. Alle trodde den var solid. Evig og konstant. Men hun hadde sett noe annet. Den var mer en tilfeldig samling med sandkorn som hang sammen på nåde. Flyktig og foranderlig under de rette omstendighetene.
"Styrke, makt og råskap. Men tror du det er en forskjell som sss...ssitter i kroppen? [...] Nei, vi er lagd av det samme. Makten sitter i hodet. Dreyri oppfostres som overlegne, og forblir overlegne."
"Kulde? Dere tåler mer. jeg har sett det mange ganger. Skerri kan gå halvnaken i en storm!"
"Kan hende..." han så på henne. "Eller kan hende hun har blitt fortalt at hun tåler mer, siden hun ble født."
Problemet er ikke at vi har glemt. Problemet er at dere fremdeles husker.
Du har aldri blitt lært hva som er rett å gjøre. Du har blitt lært at så lenge det er du som gjør det, så er det det rette. [...] Likevel kjemper du en kamp mot deg selv, og det gjør deg til en god mann, Rime. En sterk mann. Bare sterke menn tåler å miste alt.
"Han kom med et gammelt ordtak en kveld. 'Kaniner som senest skifter pels er de som dør', sa han. De blir lysere om vinteren, ikke sant? Og dersom de er sent ute, så blir de lettere sett av rovdyr."
Han krummet ryggen. Lente seg mot henne. "Skolm sa det var sprøyt, så klart. At ny pels ikke var noen garanti for å unngå rovdyr. Så vi begynte å krangle, da. Til slutt ble vi enige om at noen kaniner blir tatt uten å ha skiftet pels. Andre blir tatt fordi de skiftet pels. Man kan ikke vite. Skjønner du?"
Hirka nikket. "Det var det jeg trodde." [...] "Jeg skjønner at det ikke spiller noen rolle hva man gjør. Man kan gjøre alt riktig, og likevel dø. Du har for eksempel skiftet pels hele ditt liv, og trodd det skulle gjøre deg tryggere. Men det har bare gjort ting verre. Kaniner dør. Uansett. Du kan like gjerne gjøre det som ligger i din natur å gjøre."
Leseutfordring for 2016 fra Pop Sugar, mest for moro skyld. Ideen var å fylle flest mulig av punktene med uleste bøker fra egen bokhylle og ønskeliste i den grad det lot seg gjøre. Jeg kom gjennom 40 av 41 bøker i 2016. Siste boken, Wonderboy, ble med meg inn i nyåret.
Takk for innspill fra andre bokelskere her inne til aktuelle bøker:)
Her kommer jeg til å fortløpende legge inn de bøkene jeg har lest i år.