1990
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ein klassikar blant nyare norske biletbøker, ei bok som aldri blir uaktuell og alltid er etterspurd - men faktisk har vore utseld ei tid. Vesle Sara leikar ved dammen saman med jamaldringen Rune. Rune druknar, og hovudtemaet i boka er det Sara opplever kring dette, sorga hennar, spørsmåla ho stiller om døden, og korleis ho klarer å leve vidare. Boka er eit ypparleg utgangspunkt for samtale med barn om død og sorg. Sidan boka kom ut første gong i 1986 er ho blitt kjend og kjær i ei rekkje land, og har har fått prestisjetunge internasjonale prisar.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 1986
Format Innbundet
ISBN13 9788252126860
EAN 9788252126860
Språk Nynorsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en bok som gjorde såpass inntrykk på meg som liten at jeg søkte den opp her da jeg ble medlem på siden i voksen alder. En utrolig trist, ja, hjerteskjærende bok om døden, vennskap, skyldfølelse, sorg og en rød vott som er alt som er igjen av et kort liv. Jeg husker også den røde votten, et eksempel på at dette virkemiddelet virkelig fungerte. En barnebok som gjør litt vondt å lese, men som tar barn på alvor.
Denne boka har gjort vanvittig inntrykk på meg. Jeg fikk for første gang høre den da jeg selv gikk i barnehagen noen år etter at den ble utgitt. Jeg husker spesielt den røde votten, selv om den ikke har noen spesiell funksjon i boka, er det på en måte den som starter hele handlinga. Jeg liker ikke lenger røde votter....
Dette er en fantastisk, men grusom, bok om døden som tema.
Den er skrevet Med perspektivet fra barnet, som dermed gjør handlingen i boka forståelig for barn (temaet i seg selv er vel kanskje ikke forståelig selv for voksne). Jeg skal selv bruke den i samling med skolestartere, og er spent på hvordan denne boka gjør inntrykk på dem.
Sitter igjen med en tåre på kinnet og en i øyekroken.
Er det heilt sikkert at eg aldri, aldri får sjå han mer? ja, det er sikkert, svarer Mamma. Men på ein måte er ikkje Rune Borte likevel, for viss vi tenkjer på han, kan vi liksom sjå han inni oss. Og då kan vi snakke til han også. Kjenner du det? Jo, Sara kan godt kjenne at ho ser Rune inni hovudet sitt. Særleg når ho knip att augene. Ho ser han smiler, og at han er akkurat slik som før. Kor bra! seier Sara glad til Mamma.
Mamma har forklart at Rune er død. Han drukna i dammen.
Kan hende han prøvde å nå tak i båten sin, og så
glei han, og klarte ikke å komme seg opp igjen.
Nå er han død.
Han kan ikke snakke mer. Ikke se eller høre.
Han kan ikke gå eller springe eller leike mer.
Ikke smile til Sara. Ikke klemme henne flere ganger.
Sara skal aldri få se Rune mer.
Fordi han er død.
Øyekroken blir våt, som regel allerede ved synet av ordene på første side. Hver gang. Noen bøker fortsetter å røre oss. Og godt er det.
Barnebøker som håndterer temaet døden. Denne er på ingen måte i prioritert rekkefølge. Alle bøkene er fine på sin måte, dette er bare en oppramsing. Jeg vil legge til bøker fortløpende.
Ei foreløpig liste over hva jeg har lest i 2012. Det er ikke så mye å skryte av foreløpig. Men lista vil bli oppdatert fortløpende.
Bøker som har gjort et sterkt inntrykk på meg, i positiv forstand.