Bokelskere.no

Min absolutte favoritt da jeg var omkring åtte år. Det var noe med stilen i den og illustrasjonene som vekket interessen. Har alltid likt tv-serien som ble vist på begynnelsen av 90-tallet, men det var bøkene som virkelig fikk om øynene for denne herlige dalen og dens innbyggere :)

Den første boken jeg leste selv, og enda synes jeg at den er tidløs og kreativ i måten den snur opp ned på hvordan vi ser verden.

Likte alle Mummibøkene, men det var især denne og Trollmannens hatt jeg likte best som barn :)

Leste denne om og om igjen. Syntes det var en artig ide at en gris skulle prøve seg som "gjeterhund", og i tillegg gjøre dette på sin egen mer diplomatiske måte.

En veldig spennende historie basert på samiske myter om Stallo (ikke så ulik det norske trollet) og naturfenomener, som nordlyset. Elsket illustrasjonene i boken :)

Husker at denne gjorde dypt inntrykk første gangen jeg leste den som tolvåring, og fikk meg til å tenke over hvordan vi som mennesker utnytter dyrene på godt og vondt.

Husker at jeg kunne bruke timer på å bare sitte og bla i den, lese om katteraser og kattestell osv.

Leste den først selv i tenårene, men husker at den ble lest til oss på barneskolen. Handlingens hovedpersoner var veldig lette å identifisere seg med, og den verdenen den beskrev var også i samsvar med ting man ellers hørte om lokalhistorie.

Også blant de første bøkene jeg leste selv. Igjen tror jeg bildene i den hadde en del å si, men husker at jeg likte historien. Ved gjenlesninger ser jeg også at det taas opp interessante temaer i historien.

Av en eller annen grunn husker jeg ikke hva jeg tenkte om denne boken, eller om jeg tenkte noe i det hele tatt. Men jeg husker at jeg elsket karakterene og bildene:)

Spennende og fargerik historie, med en artig tittel :) Husker at den handlet om en heks og en trollmann som skulle brygge en nyttårspunsj som skulle oppfylle det motsatte av det de ønsket seg. Slik at ingen skulle kunne mistenke dem for noe når ting hendte på nyttårsaften. "Heltene" i historien er deres egne kjæledyr, en katt og en ravn. Veldig underholdene fortelling :)

Begynte å lese denne som følge av at BBCs tv-serieversjon av historien ble vist på julemorgen. Leste hele serien, men det var især denne jeg likte.

Interessant og fengende innføring i Tove Janssons liv for den yngre leseren. Sammen med Mummibøkene leste jeg denne også igjen og igjen.

Kan ikke huske nøyaktig når jeg leste den, men jeg husker at historien fascinerte meg, kanskje mest av alt pågrunn av karakterene og noe av undringen i historien.

Leste denne etter at tv-serien ble vist, og igjen mistenker jeg at det var de stemningsbeskrivende bildene som fanget min oppmerksomhet.

Også en bok som ble lest på skolen. Noe av det morsomste jeg leste, husker at jeg lo høyt av språkbruken til forfatteren :)

Som barn elsket jeg dinosaurer og syntes det var skikkelig trist at de hadde dødd ut. Så denne boken var midt i blinken i måten den beskrev en annerledes verden hvor mennesker og dinosaurer levde sammen. Hvor realistisk det er kan sikkert diskuteres, men en bra bok på alle måter :)

Elsket det absurde i denne boken, hvor Klaus Hagerup i Lewis Carrols ånd beskriver en handling som ikke er så ulik den originale historien, men har egne vrier. Og i tillegg likte jeg hvordan forfatteren beskrev det levende forholdet hovedpersonen hadde til bøker.

Mange historier inne i en historie, med flere slektsledd. Dessverre husker jeg ikke så mye mer, bortsett fra at det var veldig spennende. Kanskje på tide å gjenlese denne.

Denne husker jeg av en eller annen grunn mer av. Så har det kanskje noe å si at jeg leste den som tolvåring. Handlingen er satt opp som et eventyr, men er samtidig på et mye dypere plan, f.eks. forholdet mellom kongen, dronningen og barna deres gjenspeiler kanskje mer dagens familieforhold. I tillegg tar den opp hvordan prinsen vokser opp og observerer ting uten å forstå, og gradvis blir klar over familiehemmeligheter. Husker at perspektivet forvirret meg litt til tider, men ellers likte jeg historien.

Det var en tid da det var veldig interessant å plante og eksperimentere med frø, og på barneskolen hadde man fortsatt nok av tid til det. Veldig kreativ og inspirerende bok for unger og voksne med begynnende grønnefingre.

Leste denne mens jeg ventet på den femte Harry Potter-boken. Philip Newth beskriver en verden som ligner Harry Potter-universet på mange vis, men han gjør det på sin egen måte, og historien er likevel veldig spennende.

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest og bladd i denne opp igjennom årene. En fin samling og innføring i Mummiserien, og det som er spesielt fint er det at det er tatt med utdrag fra tegneserier, oppskrifter og sanger som ikke har vært oversatt til norsk. Ok, tegneseriene er oversatt ganske nylig, men likevel. Også er det fint at alle bildebøkene også er tatt med, i tillegg til utdragene fra romanene og novellene.

Husker at jeg ble veldig revet med da jeg leste denne i en alder av 11-12 år, især av den første delen som bygger mer på spenning. Men andre del går i mer psykologiske dybder med at Bastian leter etter sin "sanne vilje". Likevel likte jeg boken som helhet, og lenge har det vært en bok jeg gjerne leser igjen.

Enda en av de første bøkene jeg leste selv. Husker at jeg nesten gråt da jeg leste denne, fordi jeg ble så rørt over hvordan alle ville hjelpe prins Mio, og jeg elsket bildene og selve klangen i språket til Lindgren.

Brukte flere måneder på å lese denne og Ringenes herre da jeg var 11 år. Det tok sin tid, men det var vel verdt det:)

Begynte å lese denne fordi jeg ble nysgjerrig på alt oppstyret rundt den. Men det var ikke før tredje bok at jeg virkelig ble grepet, og etter det gjenleste jeg bok 1-4 på norsk og engelsk mens jeg ventet på nyeste bok. Man kan si hva man vil om denne serien, men det var nettopp den som fikk meg interessert i engelsk på grunn av ordlekene forfatteren bruker. Det var også etter Harry Potter at jeg begynte å øke mengen og variasjonen på det jeg leste.

Husker at jeg ble helt bergtatt av denne historien da jeg var åtte år, karakterene, språket, stedene og de sterke temaene som Lindgren tar opp om liv og død. Jeg gråt da jeg leste den. I årevis var det favorittboken min.

Lånte denne om og om igjen på biblioteket, selv før jeg lærte å lese. Elsket bildene, kunne sitte å drømme meg bort i timevis i bildene og se for meg hvordan jorden en gang så ut.

Vet at kunnskapen i den sikkert er utdatert, men skulle ønske jeg fant den igjen.

Enda en bok fra tidlig barneskolen. En artig historie om en gutt som opplever mange merkelige ting på grunn av et navn han overtok av en venn. I tillegg så er det fokus på dinosaurer i handlingen, noe som passet perfekt for åtteåringen som selv ønsket seg en dinosaur ...

Enda en veldig kreativ bok om hva unger kan finne på ute og inne, og temaene er inndelt etter årstider, samtidig som en lærer om planter, dyr og kulturhistorie. Bildene er også utrolig inspirerende:) Det er så man riktig får lyst til å sette seg ned og lage noe. Pleide selv å bla igjennom den flere ganger for å få ideer, og for å beundre illustrasjonene. Det er noe med detaljene slik at man stadig oppdager noe nytt.

Det var en sommerferie jeg hadde veldig god tid, og da bestemte jeg meg for å pløye meg gjennom Ringenes herre siden jeg nylig hadde lest Hobbiten av samme forfatter. I lang tid levde jeg i Midgard sammen med karakterene og delte gleder og sorger med dem. Husker at jeg gråt og lo mens jeg leste boken, og var nesten lei meg da jeg hadde lest den ut.

En fengende historie om to hunder og en katt som prøver å finne veien hjem. Det interessante er at de personifiseres ikke, men beskrives istedet mer realistisk.

Husker handlingen som veldig underholdene og lett å kjenne seg igjen i.

Nå leste jeg denne i tenårene, men den fikk meg til å få et nytt syn på insekter, og det er en av de bøkene jeg skulle ønske at jeg hadde lest da jeg var liten. For bildene er veldig fine, og insektene beskrives på en slik levende måte at man ikke kan la være å bli fascinert av dem.

Det var denne boken som fikk meg interessert i bildene til Claude Monet. Som alle andre bøker av disse forfatterne så er det en veldig levende historie, samtidig så lærer man og vil vite mer.

Elsket disse russiske eventyrene som både er så like og ulike den kjente eventyrtradisjonen. Jeg elsker også måten russerne illustrerer historiene på.

Enda en bok jeg ikke har funnet igjen ...

Det surrealistiske i historien fascinerte meg veldig som barn, i tillegg til hvordan illustrasjonene til tider er en aktiv del av handlingen.

Kan ikke huske så mye, annet enn at den handler om to indiske barn, hvor broren er hovedpersonen og den som leter etter en medisin til søsterens øyensykdom. Og underveis så opplever de mye forskjellig. Husker at de indiske omgivelsene interesserte meg.

Enda en av favorittbøkene, som jeg faktisk leste før "Den hemmelige hagen" og "En liten prinsesse". Husker at den gjorde stort inntrykk, isært hvordan den lille gutten uten å vite det får sin rike bestefar til å revurdere sine verdier og utvikle seg til et bedre menneske.

Kan ikke huske om jeg leste den selv eller ikke, men jeg elsket omgivelsene der Heidi vokser opp og verdien av familie og det være ute i naturen.