Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Annie og Duncan er i et forhold, men Duncan er besatt av Tucker Crowe, en singer-songwriter som sluttet å lage musikk for mange år siden. Annie begynner å lure på om hun har kastet bort femten år av livet sitt.
Omtale fra forlaget
Annie har investert femten år i trygge, men lett tvangsnevrotiske Duncan. Nå er tiden inne for å gå videre i livet. Men Annie bor i en kjedelig, liten by på Englands grå østkyst, og er det da mulig å finne den store kjærligheten? Eller skal hun følge hjertet og satse på Tucker, en tilbaketrukket amerikansk rockestjerne som stadig sender henne e-poster og gir henne gode råd? Men det er flere hindringer i veien mellom Annie og muligheten for å finne lykken. Og det dreier seg om hva menn og kvinner vil og ikke vil for å oppnå kjærligheten ... "Juliet, Naked" er en klassisk Hornby på sitt beste.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788203212956
EAN 9788203212956
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Sider 298
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Underholdningslitteratur blir ikke bedre enn dette! Med denne boka vendte Nick Hornby tilbake til terrenget fra High fidelity: Kjærlighetens kår blant ca. 40 år gamle musikknerder. Hovedpersonen Annie bor sammen med Duncan i et urkjedelig samliv, hvor mye av tiden går med til å pleie hans sterke interesse for en obskur rockmusiker som har gått under jorden.
Historien føles som et filmmanus (og boka har blitt filmatisert), og veldig strenge lesere vil sikkert rynke på nesa over vendingene den tar. Men blås i det. Hornby lodder ikke så veldig dypt, men har fine persontegninger og gode grublerier, og romanen understreker noen evige sannheter som kynikere kaller klisjeer: Følg hjertet! Lytt til din indre stemme! Grip dagen! Gjør alle de tre tingene, folkens, og les denne boka i tillegg.
Jeg har skrevet litt om boka (og om Hornby generelt) i bloggen min
Jeg blir litt trett av 40-åringer som aldri fant veien ut av gutterommet. Nå skal Hornby få hvile litt - med mindre han lirer av seg ei glimrende fotballbok...
Hun lurte på hvorfor noen gadd å skrive slikt, men "Hvorfor gidder dere?" var et spørsmål man nesten aldri kunne stille om noe som helst på Internett, for da ville hele greia skrumpe inn til ingenting, som sukkerspinn.
Folk undervurderte tankens hastighet. Det var mulig å dekke omtrent hver eneste større hendelse gjennom et helt liv i løpet av en opptreden fra et gjennomsnittlig barband.
'Well,' said Annie, 'you can never go wrong not doing something. It's only when you do things that you get into trouble.' 'I suppose so,' said Kath. 'But now what?' 'What do you mean?' 'I mean, I'm seventy-seven and I never got into any trouble. So now what? Have you got a medal for me? You're a museum director. Write to the Queen and tell her. Otherwise it was all a bloody waste of time, wasn't it?'
Han hadde aldri kjent kribling, på samme måte som to tilstøtende brikker i et puslespill aldri kjente kribling, så vidt han kunne forstå. Hvis man som et utgangspunkt for diskusjon tenkte seg at puslespillbrikkene hadde tanker og følelser, da var det mulig å tenke seg at de sa til hverandre: "Jeg blir her. Hvor skulle jeg ellers dra?" Og hvis en ny puslespillbrikke dukket opp og fristet med sine inn- og utskjæringer i et forsøk på å lokke en av brikkene på avveier, ville det være lett å unngå å falle i fristelse. "Hør nå," ville gjenstanden for forførerens beundring si. "Du er en bit av en telefonkiosk, og jeg er ansiktet til Maria Stuart. Vi ville rett og slett se rare ut sammen." Ferdig med dét.
"Lyst til å komme ned til oss igjen?"
"Nei."
"Det blir lettere hvis vi kan snakke sammen alle tre."
"Jeg vet hva dere vil snakke om."
"Hva da?"
""Mamma og pappa har problemer, så vi kommer til å flytte fra hverandre. Men det betyr ikke at vi ikke er glad i deg, bla bla bla." Sånn. Nå behøver jeg ikke komme ned."
Herregud, tenkte Tucker. Seks år gamle unger, og så er de allerede i stand til å parodiere det ekteskapelige sammenbruddets språk.
He flicked through the index file of his sexual relationships, much of which consisted of blank cards kept at the back.
He`d spent a lot of time doing nothing, but the trick to doing nothing, as far as he was concerned, anyway, was not to think while you are doing it.
De hadde barn disse folka. Det var derfor de holdt det ut. Erkjennelsen steg langsomt opp gjennom ginen hun hadde drukket, og så litt raskere gjennom pilsen som lå over ginen, og bitteren som lå over pilsen igjen - den økte hastigheten skyldtes vel alle boblene, kanskje. Det var jo derfor hun selv ville ha barn. Klisjeen var at barna var fremtiden, men det var ikke poenget: Barna var den ureflekterte, aktive nåtiden. De var ikke nostalgiske, for det var ikke mulig for dem, og de forsinket nostalgiens fremvekst hos foreldrene. Selv om de ble syke eller ble mobbet eller heroinavhengige eller gravide, eksisterte de i øyeblikket, og hun ville være der sammen med dem. Hun ville bekymre seg halvt i hjel om skole og mobbing og narkotika.
Dette gikk ikke bra. Hun snakket til ham som om hun var moren hans - hvis han hadde vært født i Yorkshire eller Lancashire i 1950-årene, altså, hos foreldre som drev pensjonat. Hun kunne praktisk talt høre den nakne linoleumen og den kokte leveren i sin egen stemme.
Natalie's husband did something... Actually, he had no real idea what he did. He could remember that it was something he disapproved of, or had belittled, anyway, so he probably did something that involved going to meetings, possibly while wearing a suit.
bøker som har stått i bokhylla mi i tusen år uten å bli bladd i. ever.
(jeg prøver å bli økonomisk ansvarlig og bruke mindre penger på bøker men hvis jeg leser alle de uleste bøkene mine så får jeg en unnskyldning til å kjøpe flere ok.)