Ingen hylle
Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ti år gammel var forfatteren et oppvakt barn med ei strålende framtid. Tolv år gammel skar hun opp leggene i jentegarderoben. Studietiden var preget av depresjon, rusmisbruk, selvmordsforsøk og innleggelser før hun fikk begynne med Prozac, som kombinert med andre medikamenter har virket sporadisk. Her forteller hun om ei ung kvinnes mørke uforsonlige følelsesliv og gir stemme til en hel generasjon av tilsynelatende vellykkete unge kvinner som lider av depresjon og desperasjon.
Omtale fra forlaget
Ti år gammel var Elizabeth Wurtzel et svært oppvakt og strålende barn med en lovende fremtid. Tolv år gammel skar hun opp leggene i jentegarderoben og lyttet til Velvet Underground. Studietiden var preget av depresjon, rusmisbruk, selvmordsforsøk og innleggelser før hun langt om lenge fikk begynne med Prozac, også kalt lykkepillen, kombinert med andre medikamenter som alle har virket sporadisk.
Prozac Nation er en sterk, hjerteskjærende, og ofte svært morsom beretning om en ung kvinnes mørke uforsonlige følelsesliv. Med stor selvinnsikt, ironi og trassig selvoppholdelsesdrift gir Elizabeth Wurtzel her stemme til en hel generasjon tilsynelatende vellykkete unge kvinner som lider av depresjon og desperasjon.
Elizabeth Wurtzel har også skrevet: BITCH. En hyllest til brysomme kvinner og Smarte råd til smarte jenter.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788203224737
EAN 9788203224737
Omtalt sted USA
Omtalt person Elizabeth Wurtzel
Språk Bokmål
Sider 333
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOne of the terrible fallacies of contemporary psychotherapy is that if people would just say how they felt, a lot of problems could be solved.
That's the thing about depression: A human being can survive almost anything, as long as she sees the end in sight. But depression is so insidious, and it compounds daily, that it's impossible to ever see the end. The fog is like a cage without a key.”
And the scariest part is that if you ask anyone in the throes of depression how he got there, to pin down the turning pont, he'll never know. There is a classic moment in The Sun Also Rises when someone asks Mike Campbell how he went bankrupt, and all he can say in response is, "Gradually and then suddenly." When someone asks how I lost my mind, that is all I can say too.
Jeg vil forklare hvor utmattet jeg er. Selv i mine drømmer.
Hvordan jeg våkner opp sliten. Hvordan jeg blir druknet av en slags svart bølge.
Å dele barn med et menneske du har begynt å forakte, må være nesten som å komme ut for en bilulykke og så bli tvunget til å bruke resten av livet til å besøke den lamme i den andre bilen.
But I can't pull myself away from a nagging suspicion that it just can't be this simple. What I mean is this: Prozac has rather minimal side effects, the lithium has a few more, but basically the pair keep me functioning as a sane human being, at least most of the time. And I can't help feeling that anything that works so effectivly, that's so tranformative, has got to be hurting me at another end, maybe sometime further down the road.
There was no way I could have explained my chronic moroseness to the head counselor, no way I could tell her how I had already alienated most of my bunkmates- who were themselves into Donna Summer and Sister Sledge and arguing over who got to be John Travolta and who got to be Olivia Newton-John in their lip-sync renditions of Grease- by playing Velvet Underground on my crappy little tape recorder late into the night. How could they possibly understand why it made no sense to me to listen to disco music and dance around the cabin when I could lie on the concrete floor with just the single bulb of bathroom light while Lou Reed's voice would lure me into a life of nihilism?
Vi dro til Alaska og frøs ihjel.
Bøker som omhandler psykisk helse:
Selvmord, Psykiatri, Psykoser, Tvangstanker, Schizofreni, Angst, Selvskading, Spiseforstyrrelser, ADHD, Rus, Ungdom, Voksne, Barn, Pårørende, Dissosiativ lidelse, Alkohol, Mani, Depresjon, osv
Emosjonelle bøker, med karakterar som legg ut på vandring inn i ukjend terreng, ofte etter ei slags krise.
Dette er en liste over bøker jeg har lest, og sett filmatisert.