Timene

av (forfatter) og Anne Elligers (oversetter).

Cappelen 2003 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.63 (46 terningkast.)

239 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Romanen er en hyllest til Virginia Woolf. Cunningham vever Woolfs historie sammen med historiene til to andre kvinner. En dag i 1923 våkner Virginia Woolf av en drøm som vil lede til romanen Mrs. Dalloway. I nåtida planlegger Clarissa et selskap i Greenwich Village for sin eldste kjærlighet, en poet som er døende av AIDS og i 1949 i Los Angeles forbereder den gravide Laura Brown ektemannens bursdag, men hun klarer ikke å stoppe å lese Woolf. Kvinnene er lenket sammen av romanen fra 1925 og av de verdifulle øyeblikkene av muligheter som de alle kommer tilbake til.

Omtale fra forlaget

Timene er en bok som kan leses som en slags hyllest til Virginia Wolf. Den handler om tre kvinner, tre liv. Clarissa Vaughan bor i dagens New York, hun planlegger en fest for sin beste venn, Richard. Richard er bifil, og har i perioder vært Clarissas elsker. Han har vunnet en litterær pris og det skal feires om aftenen. Richard selv er svært syk, og lar Clarissa ta seg av forberedelsene. Akkurat som Mrs. Dalloway går hun ut for å kjøpe blomster og planlegge selskapet. Mrs. Dalloway er faktisk Richards klengenavn på henne.

Laura Brown er den perfekte husmor i den Los Angeles på femtitallet. Problemet er bare at idyllen kveler henne. Den legger seg som en seig hinne mellom henne og verden, mellom henne og familien. Alt hun vil er å lese. Livet fins bare på boksidene, og det går så langt at hun tar inn på hotell for i smug å lese bøker. Virginia Wolf er den tredje kvinnen vi følger. Hun er i ferd med å skrive den romanen hun siden skal bli kjent for, Mrs. Dalloway.

De tre kvinnenes liv og historier veves sammen til et finmasket nett av levd liv og følelser. Karakteristisk for boka er det poetiske språket. Det er lett og yndefullt og på samme måte som selve historien har det flere lag. Boka har blitt en fantastisk suksess. Den er solgt til en lang rekke land. Cunningham fikk Pulitzerprisen for denne romanen, filmen er rett rundt hjørnet.

Orig.tittel: The Hours
Oversatt av Anne Elligers


Les utdrag fra boken



Anmeldelser:
«Kort sagt - en original "kopi" med en total språklig tilstedeværelse og en overraskende og sjeldent elegant avslutning der de tre skjebnene veves inn i hverandre. Ei bok som anbefales på det varmeste.»
Cathrine Krøger, Dagbladet
Les hele anmeldelsen

«I tillegg til å gi oss en flott historie med overraskende vendinger, kaster "Timene" lys over og beriker lesningen av Virginia Woolf (...) Ikke bare jeg synes det er et kunstykke, Michael Cunningham kan bade seg i annerkjennelse for "Timene". Han har fått nesten utelukkende gode kritikker»
Tiril Broch Aakre, Klassekampen

«Timene er en roman full av sensualitet og poesi (...) Det er bare å utstyre seg med lommetørkle når filmen har premiere til høsten»
Tone Solberg, Dagens Næringsliv

«Dette er en genistrek av en bok (...) Cunningham skriver med den samme intensiteten, sensibiliteten og språklige skjønnheten som karakteriserer Mrs Dalloway»
Maya Troberg, ELLE




Bokdetaljer

Forlag Cappelen

Utgivelsesår 2003

Format Heftet

ISBN13 9788202213640

EAN 9788202213640

Serie Cappelens utvalgte billigbøker

Omtalt person Virginia Woolf

Språk Bokmål

Sider 221

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Pulitzer-prisen, fiction 1999

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

9 19 11 6 1 0

Bokomtaler

Romanen Timene av den amerikanske forfatteren Michael Cunningham ble utgitt i 1988. Utdrag fra bokomtalen her hos Cappelen Damm som har utgitt romanen på norsk, første gang i 2003:

«Timene er en bok som kan leses som en slags hyllest til Virginia Woolf. Den handler om tre kvinner, tre liv. Clarissa Vaughan bor i dagens New York, hun planlegger en fest for sin beste venn, Richard. Richard er bifil, og har i perioder vært Clarissas elsker. Han har vunnet en litterær pris og det skal feires om aftenen. Richard selv er svært syk, og lar Clarissa ta seg av forberedelsene. Akkurat som Mrs. Dalloway går hun ut for å kjøpe blomster og planlegge selskapet. Mrs. Dalloway er faktisk Richards klengenavn på henne.

Laura Brown er den perfekte husmor i den Los Angeles på femtitallet. Problemet er bare at idyllen kveler henne. Den legger seg som en seig hinne mellom henne og verden, mellom henne og familien. Alt hun vil er å lese. Livet fins bare på boksidene, og det går så langt at hun tar inn på hotell for i smug å lese bøker.

Virginia Woolf er den tredje kvinnen vi følger. Hun er i ferd med å skrive den romanen hun siden skal bli kjent for, Mrs. Dalloway.»

Hovedårsaken til at jeg lånte romanen av biblioteket og nå har lest den, er at den omtales i boken jeg skrev om i innlegget:

Biografi: Doris Lessing En litterær forfølgelse av Elisabeth Beanca Halvorsen

Timene er filmatisert (2002) med Nicole Kidman i rollen som Virginia Woolf, Julianne Moore som Laura Brown og Meryl Streep som Clarissa Vaughan. Filmen ble Oscarnominert i ni kategorier. Nicole Kidman vant Oscar i kategorien «Beste kvinnelige hovedrolle». Jeg har ikke sett filmen, men vurderer å se den. Det samme gjelder å lese romanen Mrs. Dalloway av Virginia Woolf. Romanen står i bokhyllen og jeg har startet å lese den flere ganger og ikke funnet kjemien. Jeg mangler sympati hovedpersonen slik hun blir fremstilt i begynnelsen av romanen. Mulig jeg nå har fått et bedre grunnlag for å lese den.

I biografien til Elisabeth Beanca Halvorsen fremgår det at Timene er basert på novellen Til værelse nitten av Doris Lessing. Doris Lessing var ikke imponert over hvordan Virgina Woolf er fremstilt i filmen;

«... The Hours framstiller Woolf på en måte som hennes samtidige vel måtte ha undret seg over? Hun er selve bildet på en følsom og lidende kvinnelig romanforfatter. Hvor er den skadefro, ondskapsfulle og vittige damen faktisk var? Og fæl i kjeften også, dog med en overklasseaksent. (...) Herregud som den kvinnen nøt livet når hun ikke var syk; likte fester, vennene sine, pikniker, ekskursjoner, utflukter. Å, som vi elsker kvinnelige ofre, å, som vi elsker dem. (Time Bites, «Carlyle's House»:23)

Romanens prolog starter slik:

«Hun skynder seg ut av huset, i en kåpe som er for varm for årstiden. Det er i 1941. Enda en krig er begynt. Hun har lagt igjen et brev til Leonard, og ett til Vanessa. Hun går målbevisst mot elven, sikker på hva hun skal gjøre, men selv nå blir hun nesten distrahert ved synet av sanddynene, kirken og en håndfull sauer, hvitglødende, med et svakt islett av svovelgult, som beiter under en mørknende himmel. Hun stanser og ser på sauene og himmelen, så går hun videre. Stemmene mumler bak henne; bombefly durer over himmelen, skjønt hun ser etter flyene og ikke kan skjelne dem.«

Det er Virgina Woolf som er på vei for å drukne seg. Under kilder skriver Michael Cunningham at når det gjelder personer som faktisk har levd, som Virginia Woolf, har han i boken forsøkt å gjengi de ytre omstendigheter så riktig som mulig, slik de ville ha vært på en dag han har diktet for dem i 1923.

Det er språket i denne romanen på 218 sider som jeg liker best. Språket gjør den tidløs.

«Hun blir fort raskt av gårde med strømmen. Det ser ut som om hun flyr, en fantastisk figur med utstrakte armer og flommende hår, med pelskåpen bølgende etter seg. Hun seiler tungt gjennom strimer av brunt, kornet lys. Hun driver ikke langt. Føttene hennes (skoene er borte) støter av og til mot bunnen, og da velter de opp trege mudderskyer, fulle av bladskjeletters svarte silhuetter, som blir stående så å si stille i vannet etter at hun har drevet videre ut av syne. Strimer av grønnsvarte vannplanter henger seg fast i håret hennes og i pelskåpen, og en stund blir øynene hennes blindet av en stor floke, som omsider løsner og driver videre, snor seg sammen og loser seg opp og floker seg igjen.»

I kapittel etter kapittel følger vi de tre kvinnene en dag i deres liv. Til slutt veves historiene sammen. Her er begynnelsen på de tre første kapitlene:

Clarissa Vaughan:

«Og så må hun kjøpe blomster. Clarissa later som om hun er oppgitt (selv om hun elsker å gå slike ærender), lar Sally gjøre rent på badet og løper ut, idet hun lover å være tilbake om en halvtime.

Det er i New York City. Det er i slutten av det tyvende århundre.

Ytterdøren åpner seg mot en junimorgen så fin og nyvasket at Clarissa stanser på terskelen som hun ville ha stanset ved kanten av et svømmebasseng for å se det turkisblå vannet skvulpe mot flisene, de flytende nettene av sol sitre i de blå dybdene. Som om hun sto ved kanten av et svømmebasseng og nølte et øyeblikk for stupet, det raske kuldegrøsset, sjokket ved å kaste seg ut i det. New York med sitt lurveleven og sin barske brune løslitthet, sitt bunnløse forfall, frembringer alltid noen slike sommermorgener som denne; morgener som overalt viser tegn på en livsvilje så besluttsom at det nesten er komisk, lik en tegneseriefigur som blir utsatt for de grusomste avstraffelser i det uendelige og alltid kommer fra det uten en skramme, klar til å ta imot mer.»

Virgina Woolf:

«Mrs. Dalloway sa et eller annet (hva?), og ordnet med blomstene selv.

Det er i en av Londons forsteder. Det er i 1923.

Virginia våkner. Dette kunne være en annen måte å begynne på, javisst; med Clarissa som skal ut og kjøpe blomster en dag i juni, i stedet for marsjerende soldater på vei til kransnedleggelsen i Whitehall. Men er det den riktige begynnelsen? Er den litt for hverdagslig? Virginia ligger stille i sengen, og søvnen faller over henne igjen så fort at hun overhodet ikke er seg bevisst at hun sovner igjen. Det er som om hun plutselig ikke er i sengen sin, men i en park; en park som er utrolig grønn, grønnere enn grønnest - en platonisk visjon av en park, på samme tid velkjent og hemmelighetsfull, som antyder på parkers vis at mens den gamle kvinnen med sjalet slumrer på tremmebenken, er det noe levende og eldgammelt, hverken vennlig eller uvennlig, bare triumferende i sin kontinuitet, som knytter sammen den grønne verden av åkrer og enger, skoger og parker. Virginia beveger seg gjennom parken uten egentlig å gå; hun svever gjennom den, en sansende fjær, ulegemliggjort. Parken åpenbarer sine blomsterbed for henne, liljer og pioner, grusganger kantet med kremgule roser. En ung pike av sten, polert av vær og vind, står ved randen av et klart basseng og ser drømmende ned i vannet . Virginia beveger seg gjennom parken som drevet frem av en luftpute; hun begynner å forstå at under denne parken ligger en annen park, en underjordisk park, mer vidunderlig og skremmende enn denne; den er roten som disse plenene og trærne vokser opp av. Den er parkens egentlige vesen, og den er ikke noe så enkelt som vakker. Hun kan se mennesker nå: en kinesisk mann som bøyer ned for å ta opp noe fra gresset, en liten pike som venter. Lenger fremme, på en runding av nyspådd jord, står en kvinne og synger.

Virginia våkner igjen. Hun er her, i soveværelset sitt Hogarth House.»

Laura Brown

««Mrs. Dalloway sa at hun ville kjøpe blomstene selv.
For Lucy hadde nok å styre med. Dørene skulle løftes av hengslene; Rumpelmayers folk var ventende. Og, tenkte Clarissa Dalloway, for en morgen - frisk som bestilt til barn på en badestrand.»»

Det er i Los Angeles. Det er i 1949.

Laura Brown forsøker å fortape seg. Nei, det er ikke akkurat det - hun forsøker å bevare seg selv ved å få adgang til en parallell verden. Hun legger boken med de åpne sidene mot brystet. Soveværelset hennes (nei, deres) føles allerede mer intenst bebodd, mer virkelig, fordi en person ved navn Mrs. Dalloway er på vei ut for å kjøpe blomster. Laura ser på klokken på nattbordet. Den er over syv alt. Hvorfor kjøpte hun denne klokken, denne heslige gjenstanden med kvadratisk grønn tallskive i en rektangulær sort bakelittsarkofag - hvordan i all verden kunne hun synes at den var fiks? Hun burde ikke tillate seg å lese på sengen, ikke i dag av alle dager; ikke på Dans fødselsdag. Hun burde ha stått opp, dusjet og kledd på seg og laget frokost til Dan og Richie. Hun kan høre dem nede, mannen hennes lager frokost selv, tar seg av Richie. Det var der hun burde være, ikke sant? Hun burde stå ved komfyren i den nye morgenkjolen sin, full av enkel småprat.»

Omtalen er kopiert fra dette innlegget på bloggen min

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Hun ser på rosene. Tvinger de barn til å plukke dem? Kommer hele familier ut på markene før daggry og står bøyd over buskene dagen lang, med verkende rygger og blødende fingre fulle av torner?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Liste over bøker hvor handlingen er lagt til tiden da menn var menn, og kvinner var til pynt(??)... Uansett, jeg elsker bøker og filmer fra 40-60 tallet. Verden i disse bøkene er både gjenkjennlige og noen ganger...heldigvis ikke. Dette er først og fremst bøker som er GODE. Har bare lagt merke til at jeg ofte velger bøker fra denne perioden. NOEN SOM FORSLAG PÅ ANDRE??


Godt sagt! (9) Varsle Svar

I det siste har jeg begynt å lese mange av bøkene bak filmer. mer eller mindre bevisst. Noen av bøkene leste jeg før jeg så filmen, andre etter. Noen visste jeg ikke at fantes som film en gang.

Her er de "bøkene bak filmen" jeg har lest/leser til nå. Har du andre tips til bøker bak filmer? Hva likte du best - bok eller film?


Godt sagt! (7) Varsle Svar

Dette er en liste over bøker jeg har lest, og sett filmatisert.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bøker der hele handlingen er lagt til en dag


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Havet" av John Banville
  • "Bølgene" av Virginia Woolf
  • "Kjærlighet ved første blikk" av Ian McEwan
  • "Venusdeltaet" av Anaïs Nin
  • "Orlando - en biografi" av Virginia Woolf
  • "Det røde rommet" av August Strindberg
  • "Påskeparaden" av Richard Yates
  • "Hva skjedde med Esme Lennox?" av Maggie O'Farrell
  • "Ikke bare appelsiner" av Jeanette Winterson
  • "Sementhagen" av Ian McEwan
  • "Den engelske pasient" av Michael Ondaatje
  • "Et rom med utsikt" av E.M. Forster
Alle bokanbefalinger for dette verket