Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Klein viser hvordan merker er til stede over alt, ikke bare i media og på gata, men i økende grad også på skolene. De multinasjonale selskapene hevder at de støtter mangfoldet, men Klein viser hvor enkelt det er for store kjeder å sensurere innholdet i f.eks. videoer. Klein ser også på arbeiderne som holder disse selskapene i gang, men som sjelden får del i suksessen og utbyttet. Hun viser videre hvordan bruken av vikarer og korttidsansatte undergraver mulighetene til å organisere arbeiderne, samtidig som denne typen ansatte ikke får del i de samme godene som de fast ansatte gjør. Boka viser hva den globale økonomien har gitt oss, og beskriver hva som nå blir gjort for å stoppe den. Har register.
Omtale fra forlaget
I No Logo avdekker Naomi Klein sviket mot informasjonsalderens sentrale løfter: valg, interaktivitet og økt frihet. Boka er på en gang kulturell analyse, politisk manifest, sosiologisk avhandling og designhistorie. På en levende måte fremstiller Naomi Klein den økende aktivistiske motstanden mot globaliseringen. Hun forklarer hvorfor noen av de mest berømte merkene plutselig befinner seg i feil ende av en sprayboks, en hackeoperasjon, eller en internasjonal kampanje mot stor#31;konsernene, og viser hvorfor så mange unge går ut på gata og krever en mer rettferdig verden.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788249500598
EAN 9788249500598
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Som vanlig skriver Klein med stor autoritet. Selv om denne boka nå har blitt 17 år gammel er det fortsatt problemstillinger der som er like aktuell i dag. En ting som slår meg er hvordan arbeiderene til store nasjonale, og i særdeleshet globale selskaper er blitt en utgift som skal koste firmaet minst mulig. Som de som syr og lager sko til Nike, for å ta et eksempel, er folk som får mindre enn minstelønn for å jobbe 12 timers skift. Og de som selger tingene i butikk får ikke en anstendig lønn de kan leve av. Firmaene har klart å innbille folk at å jobbe i kles-,mat eller en hvilken som helst detaljhandel er for ungdommer som egentlig ikke trenger jobben. De er der bare for å få råd til å kjøpe en bil. I min nærbutikk er det bare ungdommer som blir i jobben i beste fall opp mot ett år. Har du hus, bil og unger blir lønnen i detaljhandelen for liten til å leve av. Er det slik vi vil ha det?