Ingen lesetilstand
2021
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forfatteren bak Sovjetistan på en enda mer eventyrlig reise - langs grensen til verdens største land: Russland.
Erika Fatland er en av Norges mest spennende sakprosaforfattere, anmelderrost, prisbelønnet og oversatt til flere språk. Hun fikk sitt store gjennombrudd med boka Sovjetistan i 2014. Nå har hun vært på en ny eventyrlig reise, denne gangen langs Russlands enorme grense - fra Nord-Korea i det fjerne Østen, langs Kaukasus, over Det kaspiske hav og Svartehavet. Vi blir med henne til Ukraina, der president Putin ekspanderer, og opp gjennom Øst-Europa, til vår egen grense mot Russland. Endelig tar hun båt gjennom nordøstpassasjen - en båtreise som har blitt mulig etter klimaendringene. Med kunnskap om landene og deres historie og gjennom menneskemøter viser Erika Fatland hvordan disse svært ulike landene alle påvirkes av sin mektige nabo.
«Erika Fatland har skrevet en grenseoverskridende og magisk bok» Jyllands-Posten
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788248920267
EAN 9788248920267
Omtalt sted Øst-Europa Asia
Språk Bokmål
Sider 623
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bokbloggerprisen. Åpen klasse 2017
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ei fantastisk, ellevill og på mange måtar vågal reise. Ei framifrå skildring av folk og nasjonar langs Russlands grense. Boka er ein draum å lesa. Ein får ta del i inntrykk frå møte med einskild menneske og samstundes får ein ei kunnskapsrik og opplysande skildring av dei ulike landa i ein geografisk, historisk og politisk kontekst.
Takk for at vi fikk bli med på reisen(e), Erika!
Vi er mange som har bladd i atlaset og drømt om å få besøke noen av stedene og landene med rare og eksotiske navn.
Erika Fatland har fulgt drømmen mange ganger! Hun er heldigvis så raus at hun tar oss andre med og lar oss ta del i møter med helt vanlige mennesker som hun oppsøker/støter på. Ofte har disse menneskene også en spesiell historie å fortelle. I tillegg klarer hun på en elegant måte å plassere disse enkelthistoriene inn i den større Historiefortellingen om folk, land og regioner. Imponerende!
På denne reisen får vi minst 14 ulike perspektiv på vår store nabo i øst, Russland. 14 land som alle har grense til denne mektige bjørnen og som har erfaringer med å takle bjørnen både når den sover og ikke minst når den er rasende.
Som forfatteren selv skriver fører reisen til flere spørsmål enn svar. For meg førte det til et behov om å prøve å forstå vår nabo bedre. Takk for tidvis rystende lesning, svært god underholdning og ikke minst lærerik reise!
Jeg digger Erika Flatland!
Noe av det fineste og sterkeste med boken er alle øyenvitneskildringene fra sovjettiden og krigens dager. Det å planlegge turen og få tilgang på alle intervjuobjektene må jo være en kjempejobb i seg selv. Spasiba!
Det er skrevet så mange begeistra omtaler og delt ut så mange seksere her tidligere, så ytterligere jubel skulle være unødvendig. Likevel kan jeg ikke la være å uttrykke min begeistring -
og ikke minst beundring - for et enestående mangfoldig verk. Her får vi historie, geografi, politikk og personlige opplevelser og vurderinger vevd sammen til en vellykka enhet, med "Den russiske bjørnen" som sentrum.
Tankevekkende og interessant, kanskje spesielt i disse tider da folkeflyttinger er et hett tema. Vi har nok visst det lenge, men Erika Fatland gir oss ei sterk påminning om at folkeslag og nasjoner er blitt hersa og herja med fra de tidligste tider, og at flyktningproblematikk og fremmedhat har eksistert så lenge det har bodd folk på jorda.
Den kronglete vegen til de nåværende grenseavtalene mellom vårt eget land og Russland/Sovjetunionen var et kostelig kapittel!
Den største utfordringa for meg mens jeg leste, var geografien: Hvor ligger disse tidligere sovjetrepublikkene i forhold til hverandre og til naboene, spesielt i Sentral-Asia? Der er jeg fremdeles på tynn is, men det er ikke Erika Fatlands skyld. I likhet med mange andre gir jeg denne en soleklar sekser!
Fantastisk interessant, lettlest, spennende. Skrevet an en tøff og dyktig forfatter. Eneste minuset er at noen av de historiske sekvensene kan bli litt langdryge. Les gjerne mer i bloggen her
Jeg ble påminnet om at jeg ikke hadde lest Grensen av Erika Fatland som ble utgitt i 2017 etter at hun hadde gitt ut boken Høyt: en reise i Himalaya i 2020. Grensen ble kjøpt og nå er den lest. Jeg kan ikke huske å ha lest en faktabok som har fascinert meg som boken til Fatland. Fra første til siste side. 600 sider, og jeg kan ikke huske å ha lest en bok på 600 sider der jeg har tenkt at jeg skulle ønske det var flere sider. Jeg er rett og slett imponert
Det er i boken en god balanse mellom forfatterens tilstedeværelse og hva hun opplever underveis, menneskene hun møter og det de forteller, og de historiske hendelsene hun skriver om. Les og lær skriver en anmelder. Helt enig, dette er folkeopplysning. Den bør også leses av sneversynte norske journalister og politikere som jeg synes ensidig interesserer seg mest for folk og konflikter som er utenfor Europa. Les og lær; det tenker jeg også forfattere som tenker å skrive bøker i samme kategori kan gjøre. Det er for mange faktabøker der det lesses på detaljer som kun spesialister på tema har interesse for.
Ikke før jeg i går hadde lest ferdig boken kom en melding i media om denne hendelsen:
Utenriksdepartementet reagerer kraftig, etter at et passasjerfly på vei til Litauen ble tvunget til å lande i Hviterussland. En opposisjonell journalist som var ombord, ble arrestert rett etter landing.
Det er skremmende å lese om dette etter å ha lest boken til Fatland. Men enda skremmende må det være for folk i landene som har vært underlagt Russlands jernhæl og ikke ønsker seg tilbake.
Viktig påminnelse om hva Kremk står for og hbor langt de gjennom tidene har vært villige til å gå for å fremme russisk herredømme overfor sine naboer.
Siden det blir så lite reiser «på ordentlig» for tiden, har jeg lest flere reisebøker det siste året. Dette er en av de beste! Erika Fatland har reist langs grensen til Russland , dette gedigne landet som er fire ganger så stort som EU, som har en seksti tusen kilometer lang grense og som har hele fjorten naboland!
Fatland tar oss med gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og hjem til Norge. Hun forteller om hvordan mennesker i disse landene gjennom historien har levd med sin enorme storebror. Det er skildringene av alle disse menneskene som virkelig gir boka dybde. Hun skriver både om mektige statsoverhoder og om helt vanlige mennesker, for som hun sier: «Nasjoner har ingen hukommelse, nasjoner har ikke sår som gror, nasjoner har ikke arr. Arrene bæres av enkeltmennesker, en og en og en, millioner av dem.»
Fatland er kunnskapsrik, forteller levende og entusiastisk og en føler virkelig en er med på reisen 😊God bok!
En fin blanding av reiseskildring og historie. Ga meg mye ny kunnskap. Anbefales!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAtlaset er fullt av etternavnene til dristige, europeiske menn som satte ut i små, usikre farkoster for å oppdage det som allerede for lengst var oppdaget.
Vinteren kom tidlig det året, slik den gjerne gjør når fremmede makter forsøker å invadere Russland...
«I hvilken grad kan man egentlig stole på egne inntrykk og minner? Ikke nok med at vi er subjektive skapninger, vi er også omskiftelige. Alt vi opplever, filtreres gjennom humør og dagsform, forventninger, hva vi akkurat har opplevd, og hva vi lenger etter, der og da.»
«Vi stenger snart,» opplyste kvinnen som voktet inngangen til tårnet.
« Men klokken er bare ti over seks,» innvendte jeg.
« Ja, vi stenger halv sju.»
«Men det står her at dere stenger klokken sju,» sa jeg og pekte på skiltet med åpningstidene.
«Ja, men for å rekke å være stengt til klokken sju, må vi stenge halv sju,» sa kvinnen. «Du bør skynde deg,» la hun til. «Det er mange trapper.»
Grenser er ikke hugget i stein; de nye grensestolpene i glassfiber er lette å flytte på. Verdens største land har lav selvtillit; økonomien er nedadgående og befolkningen minker. Behovet for selvhevdelse er desto større.
«Inngangspartiet var så trist som bare sovjetiske inngangspartier kan være.»
Situasjonen er verre enn den var de siste tiårene av sovjettiden. Lukasjenko har all makt, det finnes ingen sikkerhetsventiler. Sovjetunionen har gjenoppstått i Hviterussland som en latinamerikansk bananrepublikk, men med gassrør i stedet for bananer.
I hvilken grad kan man egentlig stole på egne inntrykk og minner? Ikke nok med at vi er subjektive skapninger, vi er også omskiftelige. Alt vi opplever, filtreres gjennom humør og dagsform, forventninger, hva vi akkurat har opplevd, og hva vi lengter etter, der og da.
...
Dette tvinger frem et smått ubehagelig spørsmål: Kan man egentlig stole på reiselitteratur, ja på hukommelsbasert litteratur i det hele tatt? Kjøpesenteret som i mine minner var opphøyet til et nytelsespalass, viste seg å være helt ordinært.
Men den milde, salte brisen fra Kaspihavet kunne ingen ta fra meg.
Etter å ha gått langt og lenger enn langt, skimtet vi Oscar IIs kapell i det fjerne. Det lille kapellet ble reist i 1869 for at de russiske fiskerne skulle vite hvor grensen gikk, som et fredelig alternativ til å sette inn et krigsskip i grensefarvannet, ...
Enkelte navn vokser med årene og synes å stråle sterkere jo lenger unna man kommer, selv om de kastet glans alt i utgangspunktet.
Andre blir forbausende raskt en historisk parentes.
Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Jeg liker bøker med kart. Noen ganger finnes de på innsiden av omslaget, andre ganger i midten. Til tider er de spredt ut gjennom boken. Det er artig.
Listen er forventet å vokse etterhvert som kartene åpenbarer seg.