2016
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788202433079
EAN 9788202433079
Genre Spenning
Omtalt sted Massachusetts
Språk Bokmål
Sider 457
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
14 år gamle Ben Rifken blir funnet brutalt myrdet i en park i Newton, Massaschusetts. Visestatsadvokat Andy Barber er overbevist om at en lokal barnemishandler er den skyldige – men etterhvert kommer det frem urovekkende opplysninger og avsløringer som gjør at Andys egen sønn, Jacob blir den hovedmistenkte.
Vi følger familien Barber gjennom deres største drama, deres livs mareritt, hvor deres 14 år gamle sønn står tiltalt for drap. Jacob sier han er uskyldig – og Andy tror ham – han må jo stole på sin egen sønn? Men hvor godt kjenner man egentlig sitt eget barn, og hvor langt er man villig til å gå for å redde det?
For en bok! Vi har ikke kommet lenger enn til mars, og jeg er ganske sikker på at jeg har lest årets beste bok! Jeg var rett og slett ikke i stand til å legge den fra meg!
Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive for å få fram hvordan jeg hadde det mens jeg leste boken. Den spilte på hele mitt følelsesregister og fikk virkelig i gang tankevirksomheten. Jeg endret stadig mening om alle personene som var involvert – hadde sympati for dem, for så å bli irritert, sint, lei meg osv. Den var så intensiv hele veien, og den peker på noe veldig sårt hos oss foreldre – hvor godt kjenner vi egentlig våre barn? Den gjorde vondt, og den viste ekte familiekjærlighet. Jeg håpet at det var slik, og så håpet jeg at det var på en annen måte. Og slutten slo ned som en fullstendig overraskelse, og etterlot meg i tårer.
En bok som river så i sjela, som vekker så mange forskjellige føleleser og som er så intensiv gjør noe med meg som leser. Det er langt mellom denne typen bøker, og desto mer herlig når de dukker opp.
Jeg var rett og slett lei meg da den var slutt, fordi den hadde blitt en del av meg og jeg ville ikke forlate denne boblen som jeg hadde vært i mens jeg leste.
Rett og slett en av de beste bøkene jeg har lest noensinne!
Oisann. Dette var forrykende saker.
Jeg ble nysgjerrig på boken etter å ha lest Asbjørn Slettemarks begeistrede omtale på krimbloggen op-5.no. Han beskrev leseopplevelsen som "skummelt, vakkert, ettertenksomt og spennende til siste setning", og etter å ha vært fanget av historiene om den merkelige familen Barber i et par døgn kan jeg skrive under på at Slettemark hadde rett.
Det var bortimot umulig å legge den fra seg. Kindlen har aldri vært langt unna, og det er en stund siden jeg har blitt like dratt inn i en kriminalroman.
For oss som har barn i tenårene er det nok også ekstra ubehagelig å lese om hvordan familien og omverdenen takler at den 14 år gamle Jacob blir arrestert mistenkt for drapet på en medelev. Landay beskriver dynamikken mellom foreldrene og sønnen på glimrende (dog til tider ubehagelig) vis og dialogen fra rettsalen er gnistrende saker.
En veldig god krim. Handlingen tar tak i deg, og slipper ikke taket før boka er ferdig. Jeg leste boka med stor entusiasme, klarte nesten ikke å legge den fra meg. Boka tegner et hjerteskjærende portrett av begrepet familie, den toucher innom diskusjonen om arvelighet ift atferd (finnes et såkalt "drapsgen"?) og ikke minst inneholder den en interessant beskrivelse av rettssystemet, dets fordeler og ulemper. Boka passer derfor for både ungdom og voksne. Voksne kan ta foreldrebrillene på, og ungdom kan lese den rett og slett sdom en god krim eller som en studie i amerikansk rettspraksis. For elever på vgs kan den passe spesielt for interesserte med samfunnsfagene
Det kan være smart å sette igang med lesingen av romanen når en vet en har tid til å lese den sammenhengende. Jeg synes denne romanen, som jeg leste i norsk oversettelse, var vanskelig å legge fra seg. Spennende om debutromanen, som skal gis ut på norsk i februar 2015, er like god. Mer om min leseopplevelse mv kan du lese i dette blogginnlegget.
Jeg fikk denne anbefalt av flere i forrige uke, og tok tak i den. Ble helt oppslukt. En skikkelig ekkel bok - god psykologisk krim. Anbefales!
Denne boka var virkelig bra. Les min omtale her:
http://bokelskerjane.blogspot.no/2015/08/til-jacobs-forsvar-av-william-landay.html
Fantastisk bok, jeg ble helt oppslukt. Trodde egentlig ikke jeg hadde det i meg å like krim, men denne boken var spennende, aktuell, tidsriktig og hadde mer enn bare sjablongmessige karakterer. Minnet meg faktisk om Dickson Carr eller Andre Bjerke.
Jeg liker historien godt, men boka kunne med fordel vært halvparten så lang. Med den avslutningen viser forfatteren at han kan skrive både spenning og tvister :)
Her er min anmeldelse av "Til Jacobs forsvar" (ekstern lenke)
veldig bra, og veldig spennende. den er skikkelig guffen og det går så ille og det er så bra. slutten som aldri blir borte på en måte
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHis mouth was overstuffed with teeth; he had to force it shut, like a full suitcase, which left him with a sour, pucker-mouthed expression.
I'm just saying, you can love your child and still see his flaws. You have to see his flaws, otherwise how can you help him?
It turns out, you can get used to most anything. What one day seems a shocking, unbearable outrage over time comes to seem ordinary, unremarkable.
It is the policeman's dilemma: sometimes you can't prove the case without a confession, but you can't get a confession unless you already have proof.
There is a rule: actus non facit reum nisi mens sit rea – "the act does not create guilt unless the mind is also guilty."
It is the happy lot of defense lawyers to see the good in people. No matter how wicked or incomprehensible the crime, no matter how overwhelming the evidence of guilt, the defense lawyer never forgets his client is a human being like the rest of us. That, of course, is what makes every defendant worth defending.
This is the best thing about men's friendships: most any awkwardness can be ignored by mutual agreement and, true connection being unimaginable, you can get on with the easier business of parallel living.
The real suffering came when no one was looking, during those 179 long days. The unoccupied afternoons in a quiet house, when worry silently engulfed us. The intense awareness of time, the heaviness of the passing minutes, the dizzying, trippy sense that the days were both too few and too long.
We parents often talk with ridiculous bravado when it comes to our kids. We swear that we can take any abuse, beat any challenge. No test is too great. Anything for our kids. But no one is bulletproof, parents least of all. Our kids make us vulnerable.
Treat a man like an anvil and he will long to hit back.
Jeg gjentar suksessen fra i fjor, og setter meg som mål å lese 52 bøker i løpet av 2015. Hver fullførte bok legges fortløpende til listen. Har du en bok å anbefale, eller et lignende prosjekt, må du gjerne legge igjen som en kommentar :)