2023
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En kinesisk eske av en roman fra mesteren Håkan Nesser.
En gammel, døende mann inviterer sine nærmeste til en middag i London. Han bærer på en stor hemmelighet som ikke skal avsløres før alle sitter rundt bordet. Vi følger hans og gjestenes forberedelser til den store middagen. Men er de egentlig ekte - eller bare figurer i romanprosjektet til den andre hovedpersonen?
Det begynner kl. 14.50 på Paddington Station, i hjertet av London. Eller en septemberkveld i 1968, på Trafalgar Square. Eller enda lenger tilbake i tiden, med en løgnaktig stasjonsbetjent og sønnen hans i byen K-.
Himmel over London er en ny sjanger, som beholder både krimmens spenning og skjønnlitteraturens dybde. Det handler om mord og kjærlighet, og det utspiller seg i London, den evige byen. Det handler om bøker, om hvorfor de ikke er til å leve uten. Og så handler det om tiden som stjal livene våre og om «sjelens obotliga ensamhet», som Strindberg kalte det.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788205424944
EAN 9788205424944
Serie Storbytrilogi (2)
Omtalt sted London
Språk Bokmål
Sider 532
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er ei bok som må fordøyast og tenkjast gjennom. Helst bør ho vel lesast eit par gonger. På den måten kan ein få med seg detaljar som virkar uvesentlege ved fyrste gongs lesing, men som - når boka er utlesen - visar seg å vera viktige for handlinga og opplevinga.
For ei stor leseoppleving er det. Håkan Nesser er ein fantastisk forteljar. Dessutan er han modig som torer å skriva noko så spesielt som denne romanen. Boka er ein metaroman, dvs. ei bok om ei bok. Men ho er også ei bok om ei bok som kommenterer korleis boka vert til - på ein måte. Og då tek det til å bli innfløkt, - det gjeld å halda konsentrasjonen oppe. Midt inne i boka byrjar ein dessutan å lure på kva som er verkeleg og kva som er "verkeleg". Men trass i dei heller avanserte handlingane og den spesielle og kompliserte strukturen, er boka lesverdig, spennande og underhaldande.
Å referere handlinga i ein slik roman er vanskeleg, fordi det er så mange som fortel og så mange lag i boka. Forfattaren sitt mantra i boka er "Fortellingen styrer fortelleren", men kven er egentleg forfattaren?
Det meste av handlinga skjer i London. Den steinrike, aldrande og dødssjuke Leonard Vermin reiser til denne byen for å feira 70-årsdagen sin. Hit kjem også sambuar Maud og dei vaksne borna hennar, den nevrotiske Irina og den umodne Gregorius. Dessutan har Leonard invitert ein heilt ukjend person frå New York; rekneskapsføraren Milos, med røter frå Tsjekkoslovakia.
Den unge Leonard møter lesaren via "Den gule notatboken", - her får me ei fin og gripande historie om Leonard sitt forhold til den mystiske Carla. Her er me òg i London, på slutten av 60- og byrjinga av 70-talet, under "den kalde krigen". Leonard vert gjennom Carla involvert i eit spion-nettverk, men han anar ikkje kva "side" han jobbar for. Opplevingane her pregar han, forstår me etter kvart, resten av livet.
Det er altså fleire forteljarstemmer i romanen. Eit godt stykke inne i boka dukkar det opp ein ny forteljar/forfattar, ein Lars Gustav Selén fra byen K- i Sverige, som i ungdommen tapte hjartet sitt til ei jente som (også) heitte Carla. Nesser briljerer i denne delen av boka, ei fantastisk oppvekstskildring frå 40- og 50-talets Sverige.
Eg hadde store forventningar til boka, og må sei at dei vart innfridde. Ingen skriv så ironisk-elegant som Håkan Nesser. Eg kjem heilt sikkert til å høyre boka igjen ved eit seinare høve. Då skal eg skaffe meg ei papirbok i tillegg, slik at eg bla litt att og fram medan eg les. Å lytta til boka var, sidan ho var så spesielt oppbygd, litt krevjande. Men Anders Ribu er ein svært flink opplesar.
Himmel over London byr på ei fantastisk kjærleikshistorie, ei spennande spionhistorie, glimrande personskildringar og er elles ei beretning om livet og døden. Rett og slett.
Terningkast? Førebels ein femmar. Ofte må eg justere karakterfastsetjinga etter at det har gått ei tid. Somme bøker er så gode at eg vert gåande og tenkja på dei, - og terningkastet må endrast etter ei nøyare vurdering. Og dette er som sagt ei bok som må fordøyast litt.
Tusen takk, Håkan Nesser. Virkelig en utfordring til ens virkelighetsoppfatning. Mesterlig og frekt plott. Anders Ribu som oppleser, legger bare en ekstra dimensjon til opplevelsen.
Når jeg leser denne tar jeg meg selv i å savne både van Veeteren og Barborotti. Jeg skal fullføre bare på f.., men denne forekommer meg å være seig som bikkjeskinn...
Alt jeg hittil har lest av samme forfatter overgår denne!
Fikk den til jul, og leste den ut i dag 30. Des. Spennende og annerledes, men ikke nettopp min favoritt sjanger. Ikke krim, ikke fiction, men hva er det egentlig - eventyr...?
Hadde glemt hvor ypperlig søvndyssende og monoton Anders Ribu er. Boken anbefales som sovemedisin! Rart hvor stor kontrast det er mellom Ribu og Lindtner, de er omtrent samme generasjon. Den ene sovemedisin, den andre levende og god.
ja hva skal jeg si, jeg likte boka godt, . Litt kjerlighetsroman, litt krim, litt spionhistorie og litt eventyr, og en dose humor, men ikke helt sikker på om jeg liker denne nye sjangeren likevel :-) må fordøyes.
Synes "fantasy" biten ikke er godt nok ljugi. "Tror" ikke på det, så ramler litt ut av innlevelsen i boka. Ellers mye artig.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket...det er reisen som er bryet verdt, hvorfor skynde seg å leve når det å komme frem tross alt betyr døden?
I løpet av de første tyve årene av sitt liv møtte baronen hundrevis av mennesker og lærte ingenting av dem. Deretter begynte han å lese bøker, og snart forstod han alt.
Fortelleren styrer leseren, fortellingen styrer fortelleren.
Milos sukket og tenkte at han sannsynligvis hadde dødd, men på grunn av en eller annen bokføringsfeil hadde han havnet i himmelen.
Irina Miller led av et tvangssyndrom.
Det var ille, men det kunne vært verre. Med tanke på at moren var terapaut og hennes biologiske far psykiater, pleide hun å synes at hun hadde sluppet lett unna.
... om de totalitære systemene, hva de gjør med menneskene, deres bevissthetsnivå og årvåkenhet. De som altså tvinges til å leve i et slikt samfunn, og som retter seg inn på geledd, behøver jo i prinsippet aldri å ta en eneste beslutning. Alle avgjørelser er allerede tatt, alt er allerede bestemt og beregnet, høyt over den prektige samfunnsborgerens hode og hans eventuelle fatteevne. Den enkeltes fremtid står allerede innskrevet i planen.
Det er ikke verden som eldes, den blir bare nyere og nyere, står duggfrisk opp til hver moderne morgen og hver jomfruelige krig. Men betrakterens blikk blir gammelt; skittent og sammenpakket til et stadig tettere filter legger dagenes og årenes akkumulerte lede seg foran øynene våre, det er en av tusen tenkelige måter å uttrykke situasjonen på, og er ingen nyhet.
Det finnes mange forskjellige stillheter i verden, og det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre, men den stillheten som kommer fra en gruppe mennesker hvis eksistens det er satt spørsmålstegn ved, og som står og holder pusten i spent forventning, er umulig å ta feil av. Fortelleren styrer leseren, fortellingen styrer fortelleren.
Men uvitenhet er en viktig beskyttelse, hvis vi fra starten av hadde visst hva det innebærere å leve, ville de fleste av oss aldri gått løs på oppgaven.
De er vanskelig å håndtere, disse stundene. Som å sitte i stormens øye, og man innser at det er selve tiden som er stormen. Minuttene, dagene og årene, det forgangne og det kommende, alt bortsett fra selve øyeblikket. Stormens øye.
Det kommer stadig nye bøker jeg bare må ha og ønskelista blir stadig lengre og lengre. Siden jeg fortsatt har mange bøker som ligger i lesekø, haster det jo ikke med å kjøpe flere bøker.... men.... må ha det, bare må ha det! Bøker kjøpt pr. 25/12 :)