Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En ung mann arbeider i et reklamebyrå i Tokyo. En dag kommer han til å bruke et bilde av en sau i en av sine kampanjer. Kort tid etter oppsøkes han av en mann som kalles "Sjefen", og får ordre om å finne sauen hvis han vil leve videre. Jakten fører ham til snølandet Hokkaido. Underveis får han flere brev undertegnet "din venn rotta", og han møter en saueprofessor og den mystiske Sauemannen. Dans dans dans er en frittstående fortsettelse av Sauejakten.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788253026305
EAN 9788253026305
Serie Serien om Rotta (3)
Språk Bokmål
Sider 337
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er vanskelig å sette ord på hvorfor jeg følte meg nesten utslitt etter denne romanen (utslitt i positiv forstand hvis det gir mening). Det har noe med all filosoferingen å gjøre. Men det har også noe med hvordan hovedpersonen blir fremstilt, hvordan han blir tvunget, lurt og ført inn i noe han ikke forstår rekkevidden av. Følelsene og tankene hans, og alt som må rives opp igjen. Jeg synes denne boken er fantastisk, men jeg lurer litt på om jeg hadde blitt så betatt hvis jeg ikke allerede var fortrolig med Murakamis univers og hadde lest feks Kafka på stranden og 1Q84. Jeg kan ikke anbefale deg å starte med denne boken som din inngang til Murakami, men jeg anbefaler deg virkelig å lese den etter å ha blitt bedre kjent med Murakami, og for å bli enda bedre kjent med ham.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Nå er jeg veldig glad for at " Sauejakten" ikke var den første boken jeg leste av Murakami.... da er det mulig det hadde blitt den siste også. Ikke at boken er dårlig. Hadde absolutt en del gode "Murakami-stemninger" - som jeg setter pris på. Men jeg tror kanskje ikke jeg hadde forstått Murikamis univers på samme måten uten å ha lest "Kafka på stranden", og senere 1Q84 triologien. Fikk nesten følelsen av at Sauejakten" var en slags innledende runde til det han skrev senere. Har ikke lest oppfølgeren "Dans, dans, dans" enda, men får nok stå litt på vent.... en stund enda.
En doven vårsol strømmet inn over tingenes tilstand.
For litt siden kom jeg med en hentydning til din middelmådighet, sa mannen. Det var overhodet ikke ment som noen kritikk av din person. Eller for å si det enklere, det er fordi verden i seg selv er så middelmådig at du er middelmådig per se. Enig?
Huset holdt seg med sin egen tid, som det gammeldagse bestefarsuret i stuen. Folk som kom forbi, trakk opp loddene, og så lenge loddene var opptrukket, tikket klokken i vei. Men når folk var borte og ingen passet loddene, ble hele klumper av tid liggende, som avleiringer av falmet liv på gulvet.
Sannsynligvis ville det beste vært om vi var født i Russland i forrige århundre. Jeg kunne ha vært grev Så-og-så og du grev Ditt-og-datt. Vi kunne ha gått på jakt sammen, kjempet mot hverandre, vært rivaler i kjærlighet, hatt våre metafysiske klagemål, drukket øl og sett på solnedgangen fra bredden av Svartehavet. På våre eldre dager kunne vi ha vært innblandet i et eller annet opprør og blitt forvist til Sibir, hvor vi kunne dø. Storslagent, hva?
Men det at kua valgte meg for å skaffe seg en tang, forandrer alt. Det styrer meg ut i et helt univers av alternative overveielser. Og i de alternative overveielsers univers er hovedproblemet det at alt blir så langtrukkent og innfløkt. Jeg spør kua: "Hva skal du med en tang?" Og kua svarer: "Jeg er så sulten." Så spør jeg: "Hva skal du med en tang hvis du er så sulten?" Kua svarer: "Jeg skal binde det til greinene på ferskentreet." Jeg spør: "Hvorfor et ferskentre?" Og da svarer kua: "Det var jo derfor jeg byttet bort viften min, ikke sant?" Også videre, også bortover. Det blir aldri noen løsning på det, og jeg begynner å bli ergelig på kua, og kua begynner å bli ergelig på meg. Det er et ormeøyes blikk på sitt univers. Den eneste måten å komme ut av det ormeuniverset på, er å drømme en annen symbolsk drøm.
Tiden er faktisk ett eneste sammenhengende lerret, eller hva? Vi pleier å skjære ut stykker av tiden som passer oss selv, og da har vi lett for å innbille oss at tiden er på vår egen størrelse, mens den i virkeligheten bare fortsetter og fortsetter.
Det å snakke åpenhjertig og det å snakke sant er to helt forskjellige ting. Ærlighet forholder seg til sannheten som baugen til akterstavnen. Ærligheten viser seg først og sannheten sist. Det som ligger imellom, varierer i direkte proporsjon til skipets størrelse. Er det noen størrelse å snakke om, varer det lenge før sannheten kommer.
"Noen ganger er det fryktelig ensomt å ligge med deg."
Jeg følte meg ensom uten henne, men det at jeg overhodet kunne føle meg ensom, var en trøst. Ensomhet var ingen dum følelse. Det var som stillheten i sumpeiken etter at småfuglene var fløyet sin vei.
Tiden. Partikler av mørke dannet mystiske mønstre på netthinnen. Mønstre som smuldret bort uten en lyd og straks ble erstattet av nye mønstre. Mørke og intet annet enn mørke forflyttet seg, som kvikksølv i et ubevegelig rom.
Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.
Dyrene synes det var urettferdig at jeg bare lagde fugl og fjær-liste. Så, dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har dyr eller pels i tittelen. Eller på coveret.
Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt -
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/
En liste med et utvalg bøkene til Haruki Murakami. Jeg har lest noen, og denne uken kom jeg over en rekke bøker på salg og fylte opp bokhyllen med Murakami.
Dette skal bli kos :)