Her er en tidligere tråd og kommentarer om samme tema.
I denne tråden er det de ulike bøkene som er lagt inn som også diskuteres.Her er en annen.
I denne blir det igjen diskutert rundt samme tema ang trådstart.
Dette har engasjert mange over lang tid nå.
Kanskje André kunne fortelle oss hvordan han har tenkt det skal bli fremover, slik som nå, eller kanskje han har et "ess" i ermet han ikke har vist frem ennå.
Ei fornøyelig bok og jeg er helt enig i det du skriver, unntatt at den får ikke terningkast 6 av meg, men terninkast 5 :)
Ove Roaldsen, du verden for en type, han er sammensatt slik at mange menn vil nok kjenne seg litt igjen i hans verden.
Det er de mange små og store hendelsene som gjør boka til et stort "svermeri" av fortryllende detaljer. Hamsun hadde en evne utenom det vanlige å beskrive bl. a. slike små og store hendelser i et lokalmiljø.
Der er han en mester.
Denne holdt jomfruene, som allerede hadde forsonet seg med ham, nå på å avvæpe, og selv om de hadde fått av ham brystharnisket og ryggstykket, visste de ikke hvordan de skulle få av ham halsringen eller det falske visiret som han hadde bundet fast med grønne band, som måtte skjæres over siden knutene ikke var til å få opp. Men det ville han på ingen måte gå med på, og derfor ble han sittende hele kvelden med visiret på, noe som gjorde han til den pussige og merkverdigste figur man kan tenke seg.
Det er å håpe at det kan skje. Spesielt nå som det har blitt så mange lister, og som du sier de drukner etter en kort tid.
Ja, det er et sterkt møte med en politisk fange i en straffeleir i Sibir.
Her forteller forfatteren hvordan livet kunne være for de hardt prøvede menneskene. Han kamuflerer seg selv men det er liten tvil om at dette skjedde han og andre medfanger. Her beskrives 1 dag, hva med alle de andre dagene?
Fra Wikipedia har jeg hentet dette.
Det var veir til å flagre i, å sværme i. Det gik ungdom langs veiene om nætterne og de sang og de slog i luften med seljekvister. Og fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl. Og kobben stak sit drivvåte hode op av vandet og så sig omkring og dukket tilbake igjen til sin verden.
Også Rolandsen sværmet på sin måte.
Nå ble jeg også glad, for at du også likte boka om Toulouse Lautrec. Etterat jeg las boka var jeg i Paris, på Montmartre. Jeg fikk en spesiell stemning inni meg når jeg satt med et glass Pastis ( ikke Absint ) og så på livet som sydet rundt meg. Gikk inn i en liten galleri/butikk og der hang mange av plakatbildene til vår venn Lautrec. Har sevfølgelig handlet et par plakater, de er bare så fulle av liv og glede.
Han har så lett gjennkjennelige bilder at en kan peke de ut i alle kunstinstitusjoner.
Helt enig Grete. Jeg har ikke skannet men funnet omslagsbilder andre steder på nettet for det er ikke alltid jeg har bokomslaget til boka. Selv om jeg har en eldre utgave av ei bok som ikke har omslag pleier jeg å "låne" fra andre utgivelser.
Jeg synest også det er litt stusselig uten omslagsbilde her i bokhylla, men når jeg har en del eldre bøker må jeg finne meg i at de ikke finnes, rett og slett.
Så artig å høre at du fant fram disse skattene.
Har du oversikten over hvor mange vi er som nå leser DQ samtidig? Dette er skikkelig artig og en utrolig god ide :)
Jeg har også lest ferdig annen akt. Det tar litt tid før stykket "setter seg" hos meg, men jeg leser videre med åpent sinn.
Du får fylle på lista etterhvert som du leser slike bøker som et fåtall har. Kanskje flere vil finne fram til de gode opplevelsene når de ser lista di.
Jeg har noen slike bøker jeg også.
Ei fornøyelig og fengende bok med undertoner av alvor. Med det mener jeg at forfatteren beretter om hvor lett det kan gå å forkludre til livet sitt. Når det er sagt, så er begynnelsen på boka utrolig morsom, og der vi blir kjent med den ene typen etter den andre. Humoren og de mange gode replikkene i boka satt som et skudd.
Veldig positivt overraska over boka og jeg fikk litt sånn gjenkjenningsfølelse av 70 årene, vel, ikke så rein lite heller hehe.
Jeg hadde også en periode der jeg las mye av det Vera Henriksen har skrevet. Jeg husker jeg ble så fascinert av bøkene hennes, de historiske personene og hendelsene.
Der ble min interesse for norrøn historie født og har holdt seg siden.
Det er bra at hun kommer frem i lyset igjen og at nye generasjoner finner fram til hennes forfatterskap. Bra!
Så hyggelig da. Ja, det er ei artig bok, jeg har kommet halvveis og liker måten han skriver på, den lette tonen og den litt snodige handlingen.
Vi er 4 damer og kaller oss litteraturgruppe. Det er fordi vi av og til går i teater og på kino. Eks. vi har lest boka "sangen om den røde rubin", så forestillingen "Ask Burlefot". Vi har lest boka "Vann til elefantene" og har sett filmen med samme navn.
Vi går på bibliotekets og bokhandlerens litteraturkvelder.
Vi leser ikke samme bok samtidig, det er gjerne en som leser og anbefaler de andre. Vi gjør dette for å spare tid, det er ikke alle bøker alle er like interessert i og det går kjempegreit. Vi leser både eldre og nyere litteratur, gjerne klassikere.
Vi treffes 1 g. pr mnd på et fast utested der vi anbefaler bøker for hverandre, diskutere og prater om de bøkene vi har lest, osv. Vi finner fram til nye bøker vi vil lese eller planlegge å delta på andre kulturbegivenheter.
Vi skal se en forestillingen over boka "Jernbyrden" av Gabriel Scott, da skal vi ha lest boka først.
Nei, du finner den ikke her ferdig registrert. Nesten ingen bøker av Maupassant er lagt inn som oversatte bøker. Det er litt dumt for mange av hans bøker er oversatt til norsk.
Jeg har selv lagt inn denne boka. Hvis du går på min profil, under Frankrike finner du den, men jeg vet ikke om du kan overføre den til den flotte lista di.
Eg hadde jobba på sildoljen eit års tid, til det lukta slik av meg at ei skrei med kattar følgde meg kor eg for....
I tillegg har du denne boka, "Madame Telliers etablissement" og andre noveller av Guy de Maupassant
Det var veldig lurt av deg :) dette blir morro.
Herlig å se at du også har laget en egen liste over russisk litteratur. Jeg har notert meg noen av de du har som intressante :)