Pirjeri la merke til at det uhyre sjelden dukket opp noen finner i engleskaren. Når så skjedde, var de som regel lekpredikanter, troende kvinner og kulturkritikere, i nevnte orden.
Gabriel mente at Gud var blitt nokså deprimert i det siste, et tegn på det var hans trang til å oppholde seg i denne mugne, forfalne og gudsforlatte borgen.
Sankt Peter bemerket at den ikke var gudsforlatt nå, Gud var jo til stede akkurat her
Det er veldig generøst av deg, hadde eg budd i nærleiken hadde eg nok meldt meg. Vonar bøkene finn ein ny heim enten det blir sånn eller slik.
Fann ein støpul i Finnland, eg. Side 169 i Herre min hatt, der dei himmelske passerer støpulen framfor den store trekyrkja i Kerimäki (har Paasilinna vært inne på denne kyrkja i andre bøker, det høyrest så kjent ut ...)
-- Navnet ditt, sier han
-- Veronica. Men for guds skyld kall meg Ronnie.
-- Hyggelig å møte deg Veronica, sier han.
Andrea Olsen
Hugs kva eg gjorde,
hugs kven eg var.
Hugs kva eg ga opp,
og alt det eg bar.
Aldri må du glemme
at eg bana veg,
men óg at min skugge
ikkje dekkjer deg.
Hugs kva eg gjorde,
hugs kven eg er.
Min hug er med deg
kor enn du fer.
Og framfor alt anna
må du hugse på
at kven du sjølv er
er det viktige nå.
Regine Nordli Jensen
Med fare for at for mange i lesesirkelen alt har lest denne frå før;
Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede av Jan Wiese.
Boka kom ut i 1990, og vakte stor begeistring den gangen. Skal ein døme etter teningkastfordelinga på bokelskere.no så tåler den også å bli lest snart 30 år seinare.
Det er møkkavershelg utan forhold for ski
Så her sit eg og les i ein antologi
Der er dott’ra i huset så smått involvert
Med det første ho nokon gang har publisert
Og når denne er ferdig så tek eg nok fatt
På ein halvgalen finne og Herre min hatt
Attpåtil har eg lydbok sånn aven og til
David Copperfield er med når eg køyrer bil.
Hmm ... eg våkna også klokka 6, og gjorde deretter det eg tykte var mest fornuftig; legge hovudet på puta og sove ein time til.
Du verden ... eg innser at eg er ein pingle når det gjeld å hamstre bøker.
Det gjekk feiande flott med nyttorsforsettet frå i fjor, det var kun målet om antalet bøker på portugisisk eg ikkje greidde. Det vart 2, ikkje 3. Eg ser ikkje nokon grunn til å endre særleg på målsetjingane for dette året:
Korleis er det rundt omkring, er det andre som tumlar med nyttårsforsett? Mange er jo med på diverse leseutfordringar, dette er jo forsett gode som gull.
Arif Saim Bey var full av medlidenhet med Idris Bey, hans hjerte blødde for ham, men hva kunne han gjøre? Mannen tilhørte en utdøende rase av hederlige, oppriktige, modige menn. Det var en ære å ha en slik mann til fiende. Arif Saim Bey var virkelig stolt av det.
Det har gått nokre veker utan at det visest lister på framsida av bokelskere.no. Berre overskrifta Nyeste lister, og så stend det "ingen lister her" rett under.
Er det berre på min PC at det er slik, eller ser de andre det same?
Då er totusen-atten snart komen i mål
Vi får feire med ribbe og kanskje ein skål
Men før det blir det tid til å lese eit tak
Som i Tistlene brenner, ei bok for min smak
Fremskrittene Russland hadde gjort opp gjennom årene, var utelukkende teknologiske. Jeg husket en debatt jeg hadde deltatt i på nettet, om hvorvidt mennesket hadde tatt kontroll over egen evolusjon gjennom den teknologiske utviklingen. Mange mente at ja, siden man nå hadde kartlagt det menneskelige genet og kunne dyrke fram for eksempel vev, organer, hud og negler, var evolusjonen tilsidesatt og kun relevant for de dyrene som måtte lære seg å overleve med de endringene menneskene forårsaket på kloden. Andre, som jeg, mente at det var teknologiens egen evolusjon vi bevitnet, ikke vår. Vi var i ferd med å gjøre oss selv overflødige, og frivillig, om enn ubevisst, flytte oss et trinn ned i næringskjeden.
Biblioteket i Årdal var lite og sjarmerende. Det var omtrent på størrelse med toalettet på Nasjonalbiblioteket i Russland
Det er ikkje lett å finne ut av kva tittelen viser til, nei.
Det nærmaste eg kjem, er å setje den i samanheng med dette sitatet frå side 33, der hovudpersonen sit og funderer over verdshistoria i eit geologisk tidsperspektiv:
Alt kom fra havet. Til og med fjellet jeg satt på, fjellene jeg så rundt meg, hadde reist seg opp fra et hav sydende av fremtid, for slik å danne de landmassene som krevdes for at livet skulle kunne innta den stadig mindre giftige lufta ovenfor. Alt jeg så, alt jeg var, hadde på et eller annet tidspunkt vært under vann.
"Alt etter havet" viser kanskje til evolusjonshistoria, og der den teknologiske evolusjonen ser ut til å ha tatt overhand i framtidsvisjons-delen av boka.
Et redd menneske er et dårlig menneske. Gud forbanne redde mennesker.
Så vanka det ein kyss bak ei dør og litt kjæling bakom ei anna dør. Dei visste ikkje ordet av det før dei fann ut at det var rettast å sende ut ekteskapslysing.
Dersom eg skulle sjå slik på det, er eg stygt redd for at det om kort tid ikkje ville bli plass til anna enn bøker her i huset (ja, vi har eit ganske lite hus). Enn så lenge så bør eg sørge for at her er plass til ungar, kone og bikkje (katten greier seg alltids). Derfor held eg meg til tankegangen om at eg bør lese dei eg har før eg skaffar meg fleire.
Bør, skreiv eg. Eg er sjølvsagt ikkje immun mot sal, loppemarknadar etc. Men for andre året på rad så har eg faktisk greid å lese fleire bøker enn det eg har skaffa meg.