Bokelskere.no

På sitt beste tar disse artiklene knekken på innarbeidede fordommer, og et av de mest glimrende bidragene i så måte er Ivar Frønes essay om bestemorrollen. Hans påstand er i grove trekk at moderne bestemødre faktisk er nærmere sine barnebarn enn for et par generasjoner siden, til tross for at pessimistiske sosiologer (med Bauman i spissen) vil ha oss til å tro at dagens samfunn kun produserer fremmedgjorte individer. Kvaliteten svinger ellers noe, og i noen få tilfeller stusser jeg ganske enkelt over at tekstene har fått plass. Mange av dem formidler aktuell forskning, men det skorter til tider på drøftingsdelen. I en artikkel om velferdsstatens ytelser, konkluderer Bay med at eldre som gruppe har sympati i befolkningen uten å bidra med et svar om hvorfor den folkelige støtten er sterk. Spør du meg, dreier dette seg om at de aller fleste har et nært forhold til eldre i sin egen familie, og det overrasker meg sterkt at artikkelforfatteren ikke trekker denne svært så åpenbare slutningen.

Eier faktisk S-trilogien hans, men har av en eller annen grunn ikke tatt meg tid til å lese den enda. Dirty Things skal definitivt anskaffes! Takk for tipset.

Helt enig! Forfriskende og hysterisk morsom.

Saftig, grafisk og stort sett medrivende om to homofile seriemordere. Den ytterst dystre fortellingen er full av voldsskildringer samtidig som man gis et innblikk i de perverterte individenes indre liv. Roman er imidlertid noe ujevn, og er til tider så grovkornet at det er vanskelig å ta den den på alvor. Boken ville utvilsomt hatt godt av ytterligere redigering da spesielt slutten er for abrupt og overtydelig.

Det begynner å bli noen måneder siden jeg leste denne, men du har selvfølgelig rett i at den inneholder noen skjemmende feil. Jeg regner imidlertid med at de rette fakta kommer på plass dersom det blir aktuelt med en ny utgave. Boka solgte faktisk mye bedre enn forlaget forventet.

Synes det er interessant at du nevner ønsket om å unngå og diskutere tidligere rasistiske tilbøyeligheter som en mulig årsak til at mange takket nei til intervju. Selv har jeg faktisk ikke tenkt på dette tidligere.

Denne skal definitivt leses når jeg får tid! Men har hørt at den er rimelig ujevn, og at Jaynes ikke klarer å være like fokusert hele veien. Stemmer det?

Du sier ingenting om din egen mening angående teorien. Hvilke tanker har du gjort deg?

Vil anbefale "Mr. Whichers mistanker, eller Mordet i Road Hill House" som omhandler en ekte mordsak fra 1860.

I sentrum for handlingen står mordet på en tre år gammel gutt samt den følgende etterforskningen. Den er dessuten skrevet på en meget detaljert, men fengende måte.

Selv om jeg ikke skal underslå at boken har sine svakheter (fortellingen er til tider noe ufokusert), fører spesielt Summerscales fremstillinger av 1800-tallets England til at dette er en bok vel verdt å lese.

I dag hevder for eksempel enkelte at dataspill fører til voldelig atferd, men på den tiden fikk både avisenes og romanenes (!) voldsfremstilling skylden for kriminelle tendenser.

Visste du at Chaplin-filmen "Dough and Dynamite" ble vist klippet i Norge? Filmen inneholder blant annet scener hvor Chaplin er involvert i en matkrig, og Statens Filmkontroll mente at dette ble for sterk kost for nordmenn. Grunnen? Man sløste da vitterlig ikke med mat i mellomkrigstida!

Nymos bok er underholdende og lettlest, men ville nok hatt godt av enda grundigere redigering. Dessuten er den av beskjedent omfang, og jeg savner flere utdypninger og eksempler.

Forfatteren velger et utgangspunkt hvor betydningen av tekst vektlegges i en langt større grad enn det musikalske uttrykket. Selv om jeg forstår hvorfor dette er en vinkling som faller seg naturlig for Rem, fører dette til en analyse med klare mangler.

Jeg savner dessuten en videre utforskning av hvordan ekstrem metalen har utviklet seg utover 2000-tallet. Han holder seg skuffende nok innenfor våre landegrenser, utvalget er til tider snevert og begrepet "progressiv black metal" nevnes ikke en eneste gang! Utrolig. En bok som denne burde heller ikke utgis uten bilder, men Rem har faktisk tidligere påpekt at en illustrert utgave er planlagt. Bra!

Selv om jeg savner mye, er ikke dette en bok uten leseverdi. At synsvinkelen er subjektiv understrekes i innledningen, og språket er stort sett svært godt. Det er dessuten interessant å se hva "outsideren" har å si om scenen, og en nysgjerrig holdning velger konsekvent fremfor et dømmende standpunkt.

Vi har nok et veldig forskjellig verdensperspektiv. Selv er jeg svært skeptisk til alt som karakteriseres som "parapsykologi". Det meste av forskningen som er gjort kan vel heller ikke sies å være oppløftende lesning for de som tror på slike psykiske fenomener.

Jeg har lest for lite om "string-theory" til å ha noen klare meninger om saken (har faktisk tenkt å gjøre det når jeg får tid), men det er mange kritikere der ute og på nåværende tidspunkt er de skeptiske med god grunn.

Når det kommer til spørsmålet ditt, er jeg ikke sikker på hva jeg skal svare. Jeg tror selvfølgelig på at et hvert menneske har en form for bevissthet, og om det er dette du mener, synes jeg nevnte begrep gir mer mening enn ordet "ånd".

Fascinerende og svært fengslende om "evolusjonens underverker"! Må likevel tilføye at man raskt merker at boken er skrevet av en kjemiker da den til tider er for tung til å kunne karakteriseres som "folkelig faglitteratur". Savner dessuten en ordliste. Men - boken er heldigvis rik på referanser, og Lane gir mange tips om hvilke bøker man bør anskaffe for videre utforskning av emnene han tar opp.

Er veldig spent på hvilken naturviter som hevder at "ÅND er stoff i høyeste vibrasjon og STOFF er ånd i laveste vibrasjon"...? Forsøker du her å si noe om energi og stoff med relativitetsteorien som et vagt bakteppe? Til og med innenfor metafysikken skiller man mellom ånd og stoff.

Mayall gjør seg bedre på tv-skjermen, det er sikkert og visst! Tittelen på denne boken er forøvrig uslåelig og det er synd at det skuffende innholdet ikke holder mål på noen som helst måte. De samme poengene gjentas til det kjedsommelige, og langdryge passasjer som fortsetter i det uendelige lokker frem gjesping - ikke humring. En mislykket "selvbiografi".

Etter min mening slår "De Grunnleggende Bestanddeler" denne med god margin, men det er noe med den trykkende stemningen i debuten. Det er så altfor lett å nikke gjenkjennende til enkelte av den apatiske hovedpersonens resonnementer.. Gleder meg til "La Carte et le Territoire" blir oversatt! Hvilke forventninger har du?

Når ikke Summer Blonde til knærne en gang, likevel er det umulig å ikke merke hvor dyktig Tomine faktisk er på sitt felt. Han er en fabelaktig historieforteller, og de unike, dystre stemningene han dyrker frem underveis gir merker og henger lenge i etter endt lesning.

Boken er slurvete redigert, noe som vil si at gjentagelsene er irriterende mange. James' argumenter er dessuten krampaktige og langt fra overbevisende. I ett tilfelle hinter dårlig hygiene tydeligvis om AS, mens et overdrevent fokus på hygiene også tolkes som et tegn på AS et annet sted i boken. Fremfor å fokusere på hva de ulike personene faktisk bidro med, bruker forfatteren all sin tid på å bevise at "spesielle personlighetstrekk = Asperger". Hvorfor skal et genis evner alltid forklares i lys av diagnoser som er forsøkt påtråklet i nyere tid?

Spennende tematikk, men forfatterne holder seg dessverre til en svært begrenset mengde kilder. I og med at bokens omfang er beskjedent burde kanskje ikke dette være et gyldig argument for å dømme den for hardt, men Freud-fokuset er alt for sterkt for min smak. Først når det evolusjonistiske perspektivet bringes på bane begynner stoffet å vekke noe interesse, men denne diskusjonen er til gjengjeld altfor kortfattet.

Yalom skriver misunnelsesverdig godt - drivet er suggerende og ordenes mening biter seg raskt fast. Jeg tror dessuten at romanen også kan være en fin start for de som ikke føler seg klare til å bli kjent med Nietzsches originalverk riktig enda, men som ønsker seg en fengende litterær inngangsport til hans filosofi.