Bokelskere.no

Bob Flanagan var en performancekunster av det uredde slaget, en kompromissløs provokatør breddfull av vidd. Hans installasjoner var originale, humoren beksvart og de kreative evnene makeløse. Flanagan led dessverre av cystisk fibrose, og døde av den grufulle sykdommen i en alder av 43. Denne dagboken dokumenterer hans siste leveår, og det er tøft å lese om hvordan smertehelvetet tømmer ham for krefter mens psyken svinger i ujevne intervaller. Sterkt.

Denne tegneserieromanen er en gnistrende perle blant matte steiner, obskur til tross for det høye kvalitetsnivået og urovekkende tvers igjennom. Devilles tegninger kler den morbide fortellingen godt og forsterker det gotiske preget. Les Strange Embrace uten å kjenne til plottet på forhånd for sterkere effekt. Historien er så suggerende til at du vil glemme tid og sted etter bare noen få sider.

Et ålreit oppslagsverk med mange glitrende anmeldelser, men velg en bok fra FAB Press om du er interessert i kultfilm. Passer godt for oss som foretrekker å lete etter "klassikere" i mursteinsbøker med velduftende, glanset papir framfor å velge den effektive løsningen (les; IMDB).

Johnny Ryans tegneserier er så smakløse at bare de barnsligste av oss smiler fårete av hans grisete vitser. Den stinkende slampen Loady McGee og dumsnille Sinus O'Gynus spiller hovedrollen i flere av historiene, men man får også muligheten til å stifte bekjentskap med Weight Lifting Gophers, Blecky Yuckerella og Sherlock McRape. Ryan er dessuten en mester til å parodiere seriøse tegneserieforfattere med sans for det melankolske og patetiske (som Clowes, Ware og Seth). Sjekk ut denne om du ser etter mer treffsikker og selvironisk uthenging av andres serier.

Jeg har respekt for David Lynch som kunstner, men må medgi at jeg aldri har forstått hva som ligger bak hans lidenskapelige engasjement for transcendental meditasjon. Denne flisa av en bok har ikke gjort meg det minste klokere. Tonen er naiv, avsporingene flere og knappheten frustrerende. Raskt lest, og raskt glemt.

Dette er psykologiens "Freakonomics"; vittig, underholdende og informativ. Wiseman er en dyktig formidler som kjenner sitt forskningsfelt svært godt. Hva er verdens morsomte vits? Er det mulig å påvirke underbevisstheten med subliminale beskjeder? Hvordan oppstår falske minner? Les og lær.

Eimen av hastverksarbeid dunster surt etter bare noen få siders lesning. Jeg trodde ikke det var mulig å skrive så nøkternt om teratologi at emnet fremstår som fullstening uinteressant, men Hunter har faktisk klart det. Det er i utgangspunktet positivt at boken inneholder i overkant av 200 bilder, men jeg mistenker at illustrasjonene er der fordi teksten er så kort at den ikke kan forsvare en bokutgivelse i seg selv. La Google veilede deg om du ønsker å lese om freakshowenes glanstid, og styr unna denne boken.

Når behovet for lettfordøyelig hjernefór melder seg, hender det at jeg velger å lese en av Christies romaner. Det er som regel umulig å resonnere seg frem til mordmotiver og hendelsesforløp. Like fullt er det er tilfredsstillende å prøve. Denne bokens karaktergalleri består av todimensjonale pappfigurer, men mysteriet er i det minste strømlinjeformet. Passer godt i sommervarmen.

Fullførte nylig "I Spit On Your Graves", og selv om den skildrer en helt annen verden enn den vi møter "Dagenes Skum" er boken høyst lesverdig. Les min korte omtale her.

Dette er en lettbeint thriller om en mann helt uten impulskontroll. Kåtskap og korttenkte handlinger fanger ham i et nett som han forsøker å vikle seg seg ut av ved å begå en alvorlig forbrytelse.

Opprinnelig hevdet Vian å ha oversatt boken fra engelsk til fransk på vegne av en annen forfatter, men han ble til slutt avslørt som kortromanens opphavsmann. Den solgte i bøtter og spann da det viste seg at en fransk morder lot seg inspirere av en drapsskildring i boken.

"I Spit On Your Graves" er ultrafengende og særdeles lettlest.

Etter å ha lest innledningen hvor sammenhengen mellom psykose og cannabisbruk nedtones, ble jeg lettet over å oppdage at nesten et helt kapittel vies denne problematikken mot slutten av boken. Forbindelsen mellom psykiske lidelser og canabis kan ikke undervurderes i en seriøs studie.

Alt i alt ble jeg veldig imponert over "Cannabiskultur" som er skrevet med bakgrunn i en større kvalitativ undersøkelse. Sandberg og Pedersen skriver knallgodt, research-arbeidet er meget grundig og sosiologene utforsker både relevante og overraskende problemstillinger. Bør leses av alle som tror de allerede sitter inne med tilstrekkelig informasjon om feltet.

"On the road" ble skrevet i løpet av tre hektiske uker, og bærer tydelig preg av det. Selv synes jeg boken er et mislykket eksperiment, og jeg kommer neppe til å gi den en ny sjanse. Den kan forøvrig ikke sammenlignes med "Naked Lunch" som er et langt mer innadvendt og surrealistisk verk. Riktig dagsform er en forutsetning for maksimalt utbytte.

Jeg trodde jeg kjente til farmasøytindustriens skitneste triks, men det var før jeg leste om den storstilte markedsføringen av SSRI-preparater i Japan (dette er historien om hvordan depresjon ble en folkesykdom i landet).

Før jeg kom over denne boka, trodde jeg at sykdommer som anorexia og schizophreni var universelle, men det viser seg at kulturelle betingelser har stor innvirkning på sykdomsforløpet.

"Crazy Like Us" handler om hvordan vesten har påvirket resten av verdens syn på mental helse. Argumentet om at utviklingsland takler og behandler psykiske sykdommer på en bedre måte enn industriland dukker heldigvis aldri opp. Watters poeng er bare at forskjellene er distinkte. Boken er glitrende skrevet, researcharbeidet er grundig og argumentene overbevisende. Anbefales til alle med interesse for psykologi, medisin eller globalisering.

The Book Depository har den på tilbud for øyeblikket. Kjøper bøker herfra relativt ofte. God service, fine priser og rask levering.

Simon Gärdenfors er Joe Matts rake motsetning, en hipp rapper som er så utadvendt at han gladelig tilbringer fire måneder på sofaen hos ukjente og som gjerne eksperimerer med rusmidler når han får sjansen. I tillegg har han draget på damene! Den svenske tegneserieforfatteren har en karakteristisk "barnslig" strek, gode formidlingsevner og våger å være selvutleverende. Anbefales til deg som er ute etter nok en autobiografisk tegneserieroman av nyere dato.

Ordfattighet? En merkelig innvending med tanke på eksemplene du har valgt ut. Jeg har riktignok ikke lest denne boken, men synes det er påfallende at du kritiserer forfatterens muntlige språkbruk når du samtidig tegner et bilde av en karakter som befinner seg langt nede på den sosiale rangstigen. Dette er en selvfølgelighet, men likevel; Odelsjenta fra Sogn uttrykker seg annerledes enn den pensjonerte Frognerfruen og HP vil aldri kunne benytte seg av samme vokabular som Pan om han skal sette ord på sine følelser.

Denne tegneserien er en bragd rent formmessig, men fortellingene i seg selv er dessverre slette. Pent design og fine tablåer kan simpelthen ikke gjøre opp for et middelmådig innhold. Phams persongalleri er tamt,og historiene langt ifra underfundige. Menneskene som her skisseres har lite å fortelle. De kjeder seg og søker etter kontroll i sin maktesløshet, som regel uten å lykkes. Det er alt. I tillegg er det tydelig at tegneserieforfatteren er sterkt inspirert av Ware og Clowes, noe som er mer irriterende enn interessant.

Dette er en fascinerende inngang til M-teori akkompagnert av lekre illustrasjoner og glanset, velduftende papir. Den underholdende boken er særdeles lettfattelig, og nettopp fordi den er overfladisk og kortfattet fungerer den som et glimrende startpunkt for interesserte uten realfaglig bakgrunn. Har tidligere lest en av Michio Kakus bøker om samme emne, og hans fremstilling var langt mer forvirrende. Hawking og Mlodinow er utvilsomt dyktige formidlere.