Bokelskere.no

Jon Ronson har egenhendig undersøkt deler av Kubricks enorme arkiv, og sett filmskaperens omfangsrike Napoleon-bibliotek. Han har fulgt medlemmer av den knøttlille kulten "Jesus Christians" som tar altruisme så alvorlig at de kjemper om å få donere nyrer til vilt fremmede mennesker. Han er en av adressatene på en epost-liste som i utgangspunktet er reservert for fysikere i CIA og mottar epost som nærmest skummer av hysterisk paranoia. Han blir kjent med Jonathan King som blir beskyldt for å misbrukt tenåringer for tjue-tredve år siden mens han dekker rettssaken og undrer seg over at ofrene ventet så lenge med å stå frem. Han er nysgjerrig, har en egen evne til å få folk i tale, og skriver tekster breddfulle av vidd og selvironi. Dette er perfekt reiselektyre for alle som allerede har lest den glimrende "The Men Who Stare At Goats"*. Til de øvrige: Velg "Them" eller "The Men Who Stare At Goats" først.

*ADVARSEL: Styr unna den feige filmatiseringen.

Er helt enig med både vurderingen og begrunnelsen din. Denne var det vel verdt å vente på.

Du kan kjøpe den hos Audiator for en svært billig penge.

Her er et interessant innspill fra Dussauge. Er ikke enig i alle hennes kritiske bemerkninger, men hun har like fullt noen gode poeng når det kommer til forfatternes noe ensidige bruk av "eldre" kildemateriale.

"Åndsmennesket" som spiller en så basal rolle i Grøftetildragelsesmysteriet bor også i leiegården, omringet av andre, men like fullt fremmedgjort. Boken består av tre monologer, eller snarere tre menneskers bevissthetsstrøm. Stemningen svinger, leddsetningene glir dystert inn i hverandre, håpløsheten er tyngende, men hovedpersonene kan ikke velge å gjøre noe annet enn å bare være. En fascinerende roman som er lettere å følge enn Lunds senere verk. Dette er derfor et glimrende startpunkt for enhver som ønsker å bli kjent med forfatterens ufattelig originale og suggerende stil.

Sjekk ut "Last exit to Brooklyn" om vestens mest ulykkelige utskudd. Selby Jr. (også forfatter av "Requiem for a dream" og "The Room") skildrer menneskenaturen helt uten bruk av filter. Brutalt, smertefullt og lammende.

Les "Vinduer mot Japan" dersom du vite mer om hvordan det japanske samfunn fungerer i dag. Dette er en artikkelsamling av høy kvalitet, breddfull av friske betraktninger om solens rike. Bidragsyterne har gått grundig til verks, og de mest berikende tekstene bærer titler som "Omsorgsutfordringer i et aldrende Japan" (eldrebølgen i Norge vil bli en "bagatell" sammenlignet med disse forholdene..), "Kommunikasjon med japanere - Reelle eller tillærte forskjeller?" (kollektivisme vs. individualisme) og "Religionens dilemmaer i det moderne Japan" (mistilliten mot organisert religion er mildt sagt stor). Edruelig, men engasjerende lesning.

Rask levering, og strøkne bøker. Takk for god service!

Har lest "De skrekkelige barna", "Perfume", "Exquisite Corpse" og "The Wasp Factory". Av disse anbefaler jeg deg å prioritere den sistnevnte. Banks debut er suveren, spesielt på det stemningsmessige plan.

Etter min mening er Naked Lunch et lite mesterverk, og den gjorde dypt inntrykk på meg som tenåring. Har til dags dato ikke lykkes å komme over noe verk som skildrer fri assosiasjon på en like god måte (er ikke særlig begeistret for poesi..). Med det samme vil jeg dessuten anbefale filmadapsjonen av Cronenberg. Perspektivene i boken og filmen overlapper hverandre til en viss grad, men de detaljrike fiksjonsuniversene er samtidig høyst subjektive.

Den fascinerende "Story of the Eye" av Georges Bataille passer godt inn blant de øvrige bøkene på listen.

Kortromanen har vært en kultklassiker siden utgivelsen i 1928, og er fylt til randen av vold og perversiteter. Til tross for dette ligger humoren aldri langt unna.

Boken dreier seg om et ungt par som tøyer grensene for sin egen seksualitet på et urovekkende vis. En uskyldig ungjente får i den forbindelse gjennomgå, og overgrepene blir stadig grovere.

Spesielt psykoanalytikere får mye å bryne seg på her. Batailles oppvekst var mildt sagt bisarr, og forfatteren har faktisk bekreftet at denne fortellingen til en viss grad har sammenheng med hans bakgrunn.

Anbefaler Penguin Classics utgave som også inneholder to ytterst interessante essays av Susan Sontag og Roland Barthes.

Har endelig brettet opp ermene og ryddet litt i hjemmet. Mer lagerplass trengs alltid, og jeg er derfor nødt til å redusere samlingen.

Denne listen inneholder en rekke glimrende bøker (har lest flere av dem) og noen som jeg tipper at andre vil få mer glede av enn meg. Alle er imidlertid svært godt ivaretatt, og ser helt strøkne ut.

Ta kontakt om noe frister! Porto tilkommer.

Ble egentlig aldri helt ferdig med å bearbeide Phoebe Gloeckners "The Diary of a Teenage Girl". Men ikke heng deg opp i det faktum at den beskrivende tittelen er uoppfinnsom og at den tilsynelatende peker mot en heller ung målgruppe.

Joda, denne boken dreier seg blant annet om smerte, misbruk og turbulent ungdomsliv. Styrken ligger like fullt i hvor usentimentalt og likefremt Gloeckner forteller om sin oppvekst. Dette er ikke nok en biografisk historie om et stakkarslig offer som reiser seg i voksen alder, men en rå og realistisk fortelling om et menneske med like mange dårlige sider, svakheter og feil som alle oss andre. De pinlig nøyaktige blyanttegningene (Gloeckner har tidvis livnært seg på å lage medisinske tegninger, og det synes!) står i slående kontrast til den forstyrrende beretningen med den forbløffende ærlige tonen.

På ett plan er dette en glimrende fortelling om en dysfunksjonell familie, på ett annet en utlegning om menneskenaturens dystreste sider.

Koste meg under lesningen av denne. Boken var særdeles lettlest og stort sett underholdende.

Mener likevel at Ihle og Eia kunne vært hakket mer kritiske under utvelgelsen av kilder. Et eksempel på dette er Baron-Cohens eksperiment relatert til spedbarns blikk (hvorvidt babyene fester blikket til mekaniske objekter eller ansikter). Undersøkelsen mangler i beste fall validitet, og dette fordi synet ikke er ferdigutviklet før flere måneder etter fødselen. Den samme forskeren har forøvrig publisert annen betydningsfull forskning relatert til autisme.

Har større tro på den norske boken "Det biologiske mennesket" som ble utgitt samme år.

Anbefaler "The Room" av Hubert Selby Jr. til spesielt interesserte. Den er en selvskreven, om noe ukjent, kandidat i forbindelse med listen din. Hovedpersonen er et offer for systemet, i likhet med Josef K. Forskjellen er at Selbys bok ikke skildrer prosessen i seg selv, her beskrives kun en innestengt manns fortvilte maktfantasier. Desperasjonen blir gradvis verre, de grafiske skildringene stadig mer ubehagelige, misantropien er nærmest uutholdelig og det fantastiske språket pulserer i takt med mannens utilslørte angst. Ekstremt virkningsfullt og særdeles fascinerende.

Stort sett underholdende om kulturelle stereotyper, men enkelte av påstandene er for karikerte til at jeg kjøper dem. Har for eksempel store problemer med å tro på at franskmenn konsekvent velger arbeidsledighetstrygd fremfor arbeidslivet. Et kritisk blikk er påkrevd under lesningen av denne.

Fantasy fenger sjelden eller aldri (har forsøkt alt fra Susanna Clarke til Robin Hobb), men jeg får stort utbytte av å lese science fiction. Grunnen til dette er nok at den sistnevnte sjangeren gjerne omhandler tematikk jeg allerede er interessert i (som bioteknologi, evolusjonsteori og genetikk). For meg er den tekniske "sjargongen" en ren bonus, og det å dykke ned i de komplekse, teksturrike sci fi universene som finnes i sjangerens beste bøker er en ren nytelse. Om det er snobberi å styre unna genren har jeg aldri reflektert over, men dersom man gjør dette automatisk kan det nok tyde på at ens fordommer er litt for godt innarbeidet.

Hadde det ikke vært for at et par tekster er av det slappe slaget, ville denne novellesamlingen utvilsomt vært et uovertruffent mesterverk. Jeg snubler ytterst sjelden over perler som denne, og boken er jevnt over en nytelse å lese. Situasjonsbeskrivelsene er forfriskende, dilemmaene originale og karaktergalleriene høyst troverdige. På toppen av det hele, våger Wallace å eksperimentere heftig rent skrive- og sjangermessig. Anbefales til alle med sans for dystre fortellinger som er spekket med vidd og skarpe observasjoner.

Jeg mener også at Lund stiller i en særklasse, og vil faktisk påstå at han er landets fremste nålevende forfatter. Skildringene er alltid dypt organiske, stemningen intens, psykosen gløder skremmende ofte i bakgrunnen og prosaen gnistrer formelig av egenart. Kan knapt vente med å ta fatt på denne.

Er helt uenig med deg. Etter min mening er skjemmes det slurvete språket av klisjeer, namedropping, gjentakelser og pussige ordvalg. Det skorter dessuten på forfatterens formidlingsevne, og karaktergalleriet er ganske enkelt ikke overbevisende. Fortellingen er lite troverdig, men jeg har lurt på om årsaken er at Flink forsøker å karikere eksistensielle samtidsromaner generelt. I alle tilfeller er satiren feilslått, og det finnes nok av forfattere både i inn- og utland som takler denne sjangeren bedre.