Bokelskere.no

Den glorete forsiden skriker "selvhjelpslitteratur", men ikke la deg lure. Dette er tvert imot en finurlig populærvitenskaplig bok med forankring i psykologi. Aha-opplevelsene dukket opp i nesten hvert kapittel, og jeg fikk en langt bedre forståelse for hvordan vi tenker om oss selv og fremtiden.

Gjennom anekdoter og interessante studier forklarer Gilbert hvorfor vi rasjonaliserer ulykkelige utfall, hva som er årsaken til at vi er håpløse når det kommer til å spå om fremtiden og på hvilke måter vi gang på gang velger feil i et forsøk på å finne "lykken".

Stumbling on Happniess er minst like god som Quirkology og den røde tråden er svært lett å følge. Om du liker Wisemans eller Gladwells stil vil du sannsynligvis elske denne.

Endelig fikk jeg summet meg til å pløye gjennom denne klassikeren, men den var vesentlig tyngre enn The Grand Design. Den milde irritasjonen som sitret i kroppen etter endt lesning minnet meg om at jeg enda ikke er ferdig med å sette meg inn i astronomi på populærvitenskapelig nivå. Det er snart på tide å begynne i riktig ende av Brian Greenes forfatterskap

Stemmer. Den ble utgitt i mars, og er med dette så fersk at ingen har rukket å oversette den enda.

Blir glad av å høre at lærelysten trekker deg mot faglitteraturen! Disse kan jeg trygt anbefale:

• Robo Sapiens utgjør en velillustrert og appellererende inngang til det fascinerende feltet roboteknikk. Den består først og fremst av intervjuer med forskere. Spørsmålene og analysene er av det grundige slaget og forfatteren er tydelig engasjert.

• Crazy Like Us er den beste populærvitenskapelige boka jeg har lest i år. Den handler om handler om hvordan vesten har påvirket resten av verdens syn på mental helse, og eksemplene er hårreisende. Trodde du at psykiske diagnoser er universelle? Les denne boka med en eneste gang.

• Dersom du vil lære enda mer om nevorologi, velg The Naked Brain. Har pløyd gjennom en rekke lignende bøker, men Restak skiller seg ut gjennom sitt solide formidlingstalent og sine friske eksempler. Han trekker frem mye forskning jeg ikke har kommet over tidligere, og boken er svært lettlest.

• Til sist - men ikke minst råder jeg deg til å snarest kjøpe en utgave av Mit smukke genom av biologen Lone Frank. Boken er enda ikke oversatt fra dansk, men ikke la det skremme deg. Den er en oppdatert, velreflektert, personlig og svært referanserik bok om genetikk anno 2010. Hvor står arv/miljø-debatten i dag? Virker det kneblende eller befriende hvem vi er rent genetisk sett? Hva kan vi bruke denne nye viten til? Boken gir noen svar og stiller enda viktigere spørsmål. Svært fengslende lesning.

Har lest alt Askildsen har utgitt utenom Hverdag, og synes denne boka utpeker seg som den desidert svakeste så langt.

Jeg fant stadig paralleller til Dostojevskijs særegne stil under lesningen av Herr Leonard Leonard. Skillet mellom drøm og virkelighet er uskarpt, formuleringene omstendige og humoren underfundig. Problemet er at historien ikke gjør noe stort inntrykk. Hovedpersonen forblir karikert og jeg fikk vanskeligheter med å engasjere med i handlingen.

Askildsens karakteristiske og forbausende nøkterne skildringer er nærmest fraværende i denne boka, men med tanke på at dette er hans romandebut er det slett ikke rart at hans senere verk vitner om at forfatteren ble langt mer moden med tiden.

Formuleringen min var kanskje beskere enn nødvendig. Selv om jeg ergrer meg litt over forfatterens selvopptatthet kan jeg ikke nekte for at enkelte av anekdotene var av den underholdende sorten. Jeg valgte jo faktisk å fullføre boken! Men jeg må innrømme at mine fordommer mot selvhjelpsbøker stikker dypt, noe som alltid preger meg under lesningen av slik litteratur.

Sjarmerende om tegneseriekulturen og dens trofaste "fanboys". Selv om fortellingene er karikerte, vil de fleste av oss samlere kunne nikke gjenkjennende til flere av episodene som oppstår når bokens tre helter tar turen til en diger messe. Lettlest og engasjerende.

Humor, blodige drap, høyt tempo, plott-tvister og en småcheesy storyline. Kid Eternity er ganske enkelt en tvers igjennom underholdende tegneserie som er simpilistisk og kompleks på samme tid. Morrisons særegne stil gjennomsyrer den friske fortellingen fra første kapittel, og Fegredo gir den en ny, tiltrengt dimensjon gjennom sine informasjonsrike, grundige og detaljerte tegninger. Sammen utgjør de et fantastisk tospann. Boken handler om en mislykket standupkomiker som ufrivillig havner i helvete sammen med den mystiske skikkelsen Kid. Boken lar seg fullføre i løpet av et par timer dersom du ikke faller for fristelsen til å fordype deg i de vakre, symboltunge illustrasjonene. Anbefales til kjennere.

Jeg har fulgt Ernstsen med interesse siden Nissefugl, en debut som vitnet om at et talent var i ferd med å bli født. Heftet var langt fra feilfritt, men til tross for enkelte banaliteter skinte potensialet så sterkt at jeg formelig kastet meg over Ugler. Senere har jeg også lest noen av hans tidligste fanziner og de er alle vel verdt å spore opp. Fugløya handler imidlertid om to menn som er utstasjonert på et gammelt fyr og som ikke kan fordra hverandre. De nærtagne mennene blir stadig mer passivt aggressive til den spente stemningen også sitter i leserens kropp. Bør leses av alle som er nysgjerrige på hva som rører seg i Norges tegneserieverden i dag.

Dette er kanskje tegneserieverdens fremste verk om ondskapens natur, svimlende brutalt og ekstremt slagkraftig. For fullt utbytte lønner det seg å vite minimalt om plottet før du bretter permene forsiktig fra hverandre for første gang. Vær bare klar over at Osamu Tezuka er en kvalitetsforfatter av rang. Selv om han er mest kjent som skaperen av Astro Boy og den omfattende Buddha-serien favner hans forfatterskap svært bredt. MW er ikke bare en morbid historie, men også en grundig utforskning av universelle temaer som feighet, svik og kroppslig begjær. Den er forbløffende moden og beviser at Tezuka er en svært allsidig forteller.

Det er mulig, men jeg har en naturlig aversjon mot misjonærer. Lynch blir aldri ferdig med å prise metodens vidunderlige virkninger, noe som får varsellampene mine til å blinke.

Er bombesikker på at du kommer til å kose deg med How to lose friends and alienate people. Dette er en særdeles morsom selvbiografi om den britiske journalisten Toby Youngs forsøk på gjøre det skarpt som skribent for Vanity Fair. Men lite går etter planen.. Boken er så fengslende at du lett kan ende opp med å sluke den i løpet av et par dager.

Jeg vender stadig tilbake til disse fire, vemodige fortellingene og selv om et par av dem er litt banale fremstår dilemmaene som realistiske. Boken utgjorde mitt første møte med Tomine, og etter min oppfatning er Summer Blonde hans beste verk så langt. Uten å skjule karakterenes patetiske sider dannes bilder av mennesker som formelig skjelver av sosial angst uten å lykkes med å undertrykke tørsten etter menneskelig kontakt. Brutalt ærlig om ensomhet.

Ved siden av Ramslies gnistrende debut Biopsi (som etter min mening er hans sterkeste roman) blekner Mikrokaos betraktelig. Hovedpersonens fortelling om forelskelse og svik fenger ikke. Han fremstår som kjedelig, ja, kanskje overfladisk. Parkers gnål vedvarer over flere hunder sider, og under lesningen hadde jeg store problemer med å skjønne hvor forfatteren ville. Det var før jeg kom over denne analytiske anmeldelsen. Anbefales etter endt lesning.

Pinlig. Det er tydelig at disse novellene ble skrevet av en umoden forfatter som fomlet i et forsøk på å finne sin litterære stemme. Selv synes jeg det er pussig at samlingen ble antatt da plott-tvistene stort sett er superbillige og språket formelig bugner av klisjèer. Stå over.

Jeg er i ferd med å pløye gjennom hele Askildsens forfatterskap og startet naturlig nok med denne samlingen. De fleste av novellene har jeg lest mange ganger tidligere, men det begynner å bli en stund siden sist. Av den grunn var svært givende å få servert alle på et brett. Som mange andre forguder jeg hans presise beskrivelser av mennesket, språket er som alltid mettet av mening og vemodet finnes mellom linjene. Denne gangen oppdaget jeg imidlertid at humor benyttes som virkemiddel oftere enn antatt. Livets absurditeter krever både latter og tårer, noe Askildsen vet så inderlig vel.

Ble veldig skuffet over Freys debut. Fortellingen er så spekket med melodramatikk at det irriterer, noe som gjør det vanskelig å ta hovedpersonen på alvor. Hans opprørske kommentarer, heltemodige handlinger og tøffe holdning fremstår som så karikert til jeg har store vanskeligheter med å tro på hans fremstilling. Kort tid etter utgivelsen ble boken svært kontroversiell da det plutselig viste seg at store deler av den var oppdiktet fremfor selvbiografisk som Frey hevdet til å begynne med. Fiksjon eller ei, boken overbeviser ikke og jeg kommer neppe til å lese flere verk av samme forfatter.

Dette er en perle av en bok. Antologien består av smakebiter fra utvalgte serier samt seks grundige intervjuer med tegneserieforfattere. Den er breddfull av modne betraktninger, gode spørsmål og tilspissede analyser. Tegneseriemediet tas på alvor fra første stund, og det er tydelig at Wivel og Thorhauge kan mye om emnet. Her trekkes fortellingsformens særpreg frem uten påtatthet, det legges vekt på serienes kunstneriske kvaliteter og skapernes egne refleksjoner tillegges stor vekt. Boken inneholder intervjuer og smakebiter av Jim Woodring, Dylan Horrocks, Anke Feuchtenberger, Ben Katchor, David B og Martin Tom Dieck.

Jeg koste meg så mye under lesningen av denne boken at det nesten var vemodig å bla om den siste siden. Youngs selvutleverende beretninger er farlig fengende, og beskrivelsene er så gode at man nesten kjenner sin egen rødme brenne i kinnene når han på patetisk vis vikler seg inn i nye ultrapinlige situasjoner. Blir nødt til å sjekke ut denne før eller senere.