Bokelskere.no

Genenes gåte er proppfull av glimrende anekdoter og fyldige faktaopplysninger. Selv om du allerede har lest deg lei på biografiske data vedrørende Darwin, vil du ganske sikkert finne mer av interesse her. Hessen og Lie går grundig til verks uten å overdrive. De opplyser uten å belære og skriver så engasjerende prosa at det føles som om spenningskurven peker oppover hele veien.

Har spart denne lenge med vissheten om at Sedaris er vittig til det ekstreme. Nå er det nesten vemodig at boken er ferdiglest, da det å pløye seg gjennom den både medførte undertrykte latterhikst og trangen til å notere ned de beste sitatene. Dette blir definitivt ikke mitt siste møte med forfatteren.

Wolfe er navlebeskuende, men kanskje det ligger i hans natur. Koste meg imidlertid under lesningen av dette, selv om det skinner igjennom i løpet av de første essayene at forfatteren begynner å dra på åra og med dette er skeptisk til ungdommen nå til dags. Heldigvis har han et langt mer optimistisk syn på nymotens teknologi! Både essayene og et skjønnlitterært bidrag er målrettede tekster som treffer der det siktes.

Absolutt. Jeg ble overrasket over hvor nyansert den er. Pinker fremsetter ikke bare påstand etter påstand, men passer nøye på at ethvert argument blir backet opp av stødige fakta. Enkelte av "kulturdeterminismens" tilhengere blir navngitt, men de settes slett ikke i gapestokken uten grunn.

En særdeles overbevisende bok som utrettelig og overbevisende presenterer en rekke argumenter mot den populære oppfatningen om tabula rasa. Pinker bruker eksempler fra felt som psykologi, lingvistikk, genetikk og biologi, bare for å nevne noen. Underholdende nok velger forfatteren å la seg avlede ved enkelte anledninger, men fokuset er stort sett sykskarpt.

Vonneguts vidd er grenseløst, noe som gjør enhver tekst han har skrevet til en fryd å lese. Bluebeard er i utgangspunktet en usmakelig karakter. Han er søkkrik, usympatisk og emosjonelt avstumpet. Når en nesevis kvinne svimser inn i livet hans, blir imidlertid alt helt annerledes. Det beste med romanen er at karakterene fremstår som fullstendig realistiske. Man blir selv engasjert av å lese om dem, og slutten er med dette særdeles etterlengtet.

Houdini var et fascinerende menneske og en dyktig multikunstner, men det kommer ikke så godt frem i denne knappe fortellingen. Lutes fokuserer på et vågestykke, presenterer teorier og spekulerer friskt. Boken fungerer greit som en kjapp introduksjon til Houdinis liv og virke, men vil neppe tilfredsstille de mest nysgjerrige.

Det skjer så mye innenfor genomforskningen at det nesten er uråd å få med seg alt, men Davies gjør et ærlig forsøk. I denne boken presenteres gründerne bak genomsekvenseringsteknologien, forfatteren benytter seg av mulighetene som finnes og bruker gode eksempler for å illustrere hva genomsekvensering kan brukes til. En enormt engasjerende og inspirerende bok med en god referanseliste for oss som er spesielt interesserte.

Dag O. Hessen er som alltid en glimrende formidler, og dette er en svært spennende og lettlest bok om Darwins arv, evolusjonslæren generelt og genteknologi. Han poengterer flere steder at genene ikke "vil" noe, et viktig poeng for en helhetlig forståelse av hvordan mennesket fungerer som en organisme.

Med tanke på tittelen skulle man nesten trodd at dette er en selvhjelpsbok, men Genene, din indre guru er først og fremst et populærvitenskaplig verk om hvordan genene påvirker atferd.

Jeg reagerer på Grindes forsvar for religion, og mener at han godt kunne kuttet ut utsagn som dette: Spør vi genene er formålet med tilværelsen en evig eksistens i flest mulig kopier. Hvis du ønsker en mening som tilfredsstiller dine personlige behov, så spør heller en flink prest. Han bør kunne servere et mer hensiktsmessig svar. Men likevel - alt i alt er dette en helt grei innføring om genenes påvirkningskraft, og jeg liker kapittelet om "politisk biologi" veldig godt.

Problemet med boken er at den spenner for bredt, og at pinlige feit har sneket seg inn i teksten. Grinde skriver blant annet at planter og andre organismer ikke formerer seg ved kloning. Sannheten er at det finnes flere planter som gjør nettopp dette, og det er sløvt av en biolog å anta at det ikke er tilfellet.

LeDoux har gjort banebrytende forskning på amygdala. I The Emotional Brain går han nærmere inn på hvordan emosjoner fremkalles og legger i den forbindelse størst vekt på frykt.

Anbefaler Mapping The Mind av Rita Carter på det sterkeste. Pass på at du kjøper den oppdaterte utgaven fra 2010. Boken er full av illustrasjoner, interessante fakta og fascinerende kasus. Du kan lese en utfyllende omtale dersom du følger linken.

Denne grafiske romanen er et brennende innlegg i debatten om prostitusjon hvor Brown åpenhjertig forteller om sine opplevelser som horekunde gjennom flere år. Boken avrundes med en rekke argumenter som forfatteren øyensynlig har tilspisset gjennom mange diskusjoner med hissige debattanter. Anbefales på det sterkeste.

Psst.. Ikke la det stoppe deg fra å lese Fatso! Spør du meg er Ramslie en av landets fremste forfattere av samtidslitteratur. Selv om dette ikke er hans aller, aller beste er den farlig morsom.

Det finnes kun to stripeserier jeg aldri kan få nok av, Calvin and Hobbes og Beaver and Steve (som heldigvis ikke er avsluttet enda!). Seriene har strengt tatt ikke noe med hverandre å gjøre, og fungerer på helt forskjellige plan. Der Watterson filosoferer over livets gleder og sorger snekrer Turner sammen småfjollete, selvironiske fortellinger hvis eneste funksjon er å få deg til å le. Serien publiseres på nett.

Jeg ble ikke så veldig imponert over denne. Det står respekt av den innsatte som valgte å publisere dagboknotatene sine og det var spennende å lære litt mer om rettssystemet. Stilen er likevel veldig naivistisk, og jeg tror at boken ville ha godt av strammere redigering. Men den er altså rettet mot ungdom? Det forklarer uttrykksmåten.

Innrømmer gjerne at jeg grabber til meg alle tegneserier hvor Grant Morrison er nevnt på omslaget. Denne gangen ble jeg imidlertid mildt skuffet. The Mystery Play er bare en fiks krimnovelle. Underholdende? Ja visst, men uten dybde. Må likevel nevne at Jon J. Muths malerier er skummelt livaktige og at jeg ikke kan huske å ha sett så realistiske malerier i tegneserieverden tidligere. Imponerende visuelt, men slett innholdsmessig.

Interessant utvalg! Kan du forklare hvorfor lesningen av Sult medførte et latterutbrudd?

Levine forsøker å klare seg et helt år uten å "shoppe", og greier det nesten. Hun kutter ut all luksus, og prøver å klare seg i det daglige ved å bare kjøpe mat og veldig billige husholdningsprodukter (men sørger for å fylle opp huset med forsyninger før eksperimentet begynner..). Hadde store forhåpninger til boken, men forfatteren er selvopptatt og syter så mye at det irriterer. Av en eller annen uforståelig grunn lar hun dessuten være å støtte opp prosjektet med et fakta-fundament. Dagbokstilen er kjedelig, og hennes betraktninger langt fra friske. Bestemte hun seg for å gjøre dette fordi hun ville skrive en bok om det? Jeg mistenker faktisk det.

For å si det enkelt; Jacobs eksperimenter er topp underholdning! Det beste med dem er at du lærer en hel mens du leser om hans skrudde påfunn som alltid er drevet av nysgjerrighet.

I denne boken forsøker han å følge bibelen så bokstavelig som mulig i et helt år. Han forteller åpent om hvordan dette påvirker hans private liv, om ulempene eller fordelene dette medfører og er ærlig om når han blir nødt til å omtolke enkelte av bibelens lover for å kunne følge dem (Gud sa da ingenting om hvor store eller små steiner man skal kaste på syndere?).

Forfatteren oppsøker en rekke religiøse miljøer, omgir seg med spirituelle veiledere og har gjort et grundig researcharbeid som har ført til at boken er tettpakket med fascinerende fakta om bibelen. Selv om jeg må ha vært vagt klar over det, har jeg aldri reflektert over hvor politisk ladet mye av bibelens innhold faktisk er. Jacobs starter eksperimentet som agnostiker og behandler temaet med behørig respekt. Av den grunn passer The Year Of Living Biblically for lesere med alle livssyn.