You're welcome! Men du så at jeg hadde rettet litt i mitt eget innlegg? Jeg fikk frisket opp gammel lærdom selv, nemlig - og avlært litt "vranghusk" samtidig!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kunsthistorie mellomfag kan brukes til så mangt: en kampanile kaltes ofte "belfrø" på norsk. Vi har importert det ordet, så klart - på fransk heter det (fremdeles) belfroi (uttales bellfroA, sånn omtrent, bare at O-en er mer som en dobbelt-w, så ordet uttales med to stavelser (ikke tre)); på engelsk er ordet belfry (uttales "BELLfrai" - ikke "bellfri"; engelsk uttale er jo helt uforutsigbar i forhold til ortografien, ref. George Bernard Shaw (se bl.a. http://theconversation.com/the-absurdity-of-english-spelling-and-why-were-stuck-with-it-44905)). Og i Norge var det visstnok en del storgårder som hadde en belfrø; jeg innbiller meg at det ordet knytter seg til Gudbrandsdalen særlig, og kanskje Ringerike og Hallingdalen også - men det kan være at jeg tar feil der.

I moderne tid (les: etter 2. verdenskrig) har flere norske kirkebygg fått sine frittstående klokketårn; i farten kom jeg på Manglerud kirke, som stod ferdig i 1963. (Og etterpå fant jeg Steinkjer kirke fra 1965, og Bugården kirke (Vestfold) fra 1980 ser også ut til å ha frittstående klokketårn. Det finnes en rekke andre.)

P.S. jeg prøvde nå å google både "belfrø" og "bellfrø", men fikk ikke treff på at dette betegnet frittstående kirketårn - og oppdager at jeg husket litt feil: det norske ordet er BARFRØ eventuelt BARFRØSTUE. Og det var i Østerdalen at de holdt seg med sånt...

er intet andet end en fornorsket Form af det tyske Bergfriede, Bellfroi, Beffroi, som jo hine flanderske Vagttaarn het, i hvilke Stormklokkerne hænger.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Nemlig. Jeg har ikke lest boken, altså (bare sett innslaget i Brenners bokhylle) - men likevel: det går kaldt nedover ryggen på meg. Tenk å få en sånn dom! (Uansett hvor bra det objektivt sett kan ha vært på Bufast - evt. hvor bra guttens far må ha syntes det var der...)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det demret noe om en roman om en gutt som ikke vil bli bonde da jeg leste Josteins omtale... det demret enda mer da jeg leste din kommentar; "Vesaas" og "Det store spelet"? Jepp: da kom assosiasjonen til Odd Nordstoga og deretter til Brenner. I denne episoden av bokprogrammet Brenners bokhylle har Odd Nordstoga valgt seg ut Det store spelet som en roman-favoritt. Severdig!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har ikke lest så mye annet av Sigurd Hoel, jeg heller. Syndere i sommersol elsker jeg - særlig åpningen, jeg fryder meg like mye hver gang over replikkvekslingen over krabbene på bryggen. (Etter min forrige kommentar til deg oppdaget jeg (takket være bokelskere.no-biblioteket mitt) at jeg har Veien til verdens ende allerede - så gjelder det bare å lokalisere den, da.) I tillegg har jeg kjøpt - men bare så vidt påbegynt, for lenge siden - en utgave av novellesamlingen Prinsessen på glassberget. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke sluttet å lese på grunn av manglende kvaliteter ved novellene - det dukket vel bare opp noe annet som avledet oppmerksomheten, tenker jeg. (Ekorn …)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det kan jeg skjønne - jeg ble bergtatt, jeg også! :D Etterpå leste jeg samme forfatters Olafur Karason - den husker jeg også som en fin leseopplevelse, selv om jeg ser at jeg ga den ett terningkast mindre enn Brekkukotkrønike. (Terningkast fem er likevel en veldig bra karakter …)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Enig - gode oppvekstskildringer får sin fortjente plass på pallen hos denne leseren óg! Jeg innbilte meg at jeg hadde lest Veien til verdens ende for lenge-lenge siden (i tenårene en gang) - men når du gjengir brokker av handlingen skjønner jeg at her var det skivebom; det jeg leste var nok Møte ved milepælen - som er atskillig dystrere lektyre. Jeg må visst heller notere meg Veien til --- som en bok å holde utkikk etter. Takk!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har ikke lest boken du skriver om - men jeg har en annen Lindgren-bok som jeg tror du vil ha stor glede av, og den er det Astrid Lindgren selv som har skrevet:

Samuel August fra Sevedstorp og Hanna i Hult

I den boken forteller Astrid Lindgren historien om sine egne foreldre, med stor varme og også en del humor. Hun starter med foreldrenes ungdomstid, og om hvordan de ble kjærester. Jeg tror ikke den er å få kjøpt lenger - men du kan sikkert låne den via ditt lokale bibliotek. Eller kanskje finne den på bruktmarkedet?

(P.S.: velkommen til bokelskere.no!)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En magnet er en dings som kan tiltrekke seg
både skruer og spikre, men helt nytt for meg
var at kofferten min også er en magnet
som har skikkelig draget på sånt dere vet
som er samlet i bokform og påfestet permer.
Ja, vi snakker om bøker, i mer gjengse termer.

Forrige uke var jeg på tur til Paris
også der får man bøker - men til hvilken pris?
Jo, det har seg nå slik at til min store glede
fant jeg bøker helt gratis og franko der nede.
(Det var bokbyttehyller å finne der, nemlig!
Jeg kan gi deg adressen, den er ikke hemmelig.)

Så nå sitter jeg her med Daudets Le Nabab.
Undertitttel er "Moeurs Parisiennes", så min labb
la seg raskt over denne romanen - og så
fant jeg Michel Tourniers bok om Robinson óg.

Litt av hvert annet ble det jeg tok med meg heimatt.
Men det morsomste, villeste vil jeg nok si at
var bok nummer to om en indisk fakir;
den er tilegnet Kamprad! Og tittelen gir
en idé om forfatterens helsprøe tema:
"Les nøuvelles aventures du fäkir au påys d'Ikea"

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Da skriver jeg meg det bak øret! Av og til trenger man ren underholdning mellom to permer. Jeg har stått med "Vinegar Girl" mellom hendene, men så ble det noen andre bøker som ble med meg hjem.

(Apropos ren underholdning: jeg har så vidt begynt på en ellevill (etter alt å dømme) historie kalt "Les nøuvelles aventures du Fäkir au påys d'Ikea". Nei, det er ikke feilskrift - franskmennene har åpenbart blitt hals-over-hode forelsket i alt som smaker av nordisk, og det fører blant annet til at de putter inn ø-er og å-er på de besynderligste steder, for å gi skriftstykket en nordisk "flair"! Se for eksempel denne artikkelen i Time Out Paris: https://www.timeout.fr/paris/shopping/le-design-scandinave-en-5-adresses-parisiennes, som har følgende ingress:

Le pøint sur le møbilier nørdique à Påris

??!!! Og så har man selvfølgelig designbutikken med det fengende navn Rüøjnøb - den fant jeg også en artikkel om i Time Out Paris. Men jeg dro ikke ut for å finne den, altså - derimot fikk jeg med meg et lass med bøker hjem i kofferten. Et par kjøpt til full pris, men så snublet jeg over et par fancy butikker/shoppingsentre med hyller for bøker på jakt etter et nytt hjem. Så nå bør det bli en oppsving i fransk-lesingen min, dondaine!)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er mange år siden den redigeringsfunksjonen ble tatt bort, så det er nok dessverre lite håp om å få den tilbake igjen. André som har opprettet dette nettstedet, driver det fullt og helt som et ideelt prosjekt, og i praksis betyr det at han ikke tjener en krone på det, og stort sett lar det leve sitt eget liv bortsett fra når det er nødvendig at han trår til og fikser tekniske feil, eller oppgraderer hele nettstedet for å sikre det fortsatt liv. Ære være ham for det...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Da får jeg merke meg "Middag på hjemlengsel"! Hun er jo en umåtelig produktiv forfatter (så jeg i går - jeg ante ikke at hun hadde gitt ut mange bøker som det fremgikk av engelsk Wikipedia!), og muligens kan man koble dét faktumet med at kvaliteten på produksjonen later til å svinge en del....? Hva med Vinegar Girl, da - synes du den er verdt å prøve seg på, eller bør man prioritere den bort?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg blander meg - for jeg har lest litt av Anne Tyler! For mange år siden leste jeg "Tilfeldig turist", som jeg husker at jeg likte godt (jeg har den på norsk i bokhyllen, så da leste jeg den vel på norsk den gangen; men her fant jeg en omtale i The Independent som avsluttes slik: "This novel, full of wisdom and writing that sneaks up on you with its brilliance, its insights, and its sheer humanity, gave me back my appetite for reading - while its author became an enduring professional role-model."); denne romanen ble senere filmatisert med William Turner, Kathleen Davies og Geena Davies i hovedrollene. Jeg har sett noe av filmen på tv, men den fenget meg ikke noe særlig - uten at jeg har klart for meg hvorfor. The Accidental Tourist kom i 1985; for ikke så lenge siden snappet jeg opp Breathing Lessons fra 1988 for et par tiere, men den har jeg ikke lest ennå.

Så har jeg registrert at anmelderne var heller lunkne til Digging to China (2006) og likeså til A Spool of Blue Thread (2015). Derfor er jeg veldig spent på hva du synes om Clock Dance, som jeg ser kom ut i år! Forresten er jeg også veldig nysgjerrig på Tylers bidrag til Hogarths Shakespeare-i-moderne-tapning-prosjekt, altså Vinegar Girl fra 2016. (Lenke til engelsk Wikipedia.)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jaja - vi lurer hverandre, så i sum går det vel opp i opp, håper jeg. Bra du var enig med meg om Armand + Skram!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg klarte å lure deg utpå igjen, ja? Strålende!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Å! Den (de - det er jo flere bind) har jeg jo kjøpt en flott, gammel utgave av for å lese «på originalspråket» - men Eilif Armand er jo fantastisk. Så.... men på den annen side: vil jeg ha Kielland på bergensk, da? Nå vakler jeg veldig!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

LYDBØKER. Nå er det bare det at jeg aldri er blitt fortrolig med lydbøker. Jeg opplever at oppleseren kommer mellom meg og bokens innhold, om dere forstår hva jeg mener. Teksten er allerede tolket når den når meg, og legger føringer for mine egne tolkninger. Jeg vil møte boken slik den er fra forfatterens hånd.

Tiltredes. (Men også jeg har et hederlig unntak: Eilif Armands opplesning av *Hellemyrsfolket". Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: den mannen var et helt radioteater alldeles alene. I alle fall i den opplesningen. Som er hauggammel.)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

ha ha - jo, men det var vel "de" han sa, egentlig, han der Thorvald.... :D

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg vil tippe at den nasjonalitetsforvirrende beskrivelsen skyldes at altihop var innlemmet i Titos Jugoslavia størsteparten av hans forfatterkarriere? Bare sånn strøtanke i farten ... Enig med deg - vi går videre til andre forfattere!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har aldri hørt om den forfatteren, så jeg måtte jo bare sjekke: engelsk Wikipedia har en kort artikkel om Miodrag Bulatovic, og der lenkes det til New York Times' nekrolog om ham:

"Miodrag Bulatovic, a Yugoslav novelist whose books were known for their graphic portrayals of sex, violence and decay and for their black humor, died on Thursday. He was 68 years old."

og

"He was known for his fierce Serbian nationalism, which earned him the enmity of other ethnic groups in Yugoslavia, and he was an official of Serbia's Socialist Party."

Nei - det høres ikke ut som resten av forfatterskapet er verdt å spore opp, heller... Marit, du får trøste deg med at de kommende gode leseopplevelsene dine vil bli enda bedre av at de nå kan settes opp mot denne boken!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

SolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundGrete AastorpAnniken RøilIreneleserInger-Lise