Bokelskere.no

Hahaha!!! Jammen bra at man har sine litterære referanser i orden - den der kjente jeg igjen! :D

Jeg foreslår at du ser etter "Spoon River-antologien" - både i André Bjerkes mesterlige oversettelse til norsk, og i originalutgaven av Edgar Lee Masters. Du kan ikke unngå å bli fengslet, tror jeg …. (de tåler å leses mange ganger, og i begge språkversjoner).

Sant å si leser jeg ikke veldig mye dikt selv, men jeg har falt pladask for en tysk slampoet som ikke er oversatt til norsk, og jeg kan knapt nok tysk... Hun er oversatt til svensk, og jeg har sett henne "live" både i Oslo og i Stockholm: Nora Gombrich, heter hun (Tøys! Hun heter Nora Gomringer!!!). Du kan se henne fremføre et av diktene sine her, på YouTube. Man skjønner mye selv om tyskkunnskapene er så som så! Men hun skriver og fremfører på engelsk også - som i denne videoen. Hun kan være veldig morsom, men også dypt alvorlig - mange av diktene hennes griper tilbake til den tyske historien, ikke minst overgrepene mot jødene..

En nyere norsk klassiker jeg ellers vil nevne, er Jakob Sande. Kanskje du bør se litt på Åse-Marie Nesse, også? Nå vet jeg ikke noe om din "sivilstatus", men Cathrine Grøndahl mottok ovasjoner for sin "Jeg satte mitt håp til verden", en diktsamling som handlet om å bli mor. Den kom i 2009; nylig (2018?) kom Kristin Storrusten med diktsamlingen "Barsel" om samme tema, men atskillig mer humoristisk - "(d)en er mørk, morsom og setter en klissete syltetøyfinger på hvordan det er å være i permisjon" ifølge vaskeseddelen. (Jeg har ikke lest noen av dem, men Storrusten er genuint morsom, og Grøndahl skrev en veldig bra anmeldelse av "Barsel", om jeg ikke husker feil. (Eller var det Storrusten som fortalte i et intervju at hun så opp til Grøndahl? Kanskje begge deler?)

Jeg fant frem til boken "Barndomslandet - Jeg vet en deilig have" (som Eli Hagelund har lenket til i et tidligere innlegg i denne tråden) i Nasjonalbibliotekets digitalsamling, og slo opp på Munro Leaf-kapittelet her - og da fikk jeg meg en overraskelse. Den historien har jeg sett og lest før - i en dansk barnebok jeg fikk i gave som barn! Det var en antologi, og jeg funderte aldri den gang på hvor "bitene" i boken kom fra. Men jeg trodde nok at det var dansk alt sammen... Når jeg blar videre i "Barndomslandet", ser jeg for øvrig at dette er identisk med boken jeg fikk og leste på dansk. Så oppdager jeg at dette bokprosjektet er et nordisk samarbeidsprosjekt - Jo Tennfjord er norsk redaktør, men det var også en dansk redaktør, en finsk redaktør og en svensk redaktør. Dermed skjønner jeg bedre at mine danske bokhandlerslektninger valgte ut akkurat den boken i julegave til meg det året!

Hei Tuva,
det er nok ikke så mange som rekker å lese innlegget ditt før du skal holde presentasjonen din, og enda mindre sjanser er det nok for at noen som leser innlegget ditt i tide, også har lest boken du skal presentere.

Selv har jeg ikke lest boken - men jeg skjønner at du er veldig nervøs for å snakke om en bok du ikke har klart å komme deg gjennom, og derfor fikk jeg lyst til å skrive noen oppmuntrende ord. Du kjenner jo forfatterskapet til John Green godt. Og du har forsøkt å lese denne boken. Har du gjort deg noen tanker om HVORFOR du ikke synes akkurat denne er like bra som de forrige? Jeg foreslår at du snakker om dét! Ikke forsøk å late som om du har lest hele boken - men ikke snakk altfor mye om årsakene til at du ikke har rukket det, heller.

Start med å fortelle litt om de tidligere bøkene til John Green, og om hvilke forventninger du hadde til denne boken - basert på hva slags type bøker hans forfatterskap representerer for deg, og hvilket inntrykk du hadde på forhånd av hva denne nye boken skulle gi deg. Bruk det du HAR lest, les opp et avsnitt fra den delen, og gjør en sammenligning mellom "En overflod av Katheriner" og de tidligere bøkene du har lest av ham - hva hadde de tidligere bøkene, som denne ikke hadde? Hvorfor ble du skuffet? Dette er det aller viktigste i presentasjonen din: at du kan si noe om HVORFOR du ikke likte denne like godt som de forrige.

(Og for å si litt mer om det: når det er noe du blir skuffet over, eller synes er dårlig: tenk over hvorfor du ikke synes det er så bra, og forsøk å sett ord på det! Dersom du "orker" å gjøre den øvelsen videre i livet, kommer du til å finne enda større glede i alt som er kjempebra - og da ser du at det kan være nyttig å lese "dårlige(re)" bøker innimellom, og å se "dårlig(ere" film o.s.v. Vi trenger å bli bevisst på kontrastene, da får vi rett og slett et rikere liv! Og det er det samme med andre ting i livet: av og til er det tøft, og man kan synes at livet er tungt og vanskelig, eller veldig forvirrende og frustrerende. Alle som ikke har et helt flatt følelsesliv, opplever tunge perioder innimellom. Det er smertefullt når det står på - men det man til gjengjeld vet når livet blir lysere igjen, er at alle de tunge og vonde tankene man kan ha når man er langt nede, ikke representerer hele sannheten, eller hele tilværelsen. Det å lete etter grunnene til at man ble så begeistret over en god bok, kan faktisk være en liten påminnelse om alle gode opplevelsene som ligger og venter på en i fremtiden også. Det er dessuten viktig å huske at alle - absolutt alle - mennesker har gode og dårlige sider, gjør mindre lure ting innimellom, og takler bra og dårlige ting på veldig forskjellige måter - det er menneskelig å synes at det er slitsomt innimellom, og det som synes som et kjempeproblem her og nå, kan det godt være at ingen en gang vil huske om noen dager eller uker. Som for eksempel en bok som ikke ble lest ut i tide.)

Masse lykke til - enten du rekker å lese dette før du skal holde bokpresentasjonen på skolen, eller ikke.

Det er nok helt riktig - det er temmelig vanlig i forbindelse med akademikeres 60-, 65-, 70-, 75-, 80-årsdager at kolleger skriver artikler som samles i et festskrift. I tillegg hender det at det lages festskrift ved andre anledninger, for eksempel når institusjoner (eksempelvis Handelsgym i Oslo, gymnaser/videregående skoler andre steder i landet, universiteter og høyskoler...) og organisasjoner jubilerer. I Nasjonalbibliotekets digitalarkiv får jeg opp 20 086 bøker når jeg søker på "festskrift" - og da kan man ha i tankene at digitalarkivet ikke inneholder bøker nyere enn år 2000...

Og så kom jeg over et intervju med forfatteren Einar Økland om festskrift-sjangeren; intervjuet står i Dagsavisen 16. januar 2001 og bærer tittelen Festskriftets forbannelse - følg lenken, den som vil lese intervjuet i Nasjonalbibliotekets nettsider... (foranledningen for intervjuet var at Øklands 70-årsdag ble markert med et festskrift redigert av Kjartan Fløgstad - så altså: ikke bare akademikere og institusjoner/organisasjoner...).

(og som tilleggsopplysning: om man følger lenken, og leser intervjuet med Økland, og deretter blar om til neste side - kan man lese Agnes Ravatns bidrag til festskriftet til Økland i anledning 70-årsdagen. Anbefales!)

Intervju med forfatteren i NRK-programmet Torp 10. oktober 2018, programmet kan sees her: https://tv.nrk.no/serie/torp/NNFA52101018/10-10-2018

(Jeg har ikke lest Leksikon om lys og mørke ennå, men nå kan jeg jo starte med å se intervjuet...)

:) (Driver man med herbarier i våre dager? Jeg vet at min far laget et slikt i sin skoletid, og vel også mine eldre søsken - men på min skole var den praksisen forlatt. Men barnebarnets herbarium er kanskje et familieprosjekt?)

Noen som vet hvem som står bak utsagnet? Er det Kazantakis?

Tja - da sparket du i gang nysgjerrigheten min også, Lillevi. Så vidt mine nettsøk har bragt på det rene, var det Kazantzakis' egne ord. (Du har kanskje søkt deg frem til samme konklusjon?)

Se for eksempel her: Urban Dictionary om Nikos Kazantzakis

Eller her: iLovePhilosophy - diskusjon om sitatet

aaaa - sånn var det det hang sammen, ja. Takk, Monica! :)

Bind 2? Men det er da første bind som har undertittelen Maj??? (Jfr. tittelen på denne diskusjonstråden.)

• Men det er lettere å svelge at jeg kom så skjevt ut fra hoppkanten, dersom det var sitat fra en bok jeg ikke har lest! :D :D :D

P.S. Eh - nei. Maj var sentral i første bind - men undertittelen fikk hun først oppkalt etter seg i bind 2. Igjen meg som surrer - sorry!

Det var litt tongue-in-cheek, den kommentaren rettet mot meg selv - men altså, jeg burde ha været at det lå noe mer mellom linjene der. Også hadde jeg jo attpå til lest boken! Men jepp - det ble lærdom ut av det, og dét er jo alltid av det gode! (Selv om min nyvunne kunnskap om hva man på 50-tallet kalte en halv øl + to aspirin, kanskje ikke er den aller mest matnyttige faktaopplysningen jeg har ervervet … ! :D)

Ja, Betty Smiths bok er utrolig fin - en av mine beste leseopplevelser, tror jeg kanskje...!

Må bare slenge på en kommentar til: "Oslobrød"? Det høres ut som det morfaren min pleide å kjøpe - bare at på mine hjemtrakter het det "finbrød". Så ut som loff - skikkelig nedtur at det ikke smakte slik. ;)

Blir nødt til å gå i dybden når overflatekunnskapen min står til stryk, vet du! ;)

Takket være ditt bidrag til voksenopplæringen, gikk jeg inn på nb.no og fant en slangordbok fra 1952 - og DER vet du:

Oslofrokost - en halv øl og to aspirin

(Boken har tittelen "Det får'n si - norsk slangordbok", og redaktøren het Ulf Gleditsch.)

Som skrevet over i et svar til Monica C. over: Her gikk jeg skikkelig fem på. Og jeg som har lest boken og alt! Strålende bok, for øvrig. Ikke fullt så strålende innsats av meg i dagens førsteinnlegg i denne tråden.

Å... DET hadde jeg glemt, vet dere - det begynner å bli en stund siden jeg leste første bind av Byens spor, faktisk. (Sjelden jeg er tidlig ute med å lese nyutgivelser, men denne klarte jeg ikke å vente med.) Og så sjekket jeg altså ikke hva som faktisk stod på s. 176 - my bad. Sorry! Men det var så typisk saabyesk at skolegutten gikk på en skole der det ble servert et oppbyggelig skolemåltid... (Og unnskyld, Monica - jeg skjønte ikke helt at ikke du hadde hørt om oslofrokosten, altså den egentlige, opprinnelige. Jeg burde jo ant at her var det meg som var på ville veier...)

Neineinei - en oslofrokost var IKKE usunne greier! (Sorry, Monica C. - jeg kommenterer ditt svar nedenfor nå.) Oslofrokosten var tvert imot myndighetenes tiltak for å sikre at skolebarn fikk i alle fall ETT sunt måltid i løpet av dagen. Vent litt, så skal jeg finne lenke til mer informasjon...

…. Ja, her, for eksempel - Det Norske Akademis Ordbok om oppslagsordet oslofrokost:

om forhold midt på 1900-tallet (cirka 1929–63): frokost for skolebarn i Oslo som består av nysilt melk, hardt brød og sammalt brød med margarin og mysost, samt gulrot, eple eller appelsin
SITATER:
- damer i hvite forklær gjør i stand frokost. Oslofrokosten. Grovbrød, skonrokker, gulrøtter eller kålrabi, og melk (Olav Angell: Oslo i skumring 64)
- etter en utprøvingsperiode ble Oslofrokosten innført i 1932, etter initiativ fra skolelegesjef Carl Schiøtz (Oslo byleksikon 425)

Temaet er godt belagt i andre kilder også - Wikipedia, osloskolenes nettside, frukt.no (Opplysningskontoret for frukt og grønt)…

Og her er noen fotografier fra oslofrokoster rundt på skolene: http://oslobilder.no/search?searchstring=oslofrokost

Berlin Alexanderplatz ble filmatisert for fjernsyn for noen år siden, og vist på NRK. Jeg lenker til norsk Wikipedia-artikkel om den tyske tv-serien. (Oj da - den serien er visst fra 1980...! Jeg husker at den gikk på NRK - men ettersom jeg vurderte å se den, må NRK ha ligget en del på etterskudd i forhold til produksjonsåret.)

For den som har lyst til å se fjernsynsserien, fant jeg at hele mini-serien ligger ute på YouTube. En liten ulempe: det er en litt dårlig bildemessig kvalitet på den versjonen. En litt større ulempe: hele greia som ligger på YouTube er dubbet på italiensk.....

P.S.: serien ble laget av Rainer Werner Fassbinder - og er på til sammen over 15 timer. Så hvorfor de egentlig kaller den en miniserie....

Det høres ut som et godt tips - jeg legger inn en lenke til digitalutgaven hos Nasjonalbiblioteket, så kan trådstarter bla litt i boken dersom hun fortsatt er her inne:

Gudrun Johanne og godterijakten