Langhelg ja, passa meg egentlig ganske dårlig for jeg holder å å kløyve ved. Har fått låne traktor med kløyve så har blitt noen timers arbeid, men nå er det to dagers ufrivillig pause. På fredagen hørte jeg på musikk, men så begynte jeg å lure på hvorfor jeg ikke prøvde meg på lydbok igjen. Så på lørdag kom jeg drøyt 4 timer ut i Fakta om Finland av Erlend Loe. Jeg syns det er litt vanskelig å konsentrere meg om lydbøker, men her fungerer oppleseren bra og dermed flyr tida.
Inne leser jeg for tida Olivensteinen av Gunn Marit Nisja. En bok jeg ble anbefalt for mange år siden men ikke har fått lest før nå.
God helg videre, er nok mange som setter pris på en ekstra fridag i morgen.
Joachim er mer som Ole Brumm, som vi leste mange historier om etter hvert som han vokste til. Da Ole Brumm og Nasse Nøff sto under et tre i skogen, sa Nasse Nøff forsiktig:
«Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?»
«Tenk om det ikke veltet», sa Ole Brumm da han hadde tenkt seg om en stund.
Jeg har ofte måttet si til meg selv: «Tenk om det ikke!»
Å lese å engelsk unngår jeg helst helt. Jeg har vondt for å forstå språket så jeg sliter med å glede meg over bøkene. Men jeg har nok av alternativer. Var på biblioteket for et par dager siden. Kom hjem med 12 bøker! Har lesestoff for noen uker nå håper jeg. Men siden jeg allerede hadde et par biblioteksbøker fra før blir de stående litt på vent.
Denne helga har jeg starta på en bok jeg har gledet meg til lenge. Tatovøren i Auschwitz har fått mange gode omtaler så nå er jeg spent på hva jeg vil synes om boka.
God helg!
Jeg leser nesten aldri krim og har aldri brydd meg om å lese "påskekrim". Men i år skal jeg gjøre et forsøk på å følge denne norske tradisjonen. Kom i snakk med en bibliotekar her om dagen og endte med å la meg overtale. Så i år skal jeg lese min første bok av Hans Olav Lahlum, nemlig Menneskefluene. Jeg fikk akkurat denne anbefalt da jeg sa jeg har kost meg med et par bøker av Agatha Christie.
Men så lurer jeg på, når leses påskekrimmen? Er det fra skjærtorsdag eller starter leseperioden allerede palmesøndagen?
— En rengjøring hver kveld, sier jeg, innen en la sig til for natten, et lite opgjør i stillhet med sig selv og dagsverket sitt — hvad skulde det ikke betydd? Har en fornærmet noen, siden en tok fatt på dagen? Har en gjort urett mot noen, har en talt hårdt til noen, eller har en talt ondt om noen? Den munnen, den munnen. Har en krenket noen? Har en vært usømmelig mot noen eller øvet vold mot noen? Har en tatt sig til rette på egen hånd og overskredet sin myndighet og nyttet sin makt over andre til å opnå ett eller annet? Har en forgrepet seg på nestens eiendom eller hans kropp eller annet som er hans? Og fremfor alt: har en gledet noen? Har en prøvd å lette byrden for noen? Har en tenkt på de mange omkring som sitter med tomme hender, og hatt noe å legge i dem? Har en tent lys i andres stuer, om det er aldri så liten en prås? Ja, slik skulde en spørre sig og rydde op inni sig til det blev en nødvendighet en ikke kunde leve foruten, og som gjorde en mer og mer fri. Det vilde ikke bare gagnet en selv, men naboene og verden med ...
Det gode er som en sevje i sinnet og får dets løv til å utfolde sig, uten godhet skrumper det sammen og tørrer inn og blir hårdt og stivt. Godhet bryter aldri ned, godhet bygger bare op. Godhet fører aldri tilbake, godhet fører fremad og opad, alltid videre, alltid høiere.
Pappa går bort til sykepleiersken og spør: «Hva har dere egentlig gjort med gutten?»
«Gjort med ham, hva mener du?»
«Han er så neddopet at han ikke kan snakke.»
Sykepleiersken ser bryskt på ham.
«Det er påske og mye av personalet har fri,» sier hun, «hvis vi skal greie å holde pasientene i ro, må vi gi dem medisiner, ellers blir det ingen arbeidsfred.»
Da Siggi spurte om skipet var til salgs, ante ingen at det eksisterte, ikke før en aldrende revisor fant fram til det i en mappe; da ble Siggis kjøpetilbud vurdert, men familien var enige om at et slikt slektsklenodium måtte man ikke slippe ut av familien.
Og skipet fortsatte å smuldre opp . . .
Helsing til fjella
Vil du ta med deg helsing til fjella
Du som ennå er lett på tå
Vil du helse til reinlav og røslyng
Der min fot ikkje lenger kan gå
Vil du sende meg bud når du er der
Vil du nøre din eld ved mi tjønn
Vil du sovne på steinen -eg sov der
Vil du gje dei mi siste bøn
At dei kanskje kan hugse eg var der
At eg levde mitt liv der ein gong
Takke for alt eg fekk der
Syng dei min siste song
Vil du ta med deg helsing til fjella
Vil du helse og takke for meg
Vil du be dei å slette gjelda
For den rikdom eg stal steg for steg
– Vil du ta med deg helsing til fjella?
Finn Sandum
Jeg hadde ikke startet på Et lite liv nå. Det er de som må legge boka bort underveis for å puste litt. Så å lese den i den mørkeste årstida og i tillegg med all usikkerheten med koronaen, nei det kan jeg nok ikke anbefale. Men til våren, når fuglene synger igjen og trea blir grønne, da kan en kikke opp litt fra boka innimellom og puste litt.
Dette var en fin påminnelse til å minnes bøkene fra det siste året. Jeg måtte bla meg til starten av året før jeg fant bøkene som vil være med meg lenge. Jeg oppdaget da Margaret Skjelbred med Du skal elske lyset og Agnes Ravatn med Fugletribunalet. Begge er forfattere jeg gleder meg til å lese også i år.
Men én bok pekte seg ut som favoritt for meg, Hanya Yanagiharas Et lite liv. Det er bare noen dager siden Jude dukket opp i tankene mine. Boka har mange sider men føltes ikke som en tjukk bok.
Dette var en fin tråd!
Boka jeg har lest i år som havna lengst nede på følgerlista er en diktbok. Jeg har vært gla i dikt siden barneskolealder. Boka med færrest følgere fant jeg ikke engang innpå sida her så den måtte jeg legge inn selv. Diktene er skrevet av Finn Sandum og boka heter Sol i Skuggeskog. Jeg lånte boka på biblioteket, men har vurdert å flytte et eksemplar inn i bokhylla. Det var mange fine ord som traff meg godt. Diktene til Finn Sandum anbefales.
«Du vil bli fortalt at det er umulig»
Sett deg høye mål. Du vil bli dømt nord og ned. Du vil bli kalt en håpløs drømmer. Du vil bli fortalt at det er umulig. Fordommene skal du bruke som inspirasjon på reisen. Drømmene skal du holde fast ved, som om de er dine beste venner. Og selv om ingen har klart det før deg, så vil du klare det. Alt, absolutt alt, er mulig.
Lars Monsen
I år hadde jeg ingen bøker på ønskelista og dermed var det heller ingen bøker til meg under treet. Men biblioteket har hatt opprydding og ga bort flere bøker. Jeg valgte en bok som på papiret var merket som roman og det viste seg å være Piken fra Stormyrplassen av Selma Lagerlöf. Jeg har ikke lest noe av forfatteren fra før, men boka så bra ut så den skal jeg starte på i løpet av helga.
Helg igjen, Jeg syns ukene flyr av sted. Jeg får lest en god del, slapper mye av nå under pandemien. Er heldig og bor i skogen uten naboer og går minimalt på butikken så vi nyter bare naturen og roen.
Jeg leser for tida bøker som er satt i magasinet på mitt lokale bibliotek. Bøker jeg har tenkt på å lese i mange år, men som jeg stadig har utsatt. Den siste tida har jeg dermed oppdaget den ene skatten etter den andre. Jeg har nettopp stiftet bekjentskap med Agnar Mykle og Ask Burlefot i Lasso rundt fru Luna. For et par uker siden leste jeg min første bok av Gudmund Vindland. Og flere eldre bøker står på vent.
Ønsker dere en fin adventstid og håper dere alle holder dere fri for koronaen.
Ikke få HIV.
Alltid komme ut på nytt.
To guttenavn på en ringeklokke.
Barn?
Møte menn uten å vite hva de heter.
Når er det trygt å holde hender?
Egne klubber.
Offentlige steder om natten.
Skal jeg lyve hele livet for å kunne gi blod?
Om bare jeg kunne holdt skjult for alltid det jeg vet må frem.
Vil du ta med deg helsing til fjella
Du som ennå er lett på tå
Vil du helse til reinlav og røslyng
Der min fot ikkje lenger kan gå
Vil du sende meg bud når du er der
Vil du nøre din eld ved mi tjønn
Vil du sovne på steinen -eg sov der
Vil du gje dei mi siste bøn
At dei kanskje kan hugse eg var der
At eg levde mitt liv der ein gong
Takke for alt eg fekk der
Syng dei min siste song
Vil du ta med deg helsing til fjella
Vil du helse og takke for meg
Vil du be dei å slette gjelda
For den rikdom eg stal steg for steg
– Vil du ta med deg helsing til fjella?
Eg lengtar mot fjellet i haustklår glans.
Eg dregst imot elvar i våryr dans.
Eg lengtar mot skogen når vårnatta vaknar.
Når sommersol søkk er det havet eg saknar.
Eg lengtar mot fjellet når storstormen bøljar.
Eg trivst uti skogen når striregnet høljar.
Eg saknar dykk alle kvar gong eg er sliten,
for saman med dykk får eg lov vera liten.
Dei slitne og krøkte fingrar
har falda seg siste gong
og stilt gjennom huset tonar
din avskjedssong
Varleg og mjukt den sveiper
kvart minne inn
Kjempar mot sorg og tårar
- og vinn.
Trengjar seg ut gjennom veggen,
stryk over steinar og strå.
Stanar ei stund ved heggen
som om det var dit den skull` nå
Men vidare, vidare når den,
stilt gjennom skog, over fjell.
Smeikjer kvart steg du gjekk der
og leitar seg heim mot kveld
Gjennom ein mosegrodd skigard,
over ein vinterstill bekk,
inntil den solsvidde veggen
der bogring og grime hekk
Helsar på alt du kjende.
Takkar og seier farvel
Og alt står vemodig stille
og takkar deg att for stell
Alt står stille og lyer
etter dei siste steg,
stirer mot fjørlette skyer
og hjelper deg trygt på veg