Bokelskere.no

En grunn til at en del mennesker har problemer, er at de er så redde for å ha visse følelser at de gjør veldig mye for å slippe å ha dem. Risikoen med det er at du ikke lærer deg og får erfaring med at du faktisk tåler dem. Og min billige metafor, for å snakke litt høytidelig, det er at man tror at på loftet er det spøkelser. Og fordi man tror det, så går man aldri opp dit, og dermed eksisterer de. Men dersom du tar med deg kameraten din og en lommelykt, så er de ikke der. Følger du meg?

(Elses psykolog)

Sorg er ofte en bløff, tror jeg. Altså ikke sorgen, men folks måte å snakke om sorg på. Regelrett så lyver folk. Man sier "så er det akuttfasen hvor man benekter det, så er det den fasen, så er det stort sett over etter et år". Det er bare tull. Sorg kan plutselig ramme deg syv år etter, like intenst som det var dagen etter at du mistet noen. Det er mye mer uforutsigbart enn mange skal ha det til. Man kan ikke gi en oppskrift på hvordan sorg er. Min beskrivelse er: Alt er lov. Stort sett alt er normalt.

(Elses psykolog)

Selvmord er en permanent løsning på et midlertidig problem.

(Elses psykolog)

Vellykket psykoterapi er på vakkert vis blitt beskrevet som en korrigerende emosjonell erfaring. Første gang i livet gikk det ikke så bra. Men så fikk man, gjennom de mange møtene med saklig medmenneskelighet, en annerledes erfaring. Det gikk bedre neste gang.

(Fra forordet)

Det er i dag et voldsomt fokus på helse, på all verdens remedier fra farmaka til dietter til den alternative medisinens overtro. Da er det faktisk underlig at det ikke er mer fokus på det mest nærliggende: samvær og samtale.

(Fra forordet)

Og rett skal være rett: Hipsteren stjal tømrer-looken fra bamsehomsene som stjal den fra tømrerne som strengt talt stjal den fra traktor-lesbene.

Det kan føles skummelt å møte folk som ikke identifiserer seg med tildelt kjønn ved fødsel, fordi man er redd for å si noe feil. Eller fordi man føler man ikke vet nok. Men i stedet for å bli irritert på hvordan de forstyrrer bildet du har om menn og kvinner, og hvordan de rokker ved tradisjoner og normer, burde din første tanke være rent medmenneskelig. Aksepter at dette mennesket sliter med å passe inn. Tenk heller "dette må være vanskelig for deg" i stedet for "slik påvirker dette meg". Én av tre transpersoner har nemlig forsøkt å ta sitt eget liv, så det er ingen tvil om at dette er vanskelig for dem.

Å være et avvik fra normalen er en konstant tilværelse. Jeg, som homo og offentlig person, står i dette daglig. Min legning er ofte en del av samtalen, og i de fleste intervjuer eller nyhetssaker der jeg figurerer, starter saken ofte med: "Homofile Adam Schjølberg..." Mine kollegaer blir introdusert med yrkestittel.

Jeg er fremdeles hos deg, sa han da, for bare den som ikke er i noe annet menneskes bevissthet, finnes ikke.

Anja så på fuglen, sola traff de mørke, blanke øynene. -Det ser ikke vondt ut å være død.
-Nei, det er ikke vondt å være den som er død, sa Tekla og skyflet jord over fuglen. -Smerten er hos dem som lever og sørger.

(…)Men døden måles ikke bare i hvilken død, den måles også i hvilket liv.
Den måles i opplevelsene du ikke fikk, stedene du ikke fikk sett, menneskene du ikke fikk møtt, gledene du ikke fikk kjent, kyssene du aldri fikk gitt.
Livet måles i fortid. Livet måles i alt du gjorde.
Med døden er det annerledes. Den måles i fremtid.
Døden måles i alt den vil ta fra deg.

Døden er endelig. Livet, derimot, er annerledes. I livet kan du velge. Du kan velge hvordan du møter hver morgen. Du kan velge hva du vil kjempe for. Hvert sekund har du valget. Selv når det ser som mørkest ut, er det opp til deg hvordan du møter det. Hva du fokuserer på.
Hvem du velger å dele det med.

Bestefar sa at predikanter hadde lett for å bli så selvopptatte at de til slutt mente de hadde fått jobb som dørvoktere ved Perleporten... ja, de fikk det gjerne med å tro at ingen kunne komme inn porten uten å ha fått lov av dem. Bestefar syntes det så ut til at prester og predikanter ikke trodde Gud hadde noe med den saken å gjøre i det hele tatt.

Og jeg skjønte at av alle tider, er ventetiden den som er vanskeligst å få til å gå.

En glassmanet er skylt på land. Hvis en stjerne ramler ned ville den kanskje se sånn ut.

Hvor mange ganger skal man tygge maten? 26 ganger. 26 ganger skal man tygge maten, ellers får man magekatarr, forstoppelse, betent spiserør, hovne gummer, dårlige tenner, brokk og pukkelrygg.

Men sorgen var sjelden lykkelig. Livet var ikke bare store hatter og sakte vals. Livet var også å vente på dem som aldri kom tilbake.