Bokelskere.no

Grace er gift med Jack, men ekteskapet er ikke så rosenrødt som det virker for alle rundt dem. Vi følger Grace vekselvis i nåtid og fortid og ser hvordan hun endte opp som en fange i sitt eget ekteskap, og hvordan hun forsøker å komme seg ut av det.

Selve historien er spennende og engasjerende av det slaget hvor en blir hektet og bare må lese litt til. Jeg vegrer meg imidlertid mot å trille terningen fordi jeg leste den norske oversettelsen, som jeg mildt sagt ikke er særlig imponert over ... språket virker, for meg, kunstig/unaturlig og flere ganger ble jeg distrahert fra handlingen fordi språket var så rart og klumsete. Jeg er kanskje unødvendig pirkete men ... følgende er eksempler på hva jeg anser som "dårlig oversatt":

"De lever fortsatt i Frankrikey og har fem døtre" (De BOR i Frankriket ... )
"...som om ubevisstheten lette etter en fluktvei." (Underbevisshet?)
"...og hvis du skulle SLUMPE til å dø..." (Sikkert ikke feil, men en merkelig måte å skrive det på, særlig med tanke på at dette er deler av en dialog mellom to karakterer. Hvem snakker slik?!)
"...og jeg påminnet meg selv på ..."
"Fordi jeg trenger luftforandring, så klart!"
"Jeg lar både baderomsdøren og soveromsdøren stå åpne." (Døren står åpen, eller dørene står åpne. En kan ikke skrive om dører i entall og bruke flertallsformen på "åpen")

Likte denne føre boka til Macintosh såpass godt at eg berre måtte kjøpe denne. Var litt nervøs for at bok nr 2 skulle skuffe, den typiske vanskelege boka etter ein suksessrik debut... Men frykta var ugrunna og eg slukte denne boka. Du veit du har funnet deg ei god bok når du klokka 9 på kvelden later som om du er såååå trøytt at du nok må finne senga - berre for å få fred til å lese litt meir... Spennende, velskriven, og flotte karakterer som er truverdige. Stort pluss for at verken handlinga eller karakterane blir "for mykje" og hysteriske slik eg opplever at dei ofte gjer i slike bøker. Gleder meg til å lese meir av denne forfattaren og håper ho skriver kjapt!

Kort om handlinga - Zoe ser eit bilete av seg sjølv i avisa, på ei annonse for ein datingnettside. Ho er ikkje medlem der eller på nokre andre slike sider og syntes dette er ubehagelig og ekkelt. Så oppdagar ho at nokre av dei andre som tidligare har hatt sitt bilete i same annonse har blitt utsatt for diverse kriminelle handlingar og ho fryktar at ho sjølv er utsatt. Vi følger vekselvis politidama Kelly og Zoe og familien hennar.

Einaste minuset og det som gjer at eg likte "I Let You Go" hakket betre enn denne boka er at eg ikkje følte eg blei så godt kjent med Zoe som er blei av hovedpersonen i I Let You Go. Blei ikkje heilt klok på kven ho er som person, kva ho tenker, føler, meiner... Generelt kva holdningar ho har. Så... Kort sagt trur eg boka ville vore endå betre om Zoes personlighet hadde fått litt meir plass eller vore meir synleg.

Hva med at dere tar tur på å ha "lederrollen" -altså at en person velger bok en gang og kanskje påtar seg ansvaret for å ha noen relevante tema ol å ta opp dersom det blir nødvendig for å få praten i gang. Neste gang får noen andre velge. Osv :-) ellers blir d fort til at en leser "samme type" bøker, mens hvis en bytter på å bestemme vil en fortere oppdage nye forfattere ig blker. Det er iallfall min tanke, da :-) lykke til med bokklubb. Høres kjempekoselig ut

Vondt og godt å lese denne. Tidvis også morosamt på ein ganske makaber måte. Elska måten historia fortelles på via ulike minner som gjentas igjen og igjen til det gradvis utvikler seg ein samanheng. Ofte, eller nesten alltid..., vert er irritert over gjentakingar, uansett om det er bevisst som virkemiddel eller ei, men ikkje her. Her fungerte det heilt ypperlig og gjorde at språket tidvis var nesten poetisk. Knallbra bok av Tiller. Ein forfattar eg definitivt skal lese meir av

Ei liste over alle bøker og lydbøker som slukes i år, samt korte kommentarar om kva eg syntes om dei

Begynner knallbra og trudde dette skulle bli litt av ein skatt... Og basert på dei fleste andre sine meiningar er boka bra. For meg blei det imidlertid ein nedtur. Det som byrja som spanande og interessant blei etter kvart veldig veldig veldig veldig veldig langdrygt og fortalt med i overkant mykje detaljar. Eg blei rett og slett lei og dei siste 200 sidene las eg på pur F for å bli ferdig...

Det er mykje mogleg at det er sjølve sjsngeren eg ikkje er heilt komfortabel med. Har likt ein del fantasy altså, men har begrensa erfaring innanfor den sjangeren

Anbefalar forresten boka "The Remains of the Day" av samme forfattar. Trur du vil like den endå betre. Handlar om ein meget dedikert "butler" som er såpass oppteken av å utføre arbeidet sitt perfekt at han utsletter deler av si eiga karakter - iallfall slik eg velger å tolke han. Sjarmerande og samstundes provoserande! Mykje humor også. Også denne er filmatisert og det med stor suksess, eg elska boka endå meir etter å ha sette filmen :-)

Filmen basert på boka er faktisk også ganske god! =)

Hyggelig å høre fra deg igjen :-)

Jeg leser for tiden The Lies of Locke Lamora, en fantasybok på godt over sju hundre sider, så dette blir trolig årets siste bok for min del. Leser den på engelsk, og den er ikke veldig lettlest så det tar litt tid! Men har endlig kommer inn i handlingen og begynner å bli ganske så oppslukt.

I lydbokverdenen hører jeg på My Husbands Wife, har en time igjen av den så blir nok ferdig i dag. Helt ok bok , men ikke stort mer enn det.

Ellers er helsa fremdeles skranten og livet litt småkjipt, menforsøker å gjøre det beste ut av det :-) og på fredag går turen til. portugal for å feire jul sammen med kjæresten, mine foreldre,søsken og tantebarn . Da vil dagsformen avgjøre hvor mye lesing det blir. Håper på en måte at det blir lite lesing for det betyr at formen er bra nok til å gjøre andre ting.. hehe

Eg lyttar så ofte til lydbok at det lønner seg for min del, iallfall sammenlikna med å skulle kjøpe kvar lydbok. I periodar kor eg veit eg ikkje kjem til å ha særleg med tid så har eg fryst abonnementet den aktuelle månaden og heller høyrt på div podcasts :-)

Ja, den er så herlig! Denne anbefaler jeg forresten også sterkt å høre på lydbok (på engelsk) - den leses opp av Stephen Fry, og han gjør en utrolig bra jobb! :-)

Ja, helt enig! Oppdaget det først etter å ha brukt storytel i lang tid, og det er jo altisk ganske genialt. Nå, feks, lytter jeg til Karin Fossums Varsleren og den finnes både sm ebok og lydbok, så jeg kan høre på når jeg er ute å trasker, og lese selv på ipaden når jeg er hjemme, hvis jeg vil. Ganske greit! :-)

Enda et lite bonus som kan være greit å vite om: man kan "testlytte" (høre utdrag) til boka før en velger å begynne på den, da får en et inntrykk av oppleserens lesestil og stemme som har enormt mye å si. Og når man finner opplesere en liker spesielt godt kan man trykke på navnet deres og få opp alle bøkene de leser... fin måte å oppdage nye bøker på

Eg har teste både Storytel og Fabel og sistnemnde gav meg berre trøbbel. Spelaren slutta å fungere midt i boka fleire gonger og eg måtte gje opp den aktuelle boka då ingenting nytta. Dette var i sommar... Kanskje er det betre no? Storytel har eg lite å utsette på. Er veldig nøgd! Skulle ønske det var fleire norske bøker der, men er tilgjengjeld veldig glad for det store utvalet av engelske bøker

Hørte denne på lydbok, og til tross for en dyktig oppleser gav jeg opp etter å ha hørt litt over tre timer (total spilletid er tretten...). Vanligvis når jeg avbryter en lydbok så skjer det relativt tidlig i prosessen og da enten fordi jeg ikke er i humør til den aktuelle boka, eller fordi lesestilen til oppleseren ikke faller i smak. Her syntes jeg historien begynte bra med å veksle mellom nåtid og fortid, og mellom de ulike karakterene. I nåtid følger vi hovedsakelig familiens eldste datter som nå er voksen og har egen familie. Sammen med datteren sin drar hun hjem til barndomshjemmet for å rydde ut av huset nå som mora er død. I nåtid får vi også se noen av den døde moras mail som hun bar sendt til en mann hun visstnok skal ha falt for via nettet. I fortid får vi innblikk i oppveksten i dette huset, en oppvekst preget av en "samle-manisk" mor og fire unger som blir påvirket av hennes ...tja...skal vi kalle det eksentrisitet?
Alt dette lovet godt, syntes jeg, meeeen så gikk det etterhvert vanvittig tregt. Masse masse ord, mye frem og tilbake, uten at det fører noe sted eller blir til betydelig handling. Mistet rett og slett tålmodigheten. Tror denne historien kunne blitt riktig så bra om boka var strengere redigert (=betydelig kortet ned, samt noe ryddigere oppsett med tanke på vekslingen mellom nåtid og fortid)

Var på jakt etter ei lettlest feel-good bok, og fekk nøyaktig det eg leita etter. Heilt klart blandt det betre innanfor denne sjangeren som eg kallar for "feel-good- chick-lit". Trur mykje av årsaka til at denne falt såpass i smak har noko med karakterene å gjere, særleg hovudkarakteren, Demi, som eg fekk veldig sansen for. Det er sjeldan eg kommer over karakterer som henne utan å nærmast føle meg pressa til å like h*n på grunnlag av personens vanskelege fortid o. L men her likte eg Demi godt utan at det var fordi eg berre syntes synd på ho. Ho framstår ikkje som stakkarslege i det heile tatt, til tross for ein tilsynelatande trøblete fortid. Og det er også ein pluss-"tilsynelatande trøblete" - for dette med historia hennar ymtes så vidt frampå og utan at boka fokuserer på dette. Føler ofte at "slike" bøker dveler veldig med forhistoria for å melke ut mest mogleg smerte og pine ut av fortida... Det skjer ikkje her og nettopp det gjer boka veldig mykje betre enn andre bøker i samme genre

Dette var også mitt første møte med Ishiguro og det gav definitivt mersmak så nå er jeg i gang med "The Remains of the Day" - begge disse er forresten også filmatisert :-) har sett filmen basert på never let me go, og til tross for enkelte avvik var den faktisk overraskende god, så anbefaler både filmen o samt å lese flere av hans bøker :-)

For en bok dette var! Har storkost meg med denne kriminalromanen som er spekket av originalitet, spenning og herlig (og ganske svart) humor. Med sine rett over 250 sider rommer romanen en stor fortelling, og her - mener jeg - at mange forfattere har noe å lære; hvordan skrive kort og presist uten for mye "dødstoff".

Vil ikke gjengi særlig om handlingen da det allerede står en del om det her. Nøyer meg heller med å si at denne er verdt å lese om du vil ha litt original krim som også er høyst underholdende.

Dyktige Torkild Damhaug leverer igjen Dyktige Torkild Damhaug leverer igjen

KORT OM HANDLINGEN:
Vi treffer Sophie som er litt av en enstøing etter å ha trukket seg tilbake etter farens død da hun var liten. Hun jobber nå i den lokale kaféen og trives med sine faste rutiner. Så møter hun Billy. En kjent skuespiller som kommer til landsbyen for å spille i en film som filmes der. De to treffes, han blir meget sjarmert av henne og de utvikler et forhold. Snart flytter hun med ham til London og livet hennes endrer seg etterhvert som hun slipper ham inn/tør å åpne seg litt. Men å være sammen med en kjendis er ikke bare bare ...

MIN DOM:
Valgte boka fordi jeg virkelig likte den forrige boka jeg leste av samme forfatter ("Somekind of Wonderful). Denne falt imidlertid ikke i smak. Ikke i det hele tatt! Var på jakt etter en "feel-good" bok, og dette kan vel klassifiseres som det ... bare at jeg ikke opplevde noe særlig godfølelse. Ble utålmodig, irritert og vurderte flere ganger å bryte av. Dette var en eneste gigantisk suppe av klisjéer og forutsigbarhet.

At en bok er forutsigbar og har en og annen klisjé, er i seg selv ikke nok til at jeg ikke liker boka. Jeg tror problemet mitt med denne boka er at det rett og slett ble for langdrygt - for mange sider i forhold til hva historien egentlig trengte for å fortelles. Tror selve historien kunne blitt bedre dersom den ble fortalt på en mye enklere måte enn dette. Slet også litt med å "tro på" karakterene. Superkjendissen Billy som er helt perfekt på inni og utpå, som ikke har en eneste feil eller mangel... og hovedpersonen - den snille, søte, naive Sophie som forståelig nok har sitt å slite med - opplevde jeg som ganske kjedelig og flat og kunne ikke se hvordan hun og Billy egentlig skulle matche så bra. Slet altså med å "se" personligheten hennes.

Likte som sagt forrige bok av Giovanna Fletcher veldig veldig godt, og skal derfor gi det én sjanse til før jeg eventuelt gir opp hennes bøker.

Boka si det! Nydeleg språk og ein engasjerande forteljing. Vi treffer Terje der han ligger på sjukehus etter sjølvmordsforsøk. Der i frå hopper vi gradvis bakover i tid og får innblikk i vaksenlivet, ungdomstida og til slutt også i barndommen. Altså fortelles historia hans baklengs i denne boka og det fungerer utmerka. At Terje er miljøforkjempar går også igjen i heile boka via diverse fakta og beretningar om plantar og dyreliv som ein kan velgje å tolke og koble til boka øvrige handling. Denne boka var ein sterk og sår leseropplevelse, samstundes gjer dei humoristiske replikkane og formuleringane at den også er høgst underholdende. Anbefaler med andre ord denne på set varmaste!