Bokelskere.no

Her går helga med på å lese ut Clare Mackintosh si nyaste bok - Let Me Lie. Rekner med å lese dei siste 100 sidene i løper av morgendagen (søndag). Elles lytter eg til lydboka Faking friends, ei britisk, lettlest, morosam og koseleg bok om vennskap og kjærleik. Ikkje den type bok eg pleier å lese, men akkurat no passa ho perfekt! Elles skal eg forsøke meg på første treningsøkt på mange måneder etter lan tids sjukdom...så det blir spennende å sjå kor ledet går! Og så ser eg faktisk frem til at det skal regne litt neste veke for eg blir så latterleg våryr og rastlaus st det går kraftig utover konsentrasjonen.. Så har blitt enormt mange lange turar i skog og mark. No ser eg frem til nokre rolegare dagar og meir lesing

Har lest en del av Ishiguro nå og dette var den jeg likte best. Filmen er faktisk også meget god =)

Likte denne bedre etter andre gjennomlesing enn den første! En sann Murakamibok med hans livlege fantasi og tilsynelatande ulogiske hendelser som likevel har en viss sammenheng til slutt. Og her finnes de fleste av hans typiske elementer også, som jeg etterhvert begynner å se et mønster av i bøkene hans - katter, brønner, klassisk musikk, månen, kvinner med fine ører, bønner, krigen, osv...

En veldig sær bok som nok ikke passer alle. Skal du lese denne så må du gjøre det med et åpent sinn, ta boka for det den er òg lese den med ro og tålmodighet. Dette er ingen "Quick read". Les, nyt fordøy og gjenta...

Kort sagt om handlinga - alt i hovedpersonen liv endre seg. Katten forsvinner. Han mottar merkelige telefonanrop, kona forsvinner, han treffer flere unge damer som på ulikt vis snor seg inn i livet hans mens hans venter og leter etter kona som kanskje og kanskje ikke har forlatt ham. Foruten kvinnene som dukker opp dras han også inn i Japans fortid i krigstida på 1940-tallet. Og jo da.. Alt dette henger sammen. På sett og vis.

Er veldig glad i denne boka, men til og med for meg som hardnakket Murakami - fan blir den innimellom BITTE LITT for lang - da særlig passasjene om krigen. Spennende og interessant, men jeg ville likt koka enda bedre om dette var forkortet betydelig ned

Brukeranmeldelsene på Amazon og Goodreads er ofte mer nyttige, iallfall i min erfaring, enn "profesjonelle anmeldelser". Er ikke alltid enig altså, men utifra hva disse menneskene liker / misliker ved bøkene danner jeg meg fort et inntrykk om boka er noe jeg vil lese eller ei :-)

Denne begynte bra, så stoppa det opp og blei såpass "rotete" (=vanvittig mange namn å skulle halde styr på, og introdusert veldig hastig) at eg fleire gonger måtte bla fram og tilbake for p dobbel og frippeltsjekke namn og fakta og stadar. Det blei også etter kvart slitsamt og keidsamt med konstante referansar og delvis oppsummeringar av kva som hadde hendt i den forrige boka - som eg har lese og dermed ikkje trengde evige påminningar og oppsummeringa frå. Eg la vekk boka to gonger, så plukka eg ho opp att i dag ig brukte endå ein time på ho før eg deretter beslutta at eg ikkje gadd meir. Houvedsaken er nok herr at sjølve krimsaka ikkje fenga interessen min - eit ran og eit mord, knytta til fleire liknande ran, og mistanke retta mot nokre av bankens eigne ansatte...

I tillegg trekker følgende punkter betydelig ned på mi oppleving av denne boka:
- stadige "overforklaringer" og gjentakningar , som om det å skrive noko to og tre gonger på rad, berre med noko ulik formulering gjer at lesaren skal det forstå kva som står der betre enn om det kun skrives ein gong... la lesaren tenkje litt sjølv...eg vil ikkje ha alt inn med teskje.
- lite nytt, følte ikkje at verken karakterane eller handlinga er noko særleg originalt eller noko eg ikkje har lest likande av tidligare
- til tider for lange "scener": særlig der kor diverse slossing ol action beskrives så blir det litt for mykje detaljar slik at all denne action-en faktisk blir langdryg og keisam . Tenkjer då særleg på skildringa av ulike samanstøt og slosskampar
- saknar å bli kjend med karakterene på ein naturleg måte. Slit med å sette meg inn i houvedet til personene og klarte ikkje bry meg stort om dei...
- eg følte nesten ingen engasjement overfor bokas karakterer. Til tider var dei berre pappfigurer som gjorde ditten og sa datten utan at eg klarte å sjå kven dei var som personar. Saknar kort sagt å sjå meir personligheit . Pg då meiner eg å SJÅ framfor å få det direkte fortalt via teksten og forfattaren sine ord/ direkte beskrivelser. Eg likar å bli kjend med karakterene via handlingane deirar, og tankene. Her blir det ofte heller direkte beskrevet av forfattaren

Det finst sjølvsagt også ein god del positivt med boka. Mellom anna;
- ein god del vittige kommentarer og dialogar mellom karakterene
- velfungerande veksling mellom dei ulika karakterene, vi følgjer ikkje berre houvedpersonen Edvard Matre, men får også innblikk i dei andre karakteranes liv og tanker, noko som definitivt løfter boka fleire hakk, og eg trur nok at nettopp dette er grunnen til at gav boka så mange forsøk, for denne byttinga mellom deinulike personane fungerer godt, og eg blei meir nyfiken på enkelte enn andre

PS
Til du.som ikkje er einig så gjer eg her ei alternativ forklaring til min negativitet
- det er mandag i dag
- påskeferien er over
- eg har vondt i nakken
- eg hatar heile verda bitte litt (meir enn normalt) i dag
- eg har nyleg lese eksepsjonell god krim og då skal det godt gjerast for den neste boka å leve opp til den føre

PS PS volume II
- vanlegvis er eg faktisk ganske snill og grei altså, heilt sant!

Slår eit slag for følgende kvinner: (=i parantes : favorittbøker mine av forfattarinna)
- Anna Gavalda ("Saman er ein mindre aleine")
- Marit Eikemo ("alt inkludert")
- Agnes Ravatn ("fugletribunalet)
- Helga Flatland (" vingebelastning ")
- Karin Fossum (" de gales hus", "elskede Poona")

Og nokre til som fortjener å nevnes:
- Diane Setterfield ("den tretten de fortellingen")
- Jessie Bolton ("Miniatyrmakeren")
- Clare Macintosh ("I let you go")
- Margaret Atwood ("MaddAddam")
- Charlotte Bronte ("Jane Eyre)

Trur kanskje at Sommerboken kan bli litt for treig og handlingsfattig for ein åtteåring
Ikkje misforstå - eg elskar den boka! - turnerte ikkje at dei fleste barn vil sette like stor pris på ho ettersom det hender så lite og det Ikkje finst noko klar spenningsutvikling, iallfall ikkje kan stor nok og tydeleg nok grad til å fenge eit så ungt publikum

Handlingen hopper frem og tilbake mellom 1986 og 2016. Hovedpersonen var 12 år da hebdelsene det hele handler om hendte. Saken dukker opp igjen i 2016 da et mystisk brev ankommer hovedpersonen. Og deretter dukker en gammel barndomskamerat opp igjen i hjembyen og tar kontakt med hovedpersonen for å fortelle st han vet hvem som gjorde det sen gangen og at han nå skal skrive en bok om saken.

Skjønner godt at denne har slått an og blitt en bestselger, men er nok ikke like begeistret over boka som "folk flest" - av flere grunner. Blandt annet er jeg enormt lei av krim og thrillere med en hovedperson som "kanskje - kanskje ikke" er helt til stole på (uten å røpe noe er det vanskelig å skrive mer om saken her). Foruten hovedpersonen slet jeg også en del med å bli kjent med karakterene på en slik måte at jeg klarte å se hvem de er som personer-hva slags holdninger de har, hva slags humør personlighetene preges av. Synes også at boka til tider ble treig og langsom, litt lite oppbygning av spenning, der ble liksom bare fortalt uten at jeg KJENTE på spenning eller ekte engasjement. På pluss siden står derimot originalitet mtp plottet ganske sterkt, og liker på sett og vis også at dette er en krimbok UTEN at det handler om en politimann, journalist eller psykolog slik denne sjangeren ofte gjør.

Må også nevne at jeg hørte denne på lydbok og syntes det var litt forstyrrende at fortids-kapitlene fra 1986 og nåtids-kapitlene fra 2016 ble lest av ulike opplesere selv om det er den samme karakteren/hovedperson som forteller. Synes også at 2016-fortellerstemmen ble litt for monoton og søvdyssende... Tror nok ar jeg ville likt akkurat denne boka litt bedre om jeg leste den selv heller enn å lytte til den (ofte blir "dårlige" bøker bedre av å leses av dyktig oppleser. Dessverre kan også spennende bøker bli kjedelige og tape seg dersom en ikke liker oppleserens stil - noe som nok var tilfellet her. Dette er imidlertid ikke tatt med i terningkast - vurderingen, så boka får 3 solide stjerner)

Så herlig, husker selv at min mor leste mye for meg og det er så gode minner!! Noen favoritter for min del som jeg nå som voksen fremdeles får mye glede av å lese er Det suser i sivet, SVK (Roald Dahl), Dustefjerten - bøkene av Ragnar Hovland og mpvselvsagt også nevne Harry Potter. Dette er, i min mening, bøker som er givende og underholdende for både voksne og barn.

Av de fire bøkene jeg har lest i Hogfors-serien er denne den jeg har likt best hittil. Innså mye av "løsningen" før det ble avslør, men langt i fra hele hele saken klarte jeg p se sammenhengen i før mot slutten. Synes denne boka her var perfekt mtp lengde og oppbygning. Som alltid med disse bøkene om Magdalena liker jeg godt hvordan de ulike karakterenes privatliv blir en naturlig del av boka, og ikke "bare" kriminalsaker. Liker altså kombinasjonen av å følge de ulike karakterene samtidig som det hele kretser rundt et "mysterium" med krim og spenning. Og så er det heller aldri "bare" en sak, aldri bare en eneste skyldig, her er det ulike nivåer av skyld, mange ulike former for svik og lovbrudd og ikke minst - flere ofre /"rammede". Dette var kort sagt en lettlest krim med både dramatikk, kjærlighet og spenning, og som det til tross for et ganske stort persongalleri er lett å henge med i.

Kort om handlingen:
En sosialarbeider forsvinner og leteaksjonen settes i gang uten særlige resultater. Det første sporet etter henne er det ektemannen som finner, en blodtilsølt bil. Mistankene rettes mot ektemannen, for det virker veldig tilfeldig at han skulle finne bilen hennes på det øde stedet hvor den står.
En ung mor mishandles av ektemannen. Han slår ikke bare henne, men viser også truende og voldelige tendenser mot barna.
Magdalena Hansson er nettopp tilbake i arbeid etter mammapermisjonen. Nedbemanningen i avisa har gjort at hun har fått redusert arbeidstid, færre ressurser og stort sett må klare seg selv. Hun er til tider desperat etter å finne saker å skrive om for å bevise for ledelsen at hun og den vesle byen hennes fortjener en egen redaksjon. Likevel beviser hun, helt i slutten av boka, at hun er prinsippfast og ikke lar avisa og jaget etter suksess overgå hennes egen moral. Samtidig som vi følger hennes fortvilte jobbsituasjon vikler også ting seg på hjemmebane hvor hun nå i tillegg til sønnen nils og datteren Liv også er reservemamma for Petters to døtre. Og som alltid i denne serien havner Magdalena midt i sentrum for sakene som skjer i området - heldigvis på en troverdig måte, noe som ikke ofte er tilfellet i slike krimserier
Vi følger også de andre karakterene fra de tidligere bøkene - Christer som omsider har flyttet inn med Torunn og som endelig er i et ordentlig forhold etter lang tid som ungkar. Og Petra og mannen hennes, Lasse, følger vi også.

En meget sterk firer!

Har nøyaktig samme erfaring med hennes bøker. Har forsøkt meg på 4 eller 5 ulike og har kjedet stort sett meg gjennom dem, samt irritert meg over dialoger som virker kunstige og konstruerte, veldig typiske karakterer, vanvittig forutsigbar handling og for mange og lange og unødvendige beskrivelser av menneskers utseende... Litt godt å se det finnes flere skeptikere for når jeg ser hvor nye disse bøkene hennes selger og hvor godt "alle andre" liker dem føler jeg meg nesten litt kald og kynisk

Denne boka har stått ganske lenge på hylla av flerie (dårlege) grunner - eg trudde at dens alder ville gjere den tunglest og vrien, at ho ville vere stappa full av lange setninger og skildringar utan ende, at kjærleiken skulle framstå som killsete og uekte, og ikkje minst skremte dei over 500 sidene meg fordi dei var så kompakte og fylt av tett og lita skrift. Eg hadde med andre ord fått for meg at dette var eit komplisert og langdrygt litterært verk fylt av klisjéar og kliss. Sjeldan har eg tatt meir feil. Om eg skal beskrive denne boka med eit ord må det bli: NYDELEG! Rett og slett!

Kort sagt om handlinga - Unge Jane Eyre veks opp i lag med tanta si og hennar tre barn. Som tiåring sender tanta ho bort på skule, og der blir ho buande i åtte år; seks år som elev og to som lærerinne. Deretter søker ho seg vidare i livet og byrjar å arbeide som guvernante. Og det er her ho treffer Han. Han med stor H som ho faller for. Her skildrast kjærleikens mange nøyansar på ein slik måte at ein berre må kjenne seg igjen i både det gode og vonde.

Språket i boka bærer preg av bokas alder - det merkes på setningenes oppbygning og val av ord. Likevel er den ikkje så veldig tung å lese at det blir slitsomt. Eg likte godt språket i boka så snart eg kom litt inn i det og blei vand med måten fortellinga. Synes verkeleg at forfattaren har lukkast i konseptet med å "vise fremfor å fortelle"(show, don´t tell). Likar også svært godt at boka inneheld ein del mystikk og at handlinga ikkje er forutsigbar. Nei, dette er verkeleg ein skatt av ein bok: Ein klassiker som må oppleves!

Les denne hvis du vil:
- nyte ein vakker beretning
- lese ein klassiker
- ha ein kjærleiksberentning
- ha ein bok kor du verkeleg likar houvedpersonen
- sette deg godt til rette i godstolen og la dagens timar forsvinne av seg sjølv.

Ah ..." I en og samme person" er en av Irvings bedre bøker synes jeg - kos deg med den!
Her i huset nærmer jeg meg slutten av "Jane Eyre" som jeg spontant valgte å lese etter å ha slukt de to første bøkene i Stieg Larssons Millenium-trilogi. Trengte noe helt annet før jeg går løs på den tredje og siste boka hans. Har virkelig storkost meg med Milleniumbøkene så langt og gruer meg nesten litt til å lese den siste for da er det ikke flere bøker igjen etterpå - for meg er dette forresten et solid kvalitetstegn; at en gruer seg til en bok/serie tar slutt.

Og dette gjelder forresten også for den nåværende boka - Jane Eyre. Jeg er utrolig positivt overrasket over hvor veldig fenget jeg er av denne fortellingen. Den er rett og slett helt nydelig! (Noe veldig annerledes enn krimmen jeg ellers er fordypet i om dagen - og nettopp det passet meg ypperlig nå!).

I lydbokverdenen har jeg "prøvet og feilet" mye i det siste. Har startet på flere bøker og avbrutt etter alt fra 1-3 timer; ikke nødvendigvis pga dårlig historie/plott, men like ofte fordi fortellerstemmen blir for monoton og søvndryssende. Forsøke meg blant annet på "Annihiliation", "The Feed", og en rekke andre bøker med god omtale og som virker spennende... men nei. Til slutt ble det den tredje boka i Unni Schulmans krimserie om Journalisten Magdalenda Hansson som fenget meg. Likte godt de første to bøkene og denne tredje - "Svar hvis du hører meg" er ikke noe dårligere. Anser ikke dette som "veldig god litteratur" på noe som helst måte, men som lett underholdning og krim som er enkel å henge med i passer den meg perfekt.

SÅ... denne palmsøndagen kommer til å bli brukt på: morgenyoga (gjort!), rulleskitur med min kjære (ingen snø her gitt), og deretter sofasløving for å lese ut de siste 100 sidene i Jane Eyre.

God helg. Og god påske! (OG god bok!)

Ja, Det angår også deg - bør virkelig leses av alle. En fantastisk bok!

Her var det mange gode som jeg også har kost meg med! Synes at absolutt alt av Murakami er helt fantastisk, og kvaliteten på lydbøkene er strålende så om du likte Kafka on the Shore anbefaler jeg sterkt å høre påf flere Murakamibøker.

For øvrig er "the one" av John Marrs også en av mine desiderte Storytel-favoritter. Også bøkene The Castle of Water, Ready Player One, og Neverwhere av Niel Gaiman står høyt på favorittlista mi

Ja, den boka er fin! Et ekte "eventyr for voksne". Dersom du likte denne vil du nok også like Stardust av samme forfatter, som forresten også er filmatisert på en veldig bra måte! =)

Det er heilt greit ikkje å like ei bok, men då kan du kanskje skrive litt om kvifor heller enn å kommentere på ein så respektløs og lite konstruktiv måte

Frykta å bli skuffa fordi eg ofte blir det over bøker som "alle andre" elsker, men denne gang ei. Blei fenga heilt frå starten av og sleit enormt med å legge bort boka. Les denne om du vil ha spenning, underholdning, herlige karakterar og eit originalt plott! Svensk krim av ytterste kvalitet. Nei, styrk "svensk" - dette er i det heile tatt krim av høgste kvalitet.

...

De kan leses uavhengig, men det er mange av de samme karakterene og enkelte forhold utvikler seg jo i løpet av bøkene så du får nok mer ut av bøkene ved å lese dem i riktig rekkefølge. (Sier at man "kan" lese dem uavhengig fordi hver bok har en egen start og slutt, men samtidig fortsetter jo bok 2 der 1 slapp osv..) Når det er sagt - anbefaler virkelig å lese alle 3 bøkene. De er knallbra! :-)