Bokelskere.no

Her er topp fem:
1. Stein Riverton: «Jernvognen»

1. Karin Fossum: «Elskede Poona»
2. Bernhard Borge: «De dødes tjern»
3. Torolf Elster: «Historien om Gottlob»
4. Arthur Omre: «Smuglere»

Dette i følge ein uhøgtideleg undersøking besvart av norske krimforfattara. Meir om det her
https://www.vg.no/rampelys/bok/i/9mlyvp/norske-krimforfattere-her-er-tidenes-fem-beste-krimromaner

Kva meiner du er dei beste fem krimbøkene nokonsnne?

Av dei som står her har eg sjølv berre lese Elskede Poona, og det er ein av favorittane mine gjennom all tid så den høyrer til også på mi toppliste. Dei resterande fire må eg imdlertid tenke meg godt om før eg klarer å finne mine fem . Men Torkild Damhaug må med, og også Frelseren av Nesbø

Denne boka var presis det eg trengte no - ein skikkeleg feel good-roman som eg har blitt hekta på og sliter med å legge bort. Ergo har eg høyrt nesten heile lydboka på to dagar (til mitt forsvar gjer eg fornuftige ting som husvask o.l samstundes...). Vi følger ei snart tjueni år gammal dame i tida etter eit brått brudd med kjærasten som ho har vore i lag med i ti år. Etter så lang tid i eit forhald oppdager ho no nye sider (eller, gamle og gløymte?) ved seg sjølv. Boka vil eg nok seie at faller inn i kategorien "chick-lit", ein sjanger eg sjeldan oppsøkjer. Denne faller likevel i smak hos meg, mykje på grunn av humoren, enkle og smarte formuleringar og karakterar eg verkeleg føler eg blir kjend med og bryr meg om. Lettlest, utroleg koseleg, underholdende og rett. Og slett ein sjarmerande bok!

Denne likte eg godt! Kort sagt ein oppvekstroman , sjølv om vi strengt tatt ikkje følgjer Finn gjennom heile livet, men for det meste eitt år, og deetter litt hopper litt fram i tid mot slutten. I denne boka finst det mykje mellom linjene og det er derfor, i min meining, ein bok ein fint kan lese om igjen seinare og sannsynligvis oppleve på ein anna måte enn ved første gjennomlesing.

Språklig er boka også brilliant! Faktisk fekk eg assossiasjonar til Lars Saabye Christensens bøker fleire gonger undervegs (då særleg til Amatøren, Herman og Maskeblomstfamilien), trur det var noko med formuleringane og Finns betraktningar som gjorde det.

Boka handlar kort sagt om korleis liva til Finn og mora vert forandra då Linda flytter inn hos dei. Boka tar ogsp opp ein rekke andre temaer som bla oppvekst, barndom, barnets syn på vaksne, den vaksnes rolle, kort sagt - korleis barndommen kan skape eit menneskje på godt og vondt. Syntes verkeleg at Roy Jacobsen har klart å seie utroleg mykje på desse få sidene.

Alice og James får ein uvanleg bryllaupsgåve - ein invitasjon til The Pact, ein klubb/organisasjon stifta med hensikt om å ivareta ekteskapet og gjere det sterkast mogleg. Dette innebærer ein rekke reglar og pliktar for begge partar - mellom anna skal dei gje kvarandre gavar kvar måned og reise på tur saman minst ein gong i kvartalet. Dei blir med, spendte og håpefulle. Reglane er som dei er, konsekvensene for å bryte reglane er imidlertid ikkje heilt som dei forventa ...

Eg likte denne boka veldig godt, og vart fort fenga i handlinga. Karakterane er truverdige og likande, og eg syntes James sitt yrke som psykolog og samlivsterapeut verkeleg gjorde noko godt for boka. Eg likte også at det tidvis blei gitt ein del "fun facts" og statistikk om ekteskap. Firaren på terninga er ganske svak - bla fordi eg syntes boka blir for overforklarande og til tider gjentakende. "I shutter"- f.eks ... eg trur aldri eg har lese det så mange gonger i ein bok før...og det blei faktisk nesten litt plagsomt når eg først hang meg opp i det. Dette og fleire andre slike beskrivelser brukes i ovekant hyppig og mister dermed mykje av verknaden sin. Innimellom brukar forfattaren også litt vel mange ord og setningar på å forklare ting som egentlig er åpenlyst eller allereide forklart tidligare i teksten.

Dette er kort sagt ein lettlest og underholdende thriller med eit ganske originalt plott. Ikkje noko verdensklasse, men absolutt leseverdig og oppslukende

Kom på at det også ville vært veldig gøy med flere Narnia-bøker! Har ikke lest dem siden min mor leste dem høyt for oss da vi var små, men bøkene sitter godt i hukommelsen og selv som voksen tror jeg det ville vært gøy å lese igjen.

Bøkene er ikke veldig gamle, ti år kanskje, men herreminhatt så gjerne jeg vil ha mer av Håkan Nessers serie om Gunnar Barbarotti

Det står på min plan også :-)

Og nå er det også kommet film basert på boka. Så den i går. Den kan selvsagt ikke måle seg med boka men var absolutt verdt å se, så den anbefaler jeg :_-)

Oi sann! Ja, Jøss. Skal si. Tror rett og slett bare jeg må si at du har usedvanlig god smak hva gjelder bøker =-D

Artig sammentreff - den skal jeg starte på i morgen, lydbok versjonen :-)

Ellers har jeg nettopp hørt ferdig De Games hus av Karin Fossum på lydbok. Og i den gode gamle papirbokverdenen er jeg omtrent halvveis i årets Nobelsprisvinners bok "Never Let Me Go", storkoser meg med denne!

Paralellhistorie kor vi veksler mellom å følgje ballerina Emma i notid og Beattie i fortid (starten av 1900-talet). Beattie blir gravid utan å være gift og rømmer saman med barnefaren til Australia for p starte eit nytt og betre liv det. Emmas karriere får ein brå slut då ho skadar seg. Kort tid etter skaden reiser ho tilbake til heimlandet sitt - Sydney i Australia. Heime igjen får ho via arven frå bestemora vekka interessen for bestemoras fortid og ho begynner å grave i bestemoras fortid. Gjennom denne gravinga finner vi linken mellom Beattie og Emma.

Kom halvvegs før eg gav denne opp. Klisjerik, forutsigbar, treig ... nei, eg klarte verkeleg ikkje å la meg rive med, dessverre! Langdryg var ho også, med ein -etter min smak - altfor stor bruk av adjektiver og skildringar som ikkje tilførte historia noko som helst. Setningar som "hun hadde på seg jeans og en blå tskjorte" gjer ingen verdi til fortellinga og har ingen relevans til handlinga, ig nettopp denne type skildringar er boka stappa full av. Syntes også at replikkane ofte framsto som kunstige og litt stive, særleg når dei tilhøyrte småbarn. Hugser ikkje nøyaktig kva setninga var, men noko a la "denne dokka skal jeg elske for evig og alltid" samt ein rekke liknande utsagn blir ytra av ei lita jente på tre år ... og det blir berre ikkje truverdig. Ville så gjerne like denne boka, og trudde den skulle overraske positivt då eg såg kor velomtalt den er, både her og på goodreads.com

Denne vil eg nok plassere innenfor "chick - lit" - kategorien. Og innenfor den grupperinga er eg sjeldan begeistra. Denne overraska meg imidlertid svært positivt! Søt, morosam til tross for mykje trist og sårt. Vi følgjer Harriet og ein knippe karakterar rundt henne i ei vanskeleg tid etter at systera hennar mister livet i ei bilulykke og ho må leggje sitt ellers så strukturerte og frie liv til sides for å ta seg av systeras to små barn. I tillegg til Harriet følgjer vi tidvis også foreldra hennar, naboen Will og hans familie samt eit par to-tre til mindre roller. Likte godt denne. Ikkje noko kjempespesielt eller banebrytande, men absolutt god underhaldning og ein høgst koseleg bok som. Passar perfekt når det er lettlest kos ein vil ha

Forventa å like denne betre enn kva eg faktisk gjorde. Historia er knallbra og truverdig, men eit par ting trekker ned for min del. Mellom anna sakna eg meir innblikk i livene og tankane til hovedpersonane - Tom Stilton og Olivia Ronning. I dei tidligare bøkene følte eg at eg blei betre og betre kjend med desse to som personar, opplevde ikkje det same forhaldet mellom lesar og karakterar her... Språket er ei anna ting som trekker ned for det er tidvis "overkrydra" av adjektiv og unødvendig lange skildringar. Utanom dette veit eg ikkje heilt kva som gjorde at eg ikkje likte denne så godt... Absolutt ein leseverdig kriminalroman, men den leverer ikkje like bra som feks Håkan Nesser eller Torkild Damhaug

Dette er neste bok ut på mi liste over bæler som skal leses. Nå gleder jeg meg enda mer til å gå løs på den. Har du sett filmen? :-)

Håper virkelig på en 4. bok - er spesielt spendt på Cecilie og barnet og så hr jeg veldig lyst til å lese mer om unge Herr Ben og hvordan han utvikler seg videre

Kan jo ikke uttale meg på vegne av forlaget, men det virker utvilsomt som en glipp. Rikki gir mye mer mening . Tror nok du har rett her. Sikkert en feil som ikke ble fanget opp :-o) godt observert

Jeg har vært sjuk og sjukmeldt i nesten hele år, så det er bare derfor jeg har rukket det. Trives ikke med å sløve foran TV dagen lang og dermed blir det i stedetfor mye lesing da kroppen min trenger hvile. Går også en god del turer og da med lydbok. Så hadde det ikke vært for lydbøkene og den skrantende helsa ville jeg neppe rundet mer enn 50 bøker selv :-) Har vurdert å blogge litt om bøker og lydbøker.,. Liker jo å dele tips, og blir oppriktig glad for å kunne anbefale litteratur til likesinnede, men så finnes det jo så mange blogger at jeg ikke helt skjønner at enda en skulle betyr noe for noen

Er helt enig i at litt lett chicklit er fantastisk som avkobling. Bruker det selv som "overgangsbok" - en slags pausebok mellom to tyykke bøker, eller to tunge/alvorlige bøker . Men kunne aldri noensinne "levd" på kun den type litteratur .. :-p alt til sin tid

Takk for tipset - skal definitivt sjekke ut den linken :-)

Jeg har akkurat runder 100+ bøker for dette året, og måtte derfor opprette en "del 2" for min leseliste her på bokelskere.no. Nå leser jeg fjerde (og siste?) bok i Springflo- krimserien; "Sov du vesle spire". Har cirkus hundre sider igjen og regner med å lese den ut i løpet av helga. Deretter er planen å gå løs på en av årets Nobelsprisvinnerens romaner. (Har også Maja Lundes Bienes liv og Carl Frode Tillers nyeste bok stående i hylla...og jeg vil lese alt... nå...så det spørs hvilke rekkefølge dette skjer i til sist...)

I lydbokverdenen har jeg denne uka kost meg med litt "dum" og lett chick-lit av britiske Fern Britton: "The Postcard" og "Hidden Treasures" - begge lagt til samme lille landsby og med flere av de samme karakterene. Ikke noe sånn uten videre fantastisk bra, men absolutt underholdende og veldig koselig! Og det var nettopp det jeg var ute etter. Deretter gikk jeg løs på "Killing Kate" som er en psykologisk thriller av den "typiske" sorten - og som jeg likevel storkoser meg med. Litt merkelig at jeg liker disse bøkene så godt, for om jeg leser slike selv er jeg sjelden begeistret. Som lydbok og med flinke opplesere er det derimot høyst underholdende! Guilty pleausre ... :-P
Tidvis lytter jeg også til "Denne dagen, et liv" - biografi om Astrid Lindgren.

God (overstått?) togtur og nyt helgen!

Årets ti beste bøker er kåret
https://www.vg.no/rampelys/bok/litteratur/norske-bokhandlere-dette-er-aarets-ti-beste-boeker/a/24172341/

Kva syntes du?!
Nokre du vil fjerne eller legge til?
Korleis ser du topp-liste ut? (2017-publikasjonar)

Eg saknar Tore Renbergs Skada gods på lista
Elles har "må lesast" - lista mi fått seg eit par nye titlar då eg ikkje har lese alle desse

Siden det ikkje er plass til meir enn 100 bøker i kvar liste, og eg i år har vore så mykje prega av sjukdom at eg har satt ny personleg rekord i lesing, har eg altså måtte opprette ein liste nummer to for å få plass til bøkene eg leser i år. :-)