Bokelskere.no

Hurra for helgeåtråden! :-)

Har gått meg vill i podcastcerdenen føler jeg, blir så utålmodig av å lytte til "nye" podder at jeg egentlig ikke gir dem nok tid til å bestemme meg for å "vrake eller dumpe"-så lista mi over aktuelle podder vokser og vokser og er et eneste stygt kaos :-p MEN i dag er det iallfall duket for en ny runde av LØrDAGSRÅDET som har blitt en skikkelig favoritt hos meg! Diverse bok-podder er også spennende, særlig de hvor forfatterne intervjues. Ellers er det EN ny podcast jeg har blitt glad i og det er "Terapi" :)

Lydbok - nylig ferdig med Beretningen om Herr Roos, av Håkan Nesser. Nr tre i serien om Barabarotti. Har virkelig blitt glad i nessers krimbøker altså.. han mestrer både fortellerkunsten OG språket på en herlig måte! Endelig en etterforsker "uten personlige problemer" (alkoholisme, traumer osv) diktet opp kun for å gjøre karakteren ekstra interessant. Og elsker hvordan bøkene følger både ofrene, pårørende og etterforskerne på en veldig god måte. Oppdaga forresten tilfeldogvis at nr 4 i serien står på hylla så det blir neste bok

Nå lytter jeg til "My lovely wife in the psych ward" - som er en sann fortelling om hvordan psykose "ut av det blå" rammer et ungt ektepar da hun blir (p)syk og hans rolle endrer seg fra kjæreste til noe annet, en slags sykepleier. Og, ikke minst beslriver denne boka noe som ofte ikke snakkes om - tiden etter sykdommen. For når hun blir bedre, blir forholdet dårligere. Han kjenner sinne overfor henne og skjønner ikke selv helt hvorfor.. spennende historie om psykisk helse og en viktig påminner om at det faktisk kan ramme hvem som helst.

bOK - leste ut Svar Daggry denne uka, tredje bok i Springflo-serien. Av de tre bøkene er dette den desidert beste, og jeg sitter nå og venter på at nr 4 (sov du vesle spire) skal lande i postkassen. I mellomtiden leser jeg "Vær snill med dyrene" - en nydelig bok med mange flotte formuleringer som må leses på nytt. En bok man leser langsomt og gjerne leser på nytt igjen ved en senere anledning. Kort fortalt handler det om skilmissens "effekt" på moren i forholdet. Hvem er hun når hun ikke lenger er mor og kone? Fin fortelling hvor et bredt spekter av følelser skildres på en veldig fin måte!

Det hastar litt for den nederste boka er FANTASTISK!!

Jeg er så enig i alt du skriver her! Det eneste jeg hadde å utsette på boka var en større sammenheng mellom de ulike karakterene og historiene deres. Og at jeg savnet "oppfølging" av dem, følte det ble litt for uavklart ofte.. Ville ha bare LITT mer. Dette er forresten det første jeg leser av Heidi Linde, og det blir definitivt ikke det siste

Zahl har på eit vis fanga seg sjølv på øya si, og samstundes satt seg sjølv fast i tida. Sidan han i ungdomsåra var involvert i ei ulykke har han blitt buande på øya si mens dei fleste andre har flytta og kommet seg vidare i livet. Han går med stokk, han haltar, er ikkje arbeidsfør og har med tida bygd opp ein enorm motstand mot å forlate øya; så, der bur han, lever stort sett som ein einstøing utan noko nettverk. Så skjer det ein rekke "småting" som tvingar han til å gå vidare i livet, sjølv om han ikkje kjenner seg klar for dette. Han vil ikkje at noko skal endrast. Ufrivillig vert huset han bur i solgt (storebrorens valg) og han må flytte inn med far sin. Så går legen av med pensjon og den nye doktoren utfordrer han på fleire måtar enn han takler, eller? Og - ein barndomsvenn dukker opp igjen på øya; flytter tilbake. Attpåtil byggest det tunnel til øya hans no. Fleire folk kjem kanskje til å komme. Er det slutt på einsemda no? Kommer han seg vidare i livet?

Haha ja... Det var liksom nettopp det at jeg var kommet så langt (hadde lydboka på mens jeg gikk fjelltur og da ble det fort noen timer) som gjorde det vanskelig å legge den bort. Ville liksom bli ferdig med den bare for å ha den fullført - liker ikke å avbryte bøker, iallfall ikke etter så lang tid. Men når en vanligvis gleder seg til å gå tur fordi en har en bra lydbok med seg og en plutselig ikke lenger kjenner at det frister å gå fordi boka er kjip... Nei da er det bare å bryte! Til bølgene er absolutt verdt å lese, så det anbefaler jeg :-) god (redterende) helg til deg også

Planen var å lytte til lydboka "The last dog on earth" av Adrian JWalker , men etter å ha kjeda meg i totalt sju av tolv timar gadd eg ikkje meir . Klarar ikkje sette fingeren på kva som gjer at eg ikkje likar boka, for ho verka så lovande ... men nei. Livet er for kort til å lese bøker ein ikkje likar .. så eg la ho bort og gjekk heller laus på Beretningen om herr Roos, av Håkan Nesser - nr 3 om Gunnar Barbarotti. Og eg er alt hekta. Har verkeleg fått sansen for denne forfattaren.

På papir leser eg den tredje boka i Springflo-serien: Daggry. Er aleine heime i helga så lesekroken i sofaen blir belasta hardt og eg er godt over halvvegs inn i boka alt. Så langt likar eg denne betre enn dei to forrige. Lese forresten også nettopp ut "Til bølgene" av Ida Løkås - ein "sakte" og roleg lita roman med vakkert språk

Matilda, Av Roald Dahl må med :-)
Atig liste, liker idéen

Er glad jeg så denne anmeldelsen, for jeg vurderte å lese denne etter å ha sett positive anmeldelser, og fordi jeg leste den forrige boka - Lycke. Men nettopp de tingene du peker på her er ting jeg også merket meg da jeg leste Lycke og som gjorde at jeg ikke likte boka særlig godt.

I denne boka treffer vi lyrikar Nina som nettopp i dag utgjer ein diktsamling etter fleire år utan utgivingar. Ho skal lese høgt frå boka si, men då biblioteket skal ha vareopptelling blir det heile avlyst og ein kan vel oppsummere resten med at ei frustrert Nina fyller dagen på anna vis...

Dette er Erlend Loes verk og ein får det ein "ber om" ved å velgje denne boka - lettlest underhaldning som samstundes er samfunnskritisk og til tider også prega av satirisk humor. Mange smarte og morsomme formuleringar og eit presist språk utan ein masse unødigheter gjer dette til ein lettlest bok som eg kosa meg veldig med!

Med Erlend Loe føler eg st et blir veldig enten eller mtp om eg likar boka eller ei. Dette var definitivt ein av dei betre eg har lese av han. Eg opplever også at ein må være i "riktig" humør når ein velgjer seg ein Loe - bok...

Les hvis du vil le, slappe av, betrakte verda og menneske frå ei gretten lyrikars ståsted, danne deg nokre nye tankar om litteraturkritikk og rett og slett berre kose deg med ei bok.

Oppsummert: Sterk 4 frå meg - rett og slett fordi dette er ein morosam bok som lykkes i nettopp det; å vere morosam og samstundes ha litt dybde.

Enig! Både den og A Wise Man's Fear er fantastiske! Dessverre virker det ikke som om den tredje boka noensinne blir ferdig...

Etter å ha slukt den første boka om Gunnar Barbarotti var eg ikkje eit sekund i tvil om at eg ville lese meir av Nesser og gleda var derfor stor då eg fant ut at det var fleire bøker om same etterforskar. For ikkje berre er Gunnar Barbarotti ein svært likandes karakter, plottet er sterkt, karakterane truverdige, historia er blotta for klisjéar, og ulikt mange andre krimbøker opplever eg at Nessers skrivestil faller veldig i smak hos meg. Han meistrer kunsten med å formidle mykje på få ord. Han skriver tydeleg og utan unødige skildringar. Spenninga og alvoret står ikkje i vegen for at det også finst humor her. Humor som ikkje er "kunstig" eller "tvungen" fram ... OG eg diggar det faktum at Barbarotti er ein politimann utan tydelege "problem" slik som dei aller fleste andre hovedpersoner i slike krimserier har (alkoholisme, ein traumatisk oppvekst, osv...). Han har meir enn nok å stri med - iallfall i denne boka - men det blir ikkje klisjéfylt og "oppbrukt".
Kjem definitivt til å lese meir av Nesser: Endeleg ein forfattar som både evner å skrive god krim OG det med god litterær kvalitet. For min del er det også eit stort pluss at verken tidslinje eller karakterer går i surr - for det har eg ofte slitt med i andre krimbøker og serier; at det blir for mykje fram og tilbake i tid, og at det generelt er altfor mange namn og halde styr på. Det har eg ikkje ein gong behøvd å tenkje på undervegs her.

Kort om handlinga:
Frankrike 2002: 6 svensker - 2 kjærestepar, og to menn - treffer kvarandre på ferie i Frankrike. Då dei er frå omtrent samme plass i Sverige knyter dei eit slags band seg i mellom og brukar ein del tid saman på denne ferien

Sverige 2007:
På veg ut døra på sommarferie finner Gunnar Barbarotti eit brev. Då han etter nokre dagar åpnar brevet tar ferien brått slut - for på brevet står det at nokon (med namn som eg ikkje skal avsløre) kjem til å bli drept med mindre Barbarotti er i stand til å stanse mordaren. Og sant nok - kort tid seinare er personen død. Og det stansar ikkje der. Ein etter ein blir svenskene frå Frankrike-turen nevnt i kvar sine brev og fleire av dei vert myrda. Men av kven? Kven er mordaren? Og kvifor drep han? Og ikkje minst - kvifor er det nettopp Gunnar Barbarotti som er mottakar av breva?
Samstundes med etterforskninga er det andre ting også som preger livet til Gunnar - kjærasten Marianne som han ønskjer å se meir til, og dottera som nyleg har flytta ut...

Boka veksler mellom å fortelle om sommaren 2002 via "eg"-personen til ein av dei seks svenskene og etterforskningen i 2007 kor Barbarotti er houvedpersonen. 2002-delene er realtivt korte, og godt plassert i plottet slik at det på ingen måte er uvoersiktelig eller forvirrande.

Ein svak firar, dette. Ingen dårleg bok, men til tider blir det litt for mykje av det gode - og det gode her er typiske scener som blir litt "overkill". Eg for min del syntes også at det er litt for mange navn i boka - såpass at det er vanskeleg å halde styr på alle -, ikkje alle karakterene hadde trengt å blitt introdusert med namn då dei ikkje nødvendigvis spelar ein betydningsfull rolle...

Elles likar eg dei småartige formuleringane og kommetarene som finnst i boka, og dialogene er velskrivne og truverdige. Boka ville, i mi meining, vore endå betre dersom ho var korta ned med omlag femti sider - ein god del gjentakingar og unødige skildringar kunne med fordel vore kutta ut frå boka.

Det bør også nemnes at ein bør ha lest Springflo før ein går laus på denne. Sjølva krim-historia står for seg sjølv, men karakterane, forhalda mellom dei, og mange av referansene bygger klart vidare på Springflo og ein vil nok ha ein langt betre forståelse for karakterar og korleis dei handlar og tenkjer dersom ein har øest den første boka.

Håpar at denne også kommer som tv-serie, for eg storkosa meg med Springflo. Samenlikna med bok nr ein var denne hakket under. E blei likevel underholdt og eg har kost meg med boka. Nummer tre og fire har eg framleis planar om å lese. O eg trur mykje av grunnen er at Tom Stilton og Oliva er karakterar ein vert nyfikne på å følgje vidare, og det i seg sjøl lovar godt for bokserien

Ble nettopp ferdig med Håkan Nessers Menneske uten hund - lydbok. Meget solid krim som gav meirsmak så skal definitivt lese dei neste bøkene om samme etterforsker, Gunnar Barbarotti. Før eg går. Laus på nr to trenger eg imidlertid ei lita krimpause så no høyrer eg på "Would like to meet,", av Polly James. Lettlest, feel good, chicklit - sjanger. Perfekt "pausebok" - morosam nok her og no, men ikkje noko som kjem til å gjere særleg inntrykk og ikkje ein bok eg rekner med å hugse tilbake på som "verdt å anbefale". Men av og til er det faktisk midt i blinken med slike bøker.

I papirbokverdenen er eg halvvegs gjennom Den tredje stemmen, av Cilla Börjlind, Rolf Börjlind
- nummer to i serien om Olivia Ronning og Tom Stilton, serien som starter med Springflo.

Slukte over tolv timers lydbok på fem dagar, og dei seier litt mtp at eg KUN høyer mens eg går tur ... det blei altså mykje ekstra gåing denne veka fordi denne lydboka fenga meg.

Far og eldste datter fyller henholdsvis 65 og 40 år, på samme dag, og i den forbindelse samles familien for å feire 105 årsdagen deirar. Robert, familiens sorte får, forsvinner natta etter festen. Og natta etter et igjen forsvinner Ebbas eldste sønn (nevøen til Robert). Begge to uten spor og forvarsel. Finnes det en sammenheng?! Kva har hendt?! kven er skyldig?!

Historie forteller fra ulike personers ståsted og veksler på elegant vis mellom dei ulike karakterane. Etter omlag hundre sider introduseres etterforsker Barbarotti og dette er altså den første boka om han. Eg kjem definitivt til å lese dei neste bøkene med Barbarotti, for dette gav meirsmak. Foruten eit smart plott og fin spenningsoppbyging, likte eg språket og måten forfattaren formulerar seg på - noko som ofte,dessverre, ikkje er tilfellet med "typiske " krimbøker. Satt også pris på at Gunnar Barbarotti ikkje er den typiske sørgelige politimannen som enten er avhengig av piller eller alkohol ...

Hvordan likte du den sammenliknet med de tre bøkene om kommet før denne i serien? =)

Denne trudde eg lenge at skulle få fire stjerner. Eg likte boka så godt heilt frå starten av. Og eg blei underholdt i lang tid, ja, heilt til slutten ...likevel blir det berre to kjipe stjerner. Og det skyldest det eine aspektet av boka som best kan beskrives som "overnaturleg" (for ikkje å øydelegge for nye lesare kan eg ikkje sei særlig mykje meir). For meg øydela det i grunn ALT då eg ikkje lenger fant det truverdig. Eg likar thrillare og eg likar fantasy, men om ein først skal dra fantasy inn i ein thriller så må ein gjere det betre enn dette...

Her har du mye godt i vente! Johan Harstads bøker er fantastiske - og Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet kan du dessutan glede deg til å sjå Tv-serien til etterpå. Den ligger på NRK sine nettsider. Elles er både Agnes Ravatn og Ragnar Hovland blandt mine desiderte nynorsk - favorittar. Fugletribunalet av Ravatn er ei av favorottbøkene mine. Og når det gjelder Hovland har eg elska omtrent alt eg har lese va han. Også Geir Gulliksen står høgt på mi liste over favorittforfattare.

Siri østli sine bøker har eg faktisk også, noko overraskande, likt - nok til å kjøpe og lese alt av henne... og det er sjeldan eg liker bøker "av den typen" (=chick lit, humor, lettlest ubdrrholdning om kvinnfolk og romantikk)

Gled deg til å gå laus på denne lista! =)

Mange fine her! Særlig Det blå rommet husker jeg at gjorde inntrykk på meg også. En ganske undervurdert bok, dessverre! Siden du likte Det blå rommet tror jeg også du ville like Krystalslottet. En av mine desiderte favoritter noensinne ... og nå kommer den snart ut som film også

Kan anbefale The name of the wind og A Wise Man's Fear av Patrick Rothfuss - leste disse i vår og elsket dem!

Det er no over eit år sidan eg las denne boka, og den sit framleis godt igjen inni meg. Av dei femti bøkene eg las i fjor er det denne eg hugser best og som eg framleis tenker tilbake på i ettertid. Den var sår og fin, full av kjensler. Vi følgjer houvedpersonen, som også er forfattaren, gjennom oppveksten med to stykk foreldre av ein sjeldan sort. Alkoholproblem, avhengighet, arbeidsledighet, kriminalitet og fattigdom preger den vesle familien i stor grad. Dei flyttar frå plass til plass, dei har oppturar som gjer borna håp og påfølgande nedturar som knekker dei. Vi får sjå korleis forholda mellom karakterane utveklar seg etterkvart som hovedpersonen vert eldre og skjøner meir av kva foreldrene faktisk driv på med. Til tross for alt det vonde og for sinnet og skammen knytta til familien sin, er det utan tvil enormt mykje kjærleik også her. Nei ... dette er rett og slett ei bok som berre må lesast!! Den er basert på ein sann historie, og det merkes! Enkelte av situasjonane er såpass absurde at det neppe ville kunne blitt dikta opp av sjølv den mest kreative personen,