Dette er Britt Karin Larsens gjennombruddsroman og første bind i hennes trilogi om romanifolket, eller taterne, - dette myteomspundne folket som fikk en så hardhendt behandling. Det har vært en interessant og tankevekkende innføring i en kultur og livsform på siden av den tradisjonelle norske på begynnelsen av 1900-tallet. Vi følger flere familiemedlemmer i tre forskjellige følger, med slektsbånd på kryss og tvers, så boken kan vel kalles en kollektivroman, selv om den nok har noen tydelige hovedpersoner. Dette oppleves som veldig riktig, for den skildrer et folk med sterk fellesskapsfølelse og stolthet, og det er nettopp denne kulturen som er hovedtemaet og skildres gjennom mange enkeltskjebner. Det er en fascinerende innføring, for taterne hadde jo en livsform som på det beste frir til romantikeren i oss, med frihet og leirbål under stjernene, men også et liv som på det verste var beinhardt og iskaldt, - og som mange norske bønder og myndighetspersoner gjorde enda verre! I dette første bindet har det norske storsamfunnet ennå ikke satt inn alle angrepene på dette folket, men «Misjonen» (Norsk misjon blant hjemløse) var i gang med rett og slett å ta barna deres, og vi får ta del i taternes frykt for dette og deres hjerteskjærende fortvilelse når det skjedde. Disse ugjerningene fortsatte langt ut på 1900-tallet; da opplevde de jo etter hvert også å bli fratatt hestene og mange ble tvangssterilisert eller lobotomert, - en kultur og mange mennesker ble knust. Derfor er jeg slett ikke sikker på om jeg orker å lese de to oppfølgerbøkene, - men dette har vært en interessant og fascinerende innføring i en for meg ukjent kultur.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Han åpner det tikkende uret for henne, det innerste lokket, slik at selve verket er skinnende, dirrende åpent. Hun får det i hånden og ser, det beveger seg, det er som å holde en levende organisme, som hjerteslagene hos en fugleunge kjenner hun den, tiden, hun holder den i hendene sine nå, holder noe forunderlig som ingen kan stanse, holder de gylne, små hjulene som griper fast i hverandre, får viserne til å gå rundt, sekundene til å bli timer ...

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nå har jeg fullført alle fire bindene, - igjen! Og det har vært en stor opplevelse, - større enn forventet, redd som jeg var for at den skulle ha tapt seg! Og det hadde den slett ikke, med stigende alder setter jeg vel enda større pris på skildringen av et helt livsløp og hvordan familiemedlemmers personligheter og valg får konsekvenser i generasjoner, - Elstad lar alt henge sammen.
Hun hadde også stor kunnskap om livet blant bondebefolkningen på 1800-tallet, og denne kunnskapen er en viktig side ved bøkene, der skikk og bruk, arbeidsoppgaver og gårdsdrift skildres omhyggelig, - det blir nesten en lærebok i etnologi. Veldig viktig er også hennes bevisste fokusering på kvinnenes liv og muligheter i Norge for to hundre år siden, - anbefales sterkt til yngre lesere, - og kjærlighet og masse følelser inneholder den også 😉

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Så langt tilbake Oline kan minnes, har hun kjent våren som ei årstid som gir rom for alle slags rare kjensler. Det som hender i naturen slår inn i kropp og sinn. Våren er lukt, smak, lyder, lys og rastløs uro, ei underlig blanding av glede og smerte.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Nå er jeg i gang med Folket på Innhaug, - igjen! Etter akkurat å ha fullført "Til fyret" trengte jeg noe lettere her i vårsolen, og da dukket innledningen på denne boken opp i hodet mitt, som den gjør hver vår:
"Året 1809. Gjertrud, matmor på Innhaug, sitter på burstrappa og lar syn og tanker fare. Maikvelden ligger skimrende og røykblå over fjellbygda. Gardene luter tjærebrune og solsvidde i slake lier ned mot elva som snor seg gjennom dalbotnen. Kveldshimmelen har ennå en svak rødtone over fjellheimen i vest. Det har vært en velsigna god vår."

Så nå er jeg i gang med gjenlesing av denne, - for tredje eller fjerde gang!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Det er fornyes man skal når man reiser - man skal samle inn også, men mest skal man fornyes. Og jeg skallet av meg lag på lag med inntrykk mens jeg reiste nedover gjennom oljetrykkenes gamle romantiske land, og øynene ble unge og grådige og tok alt med, og fantasien ble myk og smidig som den gangen den enda var altetende.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

All min fritid driver jeg hen på landeveien og leker med mine fantasibilder, stumper av selvopplevde romaner, bilder fra drømmer og landskapsbilder fra forgangne somre. Jeg har gått og drømt de samme veie så mange ganger at det er som der hang spindelvev på trærne og mitt eget jeg fra år og år tilbake sitter i grøftekanten.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Når man har nådd en viss alder, kan man stort sett gjøre som man selv vil. Det er ingen som setter deg på plass, bortsett fra legen og barna dine.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

De ligger vel på kanten av å være "dameromaner", - men så var det det språket da!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ha, ha, - jeg må jo le av hvor forskjellig syn vi har på dette! Jeg har sett den, og syntes den var helt forferdelig! Jeg ble rent rasende over at det gikk an å endre og forvrenge en bok på den måten, - da var Hitchcocks gamle filmatisering noe heeelt annet! 😊

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Rart. Der lå sakene, og ble aldri brukt. Aldri sett på, unntatt når hun lette etter noe annet. De bare lå der og var en del av henne selv, av en tilværelse som var hennes egen. En tilværelse som hektet seg fast i en, selv om en var kommet forbi den.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Veldig interessant hvor forskjellig en bok kan oppleves ut i fra ståsted og forventning! Rebecca er en av mine toppfavoritter fra ungdomstiden som jeg leste om igjen for noen år siden, og da var jeg faktisk nesten like begeistret! Men så er jeg vel tålmodig og kunne identifisere meg hundre prosent med denne navnløse hovedpersonen;-) "Last night I dreamed I went to Manderley again" ... Sukk!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg er ikke med i felleslese-gruppen, men må tillate meg å sende en stor takk for at dere nå har minnet meg på denne boken, - og en særlig takk til Marit Håverstad som var den som foreslo den. Jeg leste Bokklubbutgaven da den kom i 1968, og jeg husker at jeg syntes den var fin, men ikke at den var fin, - det kan ha noe med alderen min å gjøre. Så nå skal jeg gå i gang med "Ved neste nymåne", - den sto ulest i bokhyllen!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Her strekker ikke terningen til for meg, - jeg har visst vært alt for sløsete med sekserne, så nå gir jeg denne syv, - hvis det var mulig!
For det første: Nedreaas går Undset en høy gang når det gjelder naturskildringer, - jeg kan ikke gjøre annet enn å bruke et forslitt uttrykk og si at de er fantastiske! Man blir sugd inn i Herdis' omgivelser, både ute og inne, - alle hennes iakttagelser og sanseinntrykk blir formidlet så man føler at man har opplevd dem selv.
Men det er jo ikke bare omgivelsene man blir sugd inn i, - man blir sugd inn i Herdis selv, kommer under huden på henne og opplever hvordan hun har det, - og det er ikke så greit! Denne fantasifulle, følsomme, introverte og betraktende lille piken og hennes reaksjoner skildres utrolig innsiktsfullt og gjenkjennelig.
Men det er slett ikke bare Herdis boken handler om, - den bakenforliggende handlingen som fortelles gjennom Herdis' opplevelser, er historien om foreldrenes skilsmisse og det sosiale miljøet hun vokste opp i under første verdenskrig i Bergen, - også det interessant og dyktig beskrevet.
Tre "ting" på en gang, - et Kinderegg! Mesterlig!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg er inne med min Samsung nå, - så det gjelder ikke alle. Tenkte det var kjekt å vite, - lykke til!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Og det gikk jo bra!!! Takk, takk, - gleder meg til å se det!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Flott! Og den er altså tilgjengelig?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk skal du ha, flott at du klarte å finne det, - men dumt at det ikke er tilgjengelig lenger! Jeg trodde i grunnen at alt nrk-produsert var tilgjengelig i evig tid.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk skal du ha og bedre enn ingenting, - men dette var et langt (bok?)program.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

For noen år siden var det et program på NRK der Roy Jacobsen var på besøk på sin barndoms øy på Helgelandskysten, - det som er Bjarrøy i bøkene hans. Jeg leser nå "Bare en mor" og tenkte det kunne vært artig å se programmet om igjen, men så klarer jeg altså ikke å finne det. Er det noen som er flinkere enn meg til denslags søking som kan være behjelpelig?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Akima MontgomeryKikkan HaugenChristofferritaolineTore OlsenPer LundOleEster STove Obrestad WøienAurora WeberBjørg L.Hilde Merete GjessingRisRosOgKlagingLinda NyrudSigrid Blytt TøsdalMona AarebrotToveTanteMamieAnniken RøilEllen E. MartolBård StøreKirsten LundEivind  VaksvikReadninggirl30Ingunn SHegeRonnyJohn LarsenMarteAnne ÅmoEli HagelundBente L.GunillaTatiana WesserlingLeseberta_23Fride LindsethMads Leonard HolvikRufsetufsaHelena ELars Johann Milje