Ingunn Øvrebø som svar til Lisbeth Larsen :
12:55, 18. september 2017 Diskusjon: Filosofiske romaner
Takk for tips! Den hørtes veldig interessant ut, så den må med på lista.
Vil du lese romaner som får deg til å tenke over de store spørsmålene i livet? Her har jeg samlet lesetips som både er lærerike, tankevekkende og underholdende.
Ingunn Øvrebø som svar til Readninggirl30 :
17:35, 6. september 2017 Diskusjon: Er du fascinert av Downton Abbey?
Hei :-) Nei, jeg har dessverre ikke lest noen av dem! Men jeg jobber som bibliotekar og øver meg på å formidle alle slags bøker. Skjønnlitteratur, krim, ungdomsbøker, barnebøker osv. Jeg rekker ikke lese så mye som jeg skulle ønske. Men det er mange som synes det er nyttig med denne type lister. Håper du liker bøkene!
Bøker for deg som liker Jojo Moyes.
En annen tid, herskapelige hus og drama. Her er boktipsene for deg.
Dette er favorittboken til min datter på snart 2 år. Man kan høre en musikksnutt av forskjellige instrument på hver side. Hun kan navnet på alle instrumentene, og vi har lest boka minst 100 ganger. Håper det betyr at hun vil begynne i korps når hun blir stor nok!
Ingunn Øvrebø som svar til theaaudine :
10:17, 2. juni 2017 Diskusjon: Ingunn Øvrebø om Tro, håp og eplekake det er alltid noen smuler igjen av Sarah Moore Fitzgerald av Sarah Moore Fitzgerald
"Oscars hobby er ikke å bake eplekake, de baker han til de som trenger hjelp, det er å være med Meg."
Jeg synes ikke denne setningen var helt fantastisk heller.
Beklager at jeg ikke vektlegger grammatikk når jeg skriver om bøker her. Jeg skriver mest for å huske bøkene jeg har lest. Hvis noen vil lese mine bokomtaler er det hyggelig, men jeg synes ikke det er nødvendig å kritisere utformingen av bokomtalen. Jeg husket også feil med tanke på hvilket land Meg reiste til, men jeg synes faktisk ikke det er vesentlig for handlingen om det var New Zealand eller Australia.
Oscar baker for å hjelpe andre. Jeg kunne skrevet det slik, men jeg syntes det var med i tråd med boka at jeg skrev det slik: Oscars hobby er å lage eplekake. Og de er så gode at de nesten er magiske. Det virker som de løser ett hvert problem som oppstår.
Etter at foreldrene skilles må Mim Malone flytte 150 mil fra Ohio til Mississippi. Hun hater den nye stemoren sin som hun er sikker på hindrer henne i å ha kontakt med moren sin. Mim har en tante som hadde psykiske problemer, faren ser likhetstrekk hos Mim, og han har derfor bestemt at hun må medisineres. Mim er en utrolig fascinerende person og fortellerstemme. Hun er kreativ, smart, litt eksentrisk, sterk og uavhengig. Mim finner ut at moren er syk så hun rømmer fra Mississippi og legger ut på en eventyrlig ferd tilbake til Cleveland. På veien får hun nye opplevelser og bekjentskaper som gir henne mye å tenke på. Bli med på Mims reise og le og gråt og føl alt som Mim føler i denne fantastiske boken.
Codys beste venn Meg har tatt selvmord. Cody kan ikke forstå hvorfor, for hun ante ikke at Cody hadde det vanskelig. Cody fikk et stipend og reiste for å studere mens Cody ble igjen i den lille bygda de ha vokst opp. Det er vanskelig for Cody å gå videre etter en så grusom hendelse. Hun sliter på skolen, og kommer dårlig overens med moren. Foreldrene til Meg spør om hun kan hente tingene til Meg i kollektivet der Meg studerte, og Cody oppdager noen mistenkelige eposter på Megs pc. Plutselig blir det viktig for henne å nøste opp hva som har skjedd som førte venninnen til et så drastisk valg. Hvilken rolle spilte vennene i kollektivet? Og musikeren Ben McAllister?
Audrey har måtte slutte på skolen og går til psykolog på grunn av sosial angst. Hun går med mørke solbriller fordi hun ikke vil se noen i øynene, og hun snakker ikke med noen andre enn familien sin. Det høres ut som en mørk bok, men den er faktisk veldig morsom og underholdene. Broren til Audrey er lidenskapelig opptatt av dataspill, og han har store ambisjoner om å vinne en dataspillkonkurranse med laget sitt. Moren har ikke noe forståelse for dataspill og mener at han må være avhengig. Hun kaster faktisk den bærbare datamaskinen hans ut av vinduet! Audrey kommer i kontakt med en av brorens venner. Først skiver de bare lapper frem og tilbake siden hun ikke klarer å snakke med noen andre enn familien, men etter hvert vokser ett vennskap frem. Kjempefin bok om livets opp -og nedturer.
Etter jeg hadde lest The sun is also a star bare måtte jeg lese denne. Forfatteren skuffet ikke! Her er det både interessante karakterer, romantikk, humor og en spennende historie. Maddy har en sykdom som gjør at hun er allergisk mot nesten alt. Derfor har hun ikke vært ute av huset på årevis. Hun går på skole via internett, og har ellers bare kontakt med moren og sykepleieren. Men så flytter det inn en kjekk gutt i nabohuset.. Etter litt spionering, og beskjeder via vinduet begynner de å skrive eposter med hverandre. Og kanskje hun kan overtale sykepleieren til et lite besøk? Kjempespennende! Veldig spesielt konsept for en bok, men det gjør også at det er en bok jeg vil huske! Maddy er en kjempefascinerende person. Siden hun har et så lite sosialt nettverk leser hun enorme mengder bøker. Det er mange henvisninger til ulike bøker, så hvis man vil bli værende i Maddys verden en stund til kan man fortsette med å lese bøkene hun liker.
Natasha og familien hennes er ulovlige innvandrere i New York fra Jamaica. De har bodd i New York siden hun var 8 år, så det føles som hennes hjemland. Men nå har de blitt oppdaget og må reise tilbake. Natasha er på vei til imigrasjonskontoret for å gjøre et siste forsøk på å endre avgjørelsen når hun tilfeldigvis treffer Daniel.
Daniels foreldre kom fra Korea og har høye ambisjoner for sønnene sine. Hva Daniel selv ønsker er ikke relevant. De mener at han vil få et godt liv om han blir lege. Dagen han tilfeldigvis treffer Natasha skal han på et intervju for å komme inn på universitetet.
Alle hendelser og avgjørelser får innvikring på fremtiden. I denne boken hopper vi frem og tilbake mellom Natasha og Daniel, men også inn i hodene til foreldrene deres, i advokaten Natasha snakker med, i drosjesjåføren som nesten kjører på Natasha, osv. Det er utrolig spennende å få så mange ulike synsvinkler, og man ser hvordan mennesker påvirker hverandre, noen ganger uten å ane det selv. Utrolig spennende og inspirerende bok! Jeg ble fullstendig oppslukt!
Ingunn Øvrebø om Tro, håp og eplekake av Sarah Moore Fitzgerald:
15:39, 15. februar 2017* Kommentarer: 11
Meg og Oscar er bestevenner og bor så nær hverandre at de kan sitte i hvert sitt vindu og prate sammen. Oscars hobby er å lage eplekake. Og de er så gode at de nesten er magiske. Det virker som de løser ett hvert problem som oppstår. Meg og familien reiser til Australia for et år, og det flytter en ny familie inn i huset deres mens de er borte. Det er en jente der som blir venn med Oscar. Men hun oppfører seg ganske spesielt. For den voksne leseren skinner det gjennom at hun manipulerer og rett og slett mobber på en veldig utspekulert måte. Meg slutter å holde kontakten med Oscar. Plutselig forsvinner Oscar sporløst. Denne boken har en helt spesiell tone, og den blir værende i tankene lenge etter siste side er lest.
Audrey har måtte slutte på skolen og går til psykolog på grunn av sosial angst. Hun går med mørke solbriller fordi hun ikke vil se noen i øynene, og hun snakker ikke med noen andre enn familien sin. Det høres ut som en mørk bok, men den er faktisk veldig morsom og underholdene. Broren til Audrey er lidenskapelig opptatt av dataspill, og han har store ambisjoner om å vinne en dataspillkonkurranse med laget sitt. Moren har ikke noe forståelse for dataspill og mener at han må være avhengig. Hun kaster faktisk den bærbare datamaskinen hans ut av vinduet! Audrey kommer i kontakt med en av brorens venner. Først skiver de bare lapper frem og tilbake siden hun ikke klarer å snakke med noen andre enn familien, men etter hvert vokser ett vennskap frem. Kjempefin bok om livets opp -og nedturer.
Lilly har begynt på en ny skole for elever med gode prestasjoner og store ambisjoner. Hun har nemlig en drøm om å utdanne seg til advokat på et av de største universitetene i USA. På den gamle skolen fikk hun bare 5 og 6, så hun får et sjokk når hun får 4 på den nye skolen. Heldigvis blir hun venn med Thea som kan hjelpe henne å venne seg til den nye skolen. Hun er både flink, rik og vakker, og hun holder helt ville fester der champagnen flyter fritt. Lilly bruker all sin tid på lekser og fester. Men kanskje er ikke Thea så god inflytelse som Lilly tror...
Dette er bøker vi leser om og om igjen :-)
I denne boken ble jeg så godt kjent med hovedpersonene at jeg følte de var mine venner. Forbered deg på å le og gråte, og kjenne på sinne og fortvilelse, samt et helt spekter av diverse ulike følelser. Det er også en god dose romantikk. Og den tar opp mental helse på en veldig troverdig måte. Det er rett og slett en helt fantastisk bok som bare må leses!
Theodore Finch er skolens freak. Han er høylytt, utadvendt, kreativ og interessert i alt. Han virker selvsikker, men han føler seg ikke forstått. Han liker ikke stempelet «freak». Han kommer ikke så godt overens med faren som har en ny familie etter skilsmissen. Moren virker ganske fraværende i oppdragelsen av sine tre barn. Finch har også ganske store humørsvingninger.
Violet er populær, vakker og flink på skolen. Men hun mistet søsteren sin i en bilulykke for 9 måneder siden, og etter det har livet stoppet opp. Hun har ikke kjørt bil eller sittet på med noen etter ulykken. Hun har droppet ut av aktiviteter, og gitt opp nettmagasinet hun laget sammen med søsteren. Hun teller ned dagene til hun er ferdig på skolen, men vet ikke hva hun vil gjøre etterpå.
Violet og Finch møtes på toppen av klokketårnet på skolen. Når de kommer ned tror alle at det er Violet som har reddet Finch, og det lar de dem tro.. Denne hendelsen fører til at Finch og Violet blir venner. Ganske motvillig fra Violets side i begynnelsen! Finch er ikke en lett person å forstå seg på. Finch blir forelsket i Violet og velger henne som partner på et prosjekt på skolen der de skal bli kjent i staten de bor i. På ekskursjonene de tar vokser vennskapet mellom dem fram. De snakker sammen om livet, om problemene, om familien, og de finner stor støtte i hverandre.
Rose er i krig med flettejentene i klassen. De fniser og hvisker og mobber de som ikke er i den kule kretsen. Rose har en kanin, og flettejentene mener at det er ondskapsfullt å ha kanin i fangenskap. Rose er en ganske selvsikker og selvstendig jente, og selv om flettejentene plager henne synes hun bare de er plagsomme, og hun gleder seg til 7.klasse er over så hun slipper å gå i samme klasse som dem. Rose liker godt å snakke med Nico når han er på besøk hos bestefaren. Bestefaren til Nico er naboen til Rose. Nico er et år eldre enn Rose, og flettejentene synes ikke det er greit at Rose snakker med han. De vil nok bli kjent med han selv...
Veldig fin historie med velkjent og viktig tematikk. Jeg liker at Rose er så sterk og modig. Et forbilde for leserne av boken. Vi blir kjent med familien til Rose, Nico og bestefaren, og vi møter et par lærere og flettejentene. Personene føles realistiske og situasjonene er godt og effektivt beskrevet. Jeg føler at teamet mobbing lett kan bli klisjépreget, men det ble det ikke her.
Majken er bestevenn med Tessan. Men plutselig vil Tessan heller snakke om gutter og klær og kjedelige ting med Belinda. Majken har aldri vært forelsket. Det kommer en ny gutt til skolen, og Majken møter han når hun skal på spilletime. Hun spiller fiolin, selv om det er veldig lite kult, men hun liker så godt spillelæreren at hun fortsetter å gå. Den nye gutten heter Ivan og spiller gitar (mye kulere). Majken og Ivan legger en plan for hvordan hun skal bli bestevenner med Tessan igjen.
Boken er morsom og lettlest og har et veldig muntlig preg. Den beskriver godt utfordringene til jenter i 7.klasse. Jeg likte boka skikkelig godt! Majken har masse kjappe replikker, og det er mange komiske situasjoner. Det er en fin balanse av alvor og humor.
Sist sett
