Bokelskere.no

Ikke meg heller--

Fin. lettlest og rørende bok om relasjoner, tap, sorg, nytt liv, håp-

Porselenspiken handler om Kristin som starter sin egen restaurant Små gryter i Åndalsnes. Det var forventet at hun skulle ta over gården etter sin far, men det ønsket hun ikke. Boka tar for seg oppstarten av restauranten med ansettelser og det som skal til. Samt de relasjoner hun bygger med sine ansatte, da spesielt Bengt, kokken, og Martha, en skadeskutt jentunge. Kristin utvikler et omsorgsforhold til Martha som blir mye mer enn et sjef-ansatt-forhold, og via kontakten med jenta kjenner Kristin på sine egne tap og savn i livet. Martha er et tidligere barnevernsbarn, med en ruskarriere bak seg, men som nå satser alt på å starte et eget nytt liv uten dop og fanteri. Martha viser seg å være flink i restauranten selv om hun kan være litt for tøff og direkte overfor enkelte gjester..

Jeg vil ikke fortelle mer om handlingen her for da er det lett å røpe for mye.

Jeg synes Porselenspiken er en hederlig og god andrebok fra Gunn Marit Nisja. Historien er spennende, varm , vakker og trist, og Martha beskrives troverdig. Jeg undrer meg en del i starten over det sterke hjelpebehovet Kristin har overfor Martha, og trekker et lettelsens sukk når dette etterhvert blir problematisert i boka. Det kommer også frem antydninger til motiver for dette. Før det kunne jeg bli litt irritert over den naive Kristin. Jeg synes også starten av boka er litt treg. Det blir litt oppramsende i jeg-form når det gjelder Kristins historie samt om oppstarten av Små Gryter, men dess mer lidenskap og sjel som kommer inn i historien, dess bedre flyter boka. Språklig sett er det enkelt og lettlest, med en del fine metaforer. Porselenspiken er absolutt en leseverdig roman om familierelasjoner, tap og sorg, og om å følge sine drømmer og hva som kan knuse dem. Dette var en bok som rørte meg veldig etterhvert. Jeg tipper at også denne romanen av Nisja vil få mange lesere utover høsten.

For orden skyld, opplyser jeg om at jeg har fått tillatelse av forfatteren til å skrive blogginnlegg om Porslenspiken før utgivelsen, samt at forlaget ikke innga protester da jeg spurte om jeg kunne gjøre det.
les gjerne mer i bloggen HER

Så fint at du har den å glede deg til::)

Så har jeg lest ferdig denne lille sjarmerende, koselige, vakre boka ; Sanka ull eller Woolgathering som originalen heter, av artisten og kunstneren Patti Smith. Den har jeg lest i små porsjoner, sakte, som konfekt. Dette er ingen liten bok man skal haste gjennom. Her er hvert ord, hver setning som sukkertøy. Smak, kjenn ettersmaken, nyt, sukk litt, ah...
Mer i blogginnlegget

Karin Fossum er en av mine alltime´s favorittkrimforfattere. Få kan matche henne i psykologisk innsikt og gode karakterskildringer i krimgenren. De siste utgivelsene hennes er jeg dessverre ikke helt ajour med, men etter å ha oppdaget lydbokverdenen, kommer jeg etter. Nå er jeg ferdig med Den onde viljen, lest av Nils Ole Oftebro- forøvrig en meget briljant og herlig opplesing av en bok.

Som veldig ofte med Fossums bøker, kommer jeg fort inn i en hudløs fortelling om unge, sårbare mennesker, eller mennesker som kommer på kanten av samfunnet på en eller annen måte, - om deres kamp for tilværelsen, om å passe inn med sine skavanker ofte av psykisk art,- ofte så ømt og vondt skrevet at jeg selv lider av disse stakkars skapningene.
I denne historien er det sårbare, følsomme Jon, som ikke greier å leve med en gjerning han og kompisene Alex og Reilly deltok i hvor en person døde. Det går så hardt utover Jons psyke at han blir innlagt på psykiatrisk. En helg blir han bedt med på hyttetur med kompisene, og selv om han egentlig ikke har lyst fordi han er redd, av en eller annen grunn, blir med. Angsten blir for stor og det går ille..riktig ille. Fossum skildrer Jons angst og paranoia så godt at en får skikkelig vondt av gutten. Dette er et eksempel på Fossums styrke som forfatter.
Et annet eksempel er skildringen av 17 år gamle Tim, den unge vietnameseren, som ikke har noen venner, men som blir bedt med på en fest og drikker seg dødrukken. Alt går over styr og han forsvinner og blir savnet i månedsvis. Han mor, Jo, er en svak sjel som har levd for den snille gutten sin, men hun får aldri se ham mer i live. Det er hjerteskjærende, det er smertefullt- og med Oftebros opplesningstalent blir det bare enda bedre. Eller værre.
Som lydbok er denne kort nok til å få en fin flyt og bli feridig, kun 5 CD´s på totalt ca 6 timer. Det er unnagjort på noen bilturer det. Men dette er en såpass spennende bok, at jeg ikke kunne vente lenge mellom hver gang jeg hørte på den.

Jeg leste forresten i Adresseavisa i dag at Karin Fossum kommer med en ny bok i august: Carmen Zita og døden. (høres ut som det er innvandrere i handlingen også her- noe jeg har sett går igjen i noen av Fossums bøker) Jeg gleder meg hvertfall til denne, og i mellomtiden får jeg sjekke med biblioteket om det fortsatt er noen lydbøker jeg ikke har hørt/bøker jeg har lest av henne, å få tak i.

Mer i bloggen min HER

Jeg likte boka veldig godt. KREVENDE, men med et utrolig godt språk, og med god psykologisk innsikt og skarpe iaktagelser av menneskelig natur og samspill. Mer i mitt blogginnlegg HER

Jeg lar meg sjelden sjokkere , men her ble jeg faktisk satt ut i starten og noen ganger senere . Gamle damer skriver det som det er, tenker jeg nå- og hvorfor ikke? Honnør gis det og livslysten og gleden som hun endelig fikk tilbake i en alder av 79 år.:) fin bok om å ta sjansen selv om mye her er rått som f... Ja nesten pornografisk , men hei ! Hvor går grensen mellom erotikk og porno?

Blogginnlegget mitt

Handling:
L og Rune lever det perfekte samlivet, med gode venner, fester, masse god mat og sex. En dag blir Rune forfremmet på jobben og får mer ansvar enn han kan takle. Gradvis forsvinner han for L, drukner seg i bekymringer, blir fetere, begynner å trene, får muskler, tar proteinpulver. Han får panikk den dagen Eivind, omgangsvenn og sjef, blir fengslet på grunn av salg av dopingmidler. L får streng beskjed om ikke å si til politiet at han har vært venn av Eivind. Rune blir nok en gang forfremmet til å overta Eivinds stilling. L`s protester og spede forsøk på å få Rune tilbake som sjelevenn og sexpartner fører ikke frem. Hun begynner å savne fortroligheten og kroppsnærheten sterkt, og oppsøker Mari, en prostituert trebarnsmor. Henns plan er å få Mari til å forføre Rune for å få han igang med livet igjen. For det kan jo bare være at han er lei av henne. L er villig til å gå langt, og ofre mye for at Rune skal få lyst på livet igjen. Men han napper ikke. Det gjør derimot L i all sin fortvilelse og inngår et forhold til Mari. Hun blir dessverre også sviktet av Mari, da Mari velger å gå tilbake til barnas far.

Full av sorg og fortvilelse bestemmer L seg for å skilles fra Rune, og starte et nytt liv, ved å reise ut i Europa. Med toget legger hun i vei til København, Amsterdam, Tyskland, Italia. I Italia treffer hun en norsk familie som hun blir boende hos. Datter i huset, Felicia på 21 år, er en svært spesiell frøken og de to knytter et nært forhold. L kaller seg nå Synne. Ting skjer....og Synne blir aldri den samme igjen.

Refleksjoner:
Jeg kan oppløse mørket er en bok jeg ble sugd inn i ved første stund. Det har garantert veldig mye med språkføringen til Guro Sibeko å gjøre. Hun skriver godt, forførende og holder driver hele boka gjennom uten at jeg synes noe blir overflødig eller kronglete. Sibekos L/Synne forandrer seg fra en uvitende, taus, "dum" samboer av Rune, til ei jente som tar opp kampen for egen verdi, og etterhvert for sitt eget liv. Sibeko beskriver L`s fortvilelse, en tone av sorg går gjennom boka, gnir seg under huden min og blir der til siste side. Synne har også mange merkelige trekk, som jeg kan gjenkjenne, så kanskje er de ikke så uvanlige likevel? Synne har en livlig fantasi og når hun legger ut på sin reise ser hun for seg folk rundt seg og dikter deres historier.

Synne er glad i sex. Hun utforsker sider av seg selv hun ikke visste hun hadde. Synne er ikke lesbisk, men hun treffer kvinner hun liker som hun tenner på. Synes du Fifty shades var kinky, er dette så mye mye mer..

Oppsummeringsvis så er min mening om denne boka klar:
Fullkomment! Jeg ga boka terningkast 6. Foruten vakker, sanselig, velskrevet- så er historien interessant og boka er utrolig lettlest, ikke fordi den er lett, men fordi den er så flytende god, som akvarellmaling.

Tradisjonelt så har mange menn skrevet om lignende- om at de har lagt ut på reise for å finne seg selv, hvordan de har druknet seg i kvinner og alkohol, utforsket det ene og det andre. I det siste har flere kvinner kommet på banen i denne tradisjonen; som Vigdis Hjort , Rønnaug Kleiva, Elisabeth Gilbert og nå Guro Sibeko.

Jeg har garantert funnet en ny favoritt i denne forfatteren.

Mitt Blogginnlegg

En nydelig og rørende bok, som flyter lett avgårde. Anbefales!

Les gjerne Blogginnlegget mitt

Jeg ble veldig nyskjerrig på denne boka etter å ha lest flere anmeldelser og omtaler da den kom. Jeg fikk også gleden av å høre Jungersen lese fra boka si på litteraturfestivalen på Lillehammer nylig. Flere har blogget om den, og ment forskjellig. Min forventning var nok ganske høy, men innfridde den?

Kort om handlingen:
Mia og Fredrik er begge lærere, og Fredrik leder en privatskole. De har tenåringssønnen Niklas sammen. På en ferietur til Mallorca begynner Fredrik å oppføre seg påfallende underlig. Han er egoistisk, frekk og merkelig. Det viser seg at han har fått en hjernesvulst som gradvis og over lang tid har forandret personligheten hans.
Fredrik blir en dag avslørt for millinobedrageri fra privatskolen han leder. Både han og Mia mister sine venner, tiltro og de må selge huset. Mia er sikker på at dette har med hjerneskaden å gjøre. Det er ikke Frederiks skyld, han er egentlig ikke slik, det er sykdommen sin skyld. Eller? Mens de har denne fæle saken hengende over seg, lider samlivet og sønnen deres. Mia innleder et forhold til advokat Bernhard som hun har truffet i støttegruppa for pårørende til hjerneskadde. De deler smerte og sorg og andre følelser kommer opp. Imens lever Frederik delvis på sin egen planet med bygging av høyttalere, delvis går det opp for ham hva han har gjort. Han angrer fælt og er fortvilt og gråtetoktene går også Mia på nervene.

Boka er godt skrevet og lettlest, ingen tvil om det. Jeg synes også det er interessant med bilder og tekster mellom kapitlene, som opplyser mer om hva denne svulsten har gjort med hjernen, og om hjerneforskning og hjernefilosofi som sådan. Det er ingen tvil om at forfatteren har satt seg grundig inn i emnet. Likevel blir jeg ikke helt berørt av denne boka. Det er noen fine passasjer her og der, som kan berøre, men det blir for mye en bok som appelerer til hodet, mer enn til hjertet, føler jeg. Mia, Fredrik, Niklas- deres følelsesliv når liksom ikke helt inn til meg. Men boka får meg likevel til å tenke en del.

Er den skrevet slik gjennom Mia, fordi hun selv har blitt så fiksert på hjerneskaden og ser og opplever alt i lyset av denne? Er det fordi hun selv ikke lenger er i stand til å føle som før? Mens hun skylder på sin manns skade, at han er blitt så kald og lite innlevende, empatisk, fjerner hun seg selv mer og mer...
Uansett hva Fredrik forsøker å gjøre for å gjøre nytte for seg, er det galt i Mias øyne, hun ser alt han gjør i sykdommens bilde. Han får på en måte ikke lov til å bli frisk? Har Fredrik rett, når han sier at det er hun som har blitt skadet? Er det derfor jeg ikke greier å føle med Mia?

Ellers er det faktisk tilløp til en del komiske scener. Frederik gjør og sier mye rart, og jeg ser levende for meg scenene. Og humrer.. kanskje er det ikke pent. Men vi har da vel sett en del dansk film, og de er da vitterligen litt tragikomiske de danskene..eller?

Blogginnlegg

Ja, det kan noen ganger bli for store forventninger når bøker får så mye skryt og blest.. Ikke alle bøker egner seg for lydbok heller er min erfaring

Fin, vakker, og sår bok om kjærlighetsforholdet mellom Ernest Hemingway og hans første kone Hadley. Omtale HER

Jes synes det var en sterk bok. Utrolig fint skrevet, gode forumleringer, et bilde av amerika. Fikk gåsehud av den. Den var trist, meget stemningsfull og bygde seg sakte opp. Her er min omtale

Poeng for ganske godt språk, noen bra formuleringer og interessante karakterer. Minus for litt lite driv og spenning. Jeg liker vel bedre mer heftige pageturnere når det gjelder krim/spenning enn den rolige formen her. Det ble litt langtekkelig og jeg var glad når jeg var ferdig med boka. I tvil om boka skal få fire eller tre, lar jeg tvilen komme boka tilgode og gir den en firer.

Ja, du skal få høre.:)

Så bra! Gleder meg til å lese denne. Fikk den i posten i dag.:)

Jeg leste Hypnotisøren av samme forfatterektepar Kepler, og synes den var heseblesende og slitsomt spennende. Den hadde også en del grove makabre voldsscener som jeg synes var for mye av det gode, selv om jeg synes boka var spennende. Jeg synes ikke Sandmannen er like makaber, i alle fall ikke i starten, selv om den har sine grusomme handlinger på slutten av boka. Men det er nesten som å se en horrorfilm for sitt indre, så ille er akurat det.

Sandmannen er en bok jeg likte svært godt i forhold til spenning og handling. Jeg aner ikke hva som skulle vært annerledes i denne boka, da den er så perfekt som den kan være. Handlingen er interessant, kan være tatt fra virkeligheten (jfr de siste dagers hendelser med Cleveland-saken og de tre kvinnene som greide å bli fri etter ti års fangenskap av Ariel Castro i en kjeller ), den er godt skrevet, gode karakterer, hyperspennende, korte kapitler, susende driv etc etc. Hvis denne ikke blir filmet så vet ikke jeg. Men hvem skal da spille Saga, når Noomi Rapace er oppbrukt?
Angående den brutale behandlingen og maktmisbruket på en sikkerhetspsykiatrisk avdeling så er jeg usikker på om dette kan skje i dag, selv om jeg vet at hvis noen virkelig går inn for å misbruke sin makt og er utspekulert nok, så er det vel mulig. Vanlig tror jeg neppe det er. Det er meget strenge krav til kontroll og rapportering av medisinbruk blant annet.

Jeg fikk også en creepy Hannibal Lecter-følelse (Nattsvermeren) av å lese om Walter Jurek.
At Kepler ser mye film som inspirerer dem tror jeg nok.

Relevansen til virkeligheten med slike galninger, ser vi jo gjennom den omtalte Clevelandsaken , Fritzl-saken, Kampush-saken med flere. Bare det gjør det ekstra uhyggelig.

Ok.
Oppsummert så mener jeg suksessen til Kepler er vel fortjent, og jeg skjønner meget godt at Sandmannen topper bestselgerlistene. Jeg ser virkelig frem til neste bok av det svenske forfatterparet. For den kommer helt sikkert.
Jeg ga Sandmannen terningkast 6 på bokelskere.no i går. Jeg står fortsatt ved dette.
Mer fra blogginnlegget mitt HER

Nå vil æ færra te Mexico, -sang Lynni Treekrem. Æ å, si æ. For et par måneder siden var min datter og samboer i Tulum, og jeg har sett nydelige bilder derfra , fått referat og ble absolutt anbefalt å reise dit. Andre jeg kjenner har også gode minner fra mayalandet på Yucatanhalvøya. Nå har jeg reist dit selv med Fredric Drum. Å for en reise!

Handling:
Restauranteier og hobbyarkeolog Fredric Drum, nevøen av etterforsker Skarphedin Olsen reiser på en etterlengtet 14-dagers ferie til den mer rolige lille byen Tulum på Yucatanhalvøya i Mexico. Her får han slått sammen avslapning og forskning på mayainskripsjoner, artefakter og ruiner.

Like før han ankom sitt hotel, hadde det vært en forrykende Huracane, en orkan som slo ned store deler av jungelenes vegetasjon, og en gjemt mayaby kom til syne. Mange mennesker ble også drept og savnet etter orkanen. I tillegg hadde regionen blitt hjemsøkt av noen grusomme rituelle drap, som politiet står maktesløse overfor. Fredric Drum blir kontaktet av sin Kripos-onkel Olsen, siden en nordmann, en forsker har forsvunnet på halvøya med noen dokumenter fra museet i Madrid. Drum blir utstyrt med noen halvlegale dokumenter om at han er Doctore i politiet i Oslo. Dette passer politiet i Tulum svært godt, siden de tror han er den psykologetterforskeren de trenger for å komme videre i sin drapssak. Drum sier ja, hæ, eh..la meg tenke på det, når de spør om han vil bistå dem også med sin kompetanse. Siden Drum ser for seg at dette oppdraget kan gi ham tilgang også til den gjemte mayabyen, slår han til, og lager en gjerningsmannsprofil. Han kommer opp med noen utsagn politiet synes høres fornuftige ut. Og det viser det seg at det faktisk er hjelp i.

Jeg synes denne boka var utrolig fornøyelig, interessant og spennende. Her briljerer Nygårdshaug med sine kunnskaper om mayafolket og Yucatans historie, samt matkunnskaper. Her lukter det mexikanske lokale retter lang vei, og jeg får helt vann i munn og tørster etter en Corona.
Dette er også en mye mer realistisk bok en de tidligste bøkene om Fredric Drum hvor han kunne overleve det utroligste flere ganger i løpet av en eneste bok. Og den gir meg også svar på det min datter sa om hvorfor de valgte å bo i Tulum istedet for det turistmasete Cancun. Ruinene Coba ble også anbefalt fremfor det mer turisifiserte og glatte Chichen Itza.

Spenningen holdt seg også til siste side. Jeg hadde tre kandidater som mulig gjerningsperson underveis, men ingen av dem slo til. Jeg ble ganske så overrasket, selv om jeg kunne ane motivet sånn et stykke uti der. Og slik skal en god krim være. Kunnskapsrik, velskrevet, spennende. Jeg vil gjerne ha noe mer ut av en krimbok enn bare ren underholdning og en drapsgåte. Og det fikk jeg her. Mexico aqui vengo!

Les hele blogginnlegget med bilder HER

De to andre bøkene hennes har også skrudde sinn i sine hovedroller. Ja, man kan saktens lure hvor hun tar det fra? Sterk innlevelse er i alle fall sikkert at hun har.

En god og spennende bok om Fredric Drum og Skarphedin Olsen. I denne boka får Olsen mer plass som etterforsker enn tidligere. Vi får vite mer om han som person også. Drum, nevøen bistår onkelen spesielt på slutten av boka, med sin kløktige hjerne og interesse for oldtidsmyter og arkeologi, til samling av trådene og oppklaring av den uforståelige og mystiske saken. Vi blir med Olsen til Israel og Dødehavet, på eselrygg gjennom tørt og goldt landskap. Vi spiser deilig middag med han på restaurant Kasserollen mens han diskuterer løsninger med Fredric. Handler dette om internasjonal terrorisme, gamle mysterier, storpolitikk, - Israel-Palestina-konflikten eller andre ting? Den som leser får se..Dette er en frodig, interessant og spennende bok, med dufter, saftig språk, herlig humor som vanlig og levende skildringer.
Jeg gleder meg til de to gjenværende bøkene om Drum og Olsen. I neste bok skal jeg med til Mexico og i siste bok til Ny-Guinea. Det er absolutt ikke kjedelig å reise med disse karene.
Les hele blogginnlegget HER