En kjempspennende krim fra journalistmiljøet i Oslo. Med en lite tur til Frankrike oppi det hele. Tydelige karakterer, godt driv, anbefales. Mer HER
En meget god og spennende krim synes jeg. Velskrevet og preget av forfatterens kunnskaper som lege og psykiater. LIker du krim/psykologiske thrillere, anbefales denne. Her er min anmeldelse: http://artemisiasverden.blogspot.com.es/2013/11/uhyggelig-bra-thrillerkrim-av-torkil.html#more
Vakker sterk bok om skrekkelige grusomheter i Argentina under den kalde krigen, om 30000 som ble borte, som ble drept, torturet, om barna til en del av dem som ble adoptert bort , om kjærlighet--
Har tenkt på det jeg også Tone, at brukerne her inne er veldig forskjellige. Noen skriver ikke noe i det hele tatt- kanskje de aller fleste medlemmene her. Og er det noen som bryr seg så mye med det? Eller med dem som bare triller terninger? Hva hadde nettstedet her vært uten alle de som aldri kvitrer en setning?
ER det da så ille at noen legger inn blogglinker? De bidrar da i alle fall med NOE..som hvem som helst fritt kan se inn i eller ikke..
Klart at det hadde vært lettere å diskutere dette ansikt til ansikt- siden det handler om begrepsdefinisjoner og formuleringer. Min kommentar ang bruken av Man- som du bruker flere ganger i den kommentaren jeg svarte på, var vel et humoristisk spark..;) Jeg synes det ble vel generaliserende å bruke ordet MAN- Det kan godt hende at noen legger ut link for å være snill (feks med en tanke som: -se her er hele innlegget mitt, hvis du vil lese alt, jeg vil ikke trøtte deg med hele teksten her liksom.. ) Når man bruker ordet MAN, ALLE, NOEN , VI etc. så skriver man på vegne av folk flest og det er ikke slik at folk flest/alle/man er enig i akkurat det..
Jeg er , for å si det slik, ikke noe særlig glad i generaliseringer.
Jeg har også både i jobb, privat, fagforening, på nett etc øvd meg mye på å unngå det.. Men jeg vet hvor lett det er å bruke det.
I værste fall kan bruke slike begreper bevisst som hersketeknikker, siden man argumenterer på vegne av Alle, noen, vi, man..
Derfor måtte jeg bare kommentere det, fordi det ofte kan gi et bilde av tingene slik det er uten at det er slik..
Det er veldig vanskelig å forholde seg til uskrevne regler på et nettsted. Det betinger at man er her ganske ofte for å bli kjent med kulturen- Det er ikke alle medlemmene her. Nå snakker jeg generelt.
Ok, da er det en vesentlig nyasering. For i debatten snakkes det om linker,uten nærmere presisering nødvendigvis..
Ang reklame- så kan man tøye reklamebegreprep dit hen at absolutt alt er reklame. Også det som skrives her inne uten linker.. det er ikke mindre reklame for bøker enn blogginnlegg.
Ang bruken av ordet MAN:
Man- har nok forskjellige motiv. Man- er ingen ensartet gruppe. Man bør ikke generalisere og stryke alle under en kam;)
Takk, det var et nyansert og reflektert innlegg. Og takk for fine ord.. :)
Jeg har kopiert hele omtaler, skrevet litt og lagt inn linker, bare skrevet korte innlegg uten link etc, så det er ikke det at jeg ikke har bidratt. Jeg synes jeg har bidratt med mye av min tid og meninger med å skrive om bøker her inne med og uten link.. Og for meg blir et litt surmaget at folk skal irritere seg over at man legger inn linker til blogg. Det handler ikke om å drive reklame for egen blogg, det er ingen fortjeneste i det- Heller en gest for at folk skal ha muligheten til å lese hele innlegg med bilder etc.. Men det er jo synd det blir oppfattet slik.. Det har ikke vært min hensikt. Jeg mister faktisk litt lysten til å engasjere meg her inne når jeg møter slike holdniinger, men det gjorde jeg vel allerede tidligere da slike diskusjoner kom opp..
Den beste og meste spennende krimboka jeg har lest på år og dag! Holdt meg i ånde i hele dag.:)
Som jeg skrev over her, så synes jeg det kan bli mye å kopiere in, både bilder og mye fakta kan stå i et slikt innlegg.. De som vil ha mer enn bare meningen om boka kan velge å klikke seg inn, andre kan la det være.. Er ikke det mer lesevennlig da?
Hvis man er glad i bøker er det ikke da også fint å få tips om en blogg man kan lese mer i? Det synes nå i alle fall jeg, og jeg har funnet mange fine blogger på den måten her inne.
Som Berit skjønner jeg heller ikke problemet. Det er da vanlig å legeg inn linker på alle slags forum på nett..Jeg velger å ikke kopiere hele innlegget av hensyn til leserne faktisk, fordi det kan være veldig mye som står i et slikt blogginnlegg, - det er som regel bilder med og en del fakta. Som regel skriver jeg litt om boka og linker til blogginnlegget, så får de som vil gå inn der gjøre det, dere andre kan jo bare la være- værre er det vel ikke.
Sterk bok om vondt tema, men noe ujevt av Karin Fossum. Hele anmeldelsen HER
En utrolig spennende krim, med godt muntlig lettlest språk, en skikkelig pageturner med mange overraskelser. Imponert over at dette er en debut. Eller er det det det? Kan det være en ungdomsbokforfatter som har skrevet denne , eventulet sammen med en annen? Bare lurer... Vi får vel vite etterhvert. Ser frem til flere bøker med disse folka.:)
Min anmeldelse HER
Fantastisk Historie.. Les gjerne mer HER
Ja, det håper jeg også Den hadde sin særegne stil, likte det litt klassiske Agatha Christiepreget.
En velskrevet og meget spennende krimbok, i klassisk stil. Jeg har ikke lest noe av Maria Lang tidligere. men dette ga virkelig mersmak.:)
Utrolig fin. spennende, velskrevet , men creepy bok. om to skibbrudne mennesker...
HER er mer om boka i mitt blogginnlegg
Dette er en fantastisk bok som jeg anbefaler på det sterkeste så det er sagt.
Tørk aldri tårer av komiker og forfatter Jonas Gardell handler om da HIV og AIDS kom til Sverige på tidlig 80-tall. Vi skriver 1982 da hovedhandlingen starter. Vi føler Benjamin og Rasmus, to unge gutter som treffer hverandre som ferske ut-av-skapet-homser i Stockholm. Før det får vi tilbakeblikk til hver av deres oppvekst, Benjamin som Jehovas vitne, Rasmus, en følsom gutt, enebarn fra en liten småby utenfor Arvika.
Boka veksler frem og tilbake i tid, men det er aldri problematisk å følge med. Vi er på sykehuset, på smitteverneavdelingen, hvor en pasient ligger for å dø av den fæle nye sykdommen AIDS, vi får historikk, medieglipp fra USA der noen skriver om det immunødeleggende viruset som slår ned i homofiles rekker, hvor folk dør som fluer.. Men i Sverige har de enda ikke oppdaget det, men noen dør av lungebetennelser, infeksjoner, ekle kreftvarianter.. Gardell gir oss historien, noen sider med fakta innimellom, men mest er dette historien om Benjamin og Rasmus og deres oppvekst, og veien til å leve ut sin homofili, om miljøet i Stockholm, det harde, tøffe miljøet, hvor en gutt som Rasmus bare gir og gir uten grenser, helt til han treffer Benjamin. Dette er en var, varm, vakker roman om kjærlighet mellom de to, mellom foreldre og barn. Rasmus`mors følelser for sin sønn er gjenkjennende, til å gråte av. Gardell beskriver disse følelsene så rått, så vakkert , så fint- så ekte. Jeg ante ikke at han kunne skrive så godt.
Det er vondt å lese om det harde klimaet som møter Rasmus da han oppsøker homsemiljøet i Stockholm, hvordan de bedriver sjekking, bare for å få se sex, hvor som helst, med hvem som helst , de møkkete plassene, Centralstasjon, urinaler, så skittent , så billig..
Og jeg tror Gardell vet hva han snakker om, det er troverdig. Jeg tror ikke jeg har lest noe skrevet på denne måten om dette temaet før.
Les mer i bloggen min HER
Jeg er akkurat ferdig med boka, og er helt enig med deg. Utrolig sterk, varm, vond, interessant, følsom, fin, gripende, rørende, vakker roman.... rart å tenke på hvor sterk frykten va blant helsepersonell da Aids kom.. og hva vi vet nå, som vi har fått noe bukt med HV-viruset..og utviklingen mot Aids.