Nydelig bildebarnebok . Vakre bilder og søt tekst. Om ei jente som vil bli fugl. Om lengsel, håp, drømmer som kan bli oppfyllt. Du lan lese mer i blogginnlegget mott HER
Akkurat ferdig med Ingvild H Rishøis Vinternoveller. 3 sterke noveller om foreldre og barn , kjærlighet under trange og vanskelige år. Er matt, så sterkt, så vakkert og sensitivt skrevet. Så trist, så bra… Skjønner hun anmelderen som skrev at Rishøis noveller fikk henne til å grine gang etter gang.. Anbefales!
Bare hyggelig Kari. Så bra at du også likte den.:)
Nei, jeg har ikke hørt noe om det enda..
Denne hadde jeg nok for høye forventinger til. Småkoselig bok med brevvekslinger mellom et antikvariat i London og en dame i New York. Les gjerne mer i bloggen min HER
Jeg ble også anbefalt å lese dem fra starten pga karakterutviklingen i forlgates bokhandel i København i fjor. Jeg er glad jeg startet med den første..
Her var også mine forventinger for høye pga mange rosende ord.. Kanskje jeg bare ikke liker brevromaner..
Kvinden i buret var en veldig spennende og god krimithriller, som danskene kaller det.
Jeg leste boka over noen kveldstimer spredt over flere dager. Det var ingen pageturner jeg bare måtte lese ferdig, noe som kanskje kan forklares av at jeg leste den på dansk. Jeg synes vanligvis det er helt greit å lese danske bøker, men denne var litt mer tidkrevende enn annet jeg har lest på dansk. Språket her krevde at jeg leste flere ganger for å få med meg slang og uttrykk. Jeg tror ikke det var negativt å bruke tid på en slik bok. På norsk kan det hende jeg hadde rast fort avgårde..
Jeg føler jeg har lagt et godt grunnlag for å lese videre på serien, som jeg har i hylla på norsk, samt den siste på dansk.
Under lesingen måtte jeg stoppe opp og spekulere på en del ord og uttrykk, og det synes jeg forsåvidt var ganske interessant. Som : "..han ble kvalt i sit eget bræk" , feks. - Bræk, for et ord.. Man forstår jo sammenhengen selv om en del av de danske ordene er litt rare..
Jeg synes det var fælt å lese om Meretes bror Uffe, om Merete i trykkammeret, hvor mye kan et menneske tåle under slike forhold, i isolasjon og tortur.
Jeg måtte fortelle meg selv underveis at i vet at mennesker kan tåle mye. Vi har fått kunnskap om det gjennom flere store mediasaker de siste årene, som Natasha Kampushsaken, blant annet.
Kvinden i buret var en original og meget velskrevet krimithriller med gode karakterskildringer. Boka er godt komponert, ikke for mange sider, ikke for lite. Jeg tenkte ikke noen gang at det var noe her som ikke hørte hjemme, eller som var for mye. Alt i alt synes jeg boka var ganske perfekt skrudd sammen. Jeg tenker at dette må være en intelligent krim.
I kveld skal jeg på Trondheim kino og se filmen. Jeg forventer at den ikke får med alt som i boka, med sine drøye en og en halv time. Jeg synes likevel det er interessant å se hvordan de løser oppgaven, og er ganske sikker på at den blir spennende selv om jeg nå vet utfallet. Hva jeg synes skal dere få vite senere.
Her er min blogganmeldelse
En veldig god og sår debutroman om ei tenåringsjente som tar alt for mye ansvar for sin lillesøster og sin psykisk syke mor. Utrolig at forfatteren kun er tyve år.
Atter en flott og sterk bok fra Hebjørg Wassmo. Et sterkt og personlig vitnesbyrd om et kvinneliv i en brytningstid, kvinnekamp, kunstnerkamp, kamp mot egne demoner, - sterkt selvbiografisk. Mitt blogginnlegg HER
Sterk roman, suggerende språkføring, gode metaforer, innsiktsfullt, ramt, mørkt, galgenhumoristisk, - om Liv som må greie seg med 100 kroner dagen etter økonomsik ruin fordi hun og samboer har levd vilt og langt over evne, han har bipolar lidelse og ligger på psykiatrisk, hun sliter med en gal mor og er selv drikkfeldig og går til psykolog og sliter med å finne en vei ut av uføret.. Her er min anmeldelse på blogg
Vakkert om Jakoba som vokser opp i et samfunn forbudt for menn, som gutt . Nydelig språk av Jan Roar Leikvoll som vanlig. Her er mitt blogginnlegg
Leste den i ett i går/natt, spesiell, creepy og veldig spennende. Vaklet mellom 5-6, men sidne slutten var litt vel dramtaisk, kanskje.. ender jeg på fem.. Liker skrivestilen til Frobenius, den litt fandenivoldsketheten og humoren som iblant preger boka.. Selv om temaet er tungt, er det likevel en friskhet i romanen, språket. Her er blogginnlegg .
Takk for det Randi.:)
Dessverre enagsjerte ikke denne boka meg noe spesielt. Noe var interessant, men langt fra alt. Her er mitt blogginnlegg
Hm interessant det med tidsperspektivet her.. Jeg tenkte også lobotomi, fordi hun hadde disse arrene ved tinningene.. Enten er resaerchen ikke helt god, ellers er wikipedia ikke rett, eller så kan det ha vært den tidens elektrosjokk som også satte slike merker? Noe mer vet jeg ikke uten at jeg også må forske mer på dette..
En vakker og stillferdig hyllest til kystfolket på øyene som nå er avfolka. Mange vakre naturskildringer, et rent og nøkternt spåk, ordkunst på sitt beste . Her er hele min anmeldelse.
Endelig ferdig etter flere forsøk på å lese/lytte til denne. Jeg fikk ikke tak på denne, falt av lasset svært ofte, engasjerte meg ikke. Så derfor synes jeg ikke den fortjener terningkast heller.. Jeg har lest flere bøker av Paasalinna som jeg likte kjempegodt, bare ikke denne..
Veldig interessant, sprennede og romantisk bok, som jeg hadde glede av å lese. Jeg har nettopp vært i Venezia og det gjorde det jo ekstra stas. Kjente igjen steder jeg selv har vært og gått, og ønsker meg nå dit igjen for å besøke Murano, samt å delta på Carnevale. Jeg blir også veldig nysjerrig på forfatteren som tydelig har mye kunnskaper on kunst og historie. Jeg leser Botticellis Hemmelighet av henne, og der foregår handlingen i Firenze, Venezia, Genova og Napoli. Botticellis Primavera er også med i Glassblåseren… Forfattern har studer kunsthistorie og jobber innenfor feltet og er halvt venetiansk, så jeg tror hun har peiling på det hun skriver om.
Her er mitt blogginnlegg for den som vil lese det.:)
Springflo likte jeg veldig godt.
Starten er gyselig, rett og slett vond og ekkel. Det er også mishandlingen av de hjemløse. Grusomt. Etterhvert handler det også om makt, menn med penger, og snuskete virksomhet i Afrika. Vi får oss også en tur til Costa Rica og Playa del Carmen i Mexico.
Det er en ganske original vri på heltene i boka. Politistudenten Olivia driver etterforskingen i gang og fremover med sin nysjerrighet, sammen med en hun treffer fra hjemløsmiljøet. De skaffer de brikkene som skal til for at politiet får gjort sitt og gjør sitt.
Språkmessig er boka også litt spesiell, måten de skriver på er annerledes, med et meget muntlig språk og visuelle bilder, og korte setninger og gjentagelser som gir en egen rytme. Børjlinds er også drevne manusforfattere så at boka blir visuell og filmatisk, er nok ikke så rart. Innholdsmessig er den sterk, tankevekkende og meget overraskende. Det er litt av et skjebnedrama som seiler opp underveis.
Springflo er en bok jeg gjerne anbefaler videre.
Den som vil kan lese mer av blogginnlegget mitt HER