Bokelskere.no

Vakkert, trist, nært og varmt. Få kan skrive så følelsesvart som Heivoll. I denne boka minner han meg litt om Lars Amund Vaage, når det gjelder skrivestil...tematikken er jo heller ikke ulik. Om de som er annerledes, og om relasjonene med dem..

Boka handler om Nina Faber , denne stakkarslige kvinnen som etter noen år stillstand som lyriker og drikkefeldig er tørrlagt og på banen med en ny diktsamling, som dessverre blir slaktet i avis etter avis.. Planlagte opplesinger og lanseringer blir avlyst, Nina blir mer og mer forbanna og oppsøker kritikeren for den værste slakten; en ung jypling i Universitas. Hun har da tross alt guts, og lar seg ikke synke ned i depresjonen men tar kampen opp. Og hvilken kamp...

Det er nesten synd å si det, men jeg har omtrent ikke lest noe av Erlend Loe før . Jeg hørte Kurtby på lydbok for et par måneder siden, dett var dett.. jeg har vel lidd under denne anthypefeberen, dvs at når alle andre har lest og snakket om så har ikke jeg giddet å bry meg. Så dumt. Jeg har jo virkelig gått glipp av noe. Men sett fra et annet ståstde: Jeg har virkelig mye tilgode, å se frem til av uleste bøker av Erlend Loe. Som attpåtil er fra byen min, Trondheim!

Jeg orker ikke å diskutere moralen i Vareopptelling akkurat nå, annet enn at jeg synes det er noe der, som er mer enn alvorlig nok- hvordan man kan knuse en forfatter med det man som anmelder (og blogger for den sags skyld) skriver.

Ellers skriver Loe veldig lunt og fint, og enkelt om det han skriver om, så også her. Latteren min er ikke langt unna, men det er heller ikke alvoret, og medfølelsen med Nina Faber, samt lysten til å røske tak i jyplingen fra universitas og gi ham et realt ballespark.

Mitt blogginnlegg i sin helhet HER

ja, ser ikke bort fra det.:)

Bygde seg sakte men sikkert opp i spenning, og ble kjempespennende på slutten. HER kan du lese mer.

Sterkt og grusomt om forholdene for dissedenter på Cuba under revolusjonen, og kvinnene i hvitt som marsjerer for å få dem frigitt fra fengslet. : Blogginnlegget mitt om boka HER

Morsomt med svenske pensjonister på busstur til julemarked til Tyskland , utfyllende omtale HER.

En meget god og velskrevet biografi, nyansert, som ikke bare er flatterende for forfatterens personlige sider og handlinger.
Blogginnlegg med omtale HER

Utrolig morsom og rørende, om det allmennmenneskelige og hverdagslige livet til stabeisen Ove og de andre i et svensk borettslag . Anbefales!

Jeg så det Bokprogrammet. Leikvoll kommer med ny bok nå, og den er jeg spent på.

Røfft språk, en historie om to dødsfall , skakkjørte tenåringer, en ensom gammel homofil nabo. Ganske brukbar debut, men jeg ble ikke så veldig begeistret eller berørt av denne. Blogginnlegg HER

Fin og velskrevet roma om familiehemmeligheter og relasjoner fra Praha.

Ellen er en 22 år gammel jusstudent som har gått tom og reiser til sin kunstnerfar Roar i Praha. Der bor Roar sammen med sin nye kone Eva og deres lille datter Linde. Sentralt i romanen står historien om Ellens farmor Teresa Birna som døde da Roar var to år gammel. Ingen i familien vet egentlig hvordan hun døde, og Roar sliter med dette. Oddvar; Ellens farfar fortalte mens han levde at Teresa ble drept av soldater under Sovet-Russlands invasjon av Tjekkia i 1968. Det er denne sannheten som finnes i familien, skjønt Roar og Ellen fornemmer at sannheten er en annen. Roars eldre søster , Gita, samt en avdød gammeltante har bidratt til brokker av opplysninger som trigger Ellens behov for å vite.
Antagelig har også Roar dratt til Praha for å finne ut av Teresas dødsfall og hvem hun var, selv om den offisielle begrunnelsen er at han har maletørke. Ellen kommer etterhvert nærmere sin far og hemmeligheten rulles sakte opp, selv om vi nok ikke får hele sannheten, slik det faktisk var. Ellen forteller historien og sine tanker som hun skriver ned, for sin lillesøster Linde.

Victoria Bø har skrevet en vakker og trist roman om familiehemmeligheter, relasjoner og hvordan man preges av forfedre(/mødre-)nes liv. Løgner, fortielser og forstillelser, om det å leve med det vanskelige, er viktige ingredienser i romanen.

Jeg liker språket hennes, som for det meste er rytmisk, tidvis veldig poetisk med gode skildringer, selv om det ikke er like gjennomført hele veien. Hun makter å skape en stemning av at det er noe skummelt og sårt der, noe grusomt, som det tar tid å avdekke. Som leser drives jeg med og blir mer og mer nysjerrig på hva som egentlig skjedde med Teresa Birna, og med Roar som liten gutt. Skildringene av Roar og Ellens følsomhet for det som kan ha skjedd, er gode, som om de fornemmer sin mor og bestemor fra et annet sted, en annen tid, her i Praha. Selv om Ellen har tatt et begrunnet valg om å studere jus, fordi hun liker det håndfaste, det som gir svar og bevis, har hun nok sin fars, kunstnerens gemytt og følsomhet i seg, noe som ikke gjør det så lett for henne å leve med familiehemmelighetene.

Vi får også et lite innblikk i invasjonen i Tjekkia i 1968, noe som gir et godt bakteppe for romanen. Det tar ikke mye plass, men er nødvendig , synes jeg. Jeg får også et lite blikk for vandring i Prahas gater, gjennom Ellen bevegelser og turer på kneiper og museum.
(Jeg regner med at jeg må stikke innom Kanalkafeen)

Teresa Birnas bortgang er en slik bok som jeg har inntrykk av at lett blir litt borte i mylderet av alle bøkene som gis ut. Jeg synes absolutt dette er en bok verdt å lese, som jeg ikke har noen problemer med å anbefale videre. Jeg vil gjerne bidra til å få den frem i lyset, og leser gjerne flere av Victoria Bøs romaner i fremtiden

Mitt blogginnlegg i sin helhet HER

Spennende og meget interessant om motstandsbevegelsen i Languedoc i Sør-Frankrike under 2.verdenskrig og spesielt kvinnenes rolle. Noe ispedd gammel mystikk fra katarenes tid i samme område- åndehæren- og de som døde for at andre skulle få leve. Boka var litt krevende å komme inn i, men heldigvis har forfatteren skrevet et persongalleri og lagt med et kart i starten på boka. Kunne vært strammet noe i, ganske deltaljert til tider. Sterk slutt!

Mitt blogginnlegg

Likte Inferno veldig godt. Liker å være i Italia med Langdon og co. Her er mitt blogginnlegg

Vestfoldforlaget LIV har utgitt en ny novellesamling med en debutant, denne gang Kristin Remøe fra Sandefjord. Hun har skrevet Kjærlighetssmykket, en samling med 14 noveller som knyttes sammen via et spesielt smykke, kalt Juliet, Kjærlighetssmykket. Smykket skal ha magiske krefter og tiltrekke den første man treffer på, inn i et forhold til den som bærer det. Man skal ta seg i akt første gang man bærer smykket på seg.

Tematikken i novellene handler naturlig nok om kjærlighet, og her beskrives kjærlighet i alle fasetter og situasjoner. Også skjebnesvangre møter hos ulike eiere over flere generasjoner.
Vi møter gryende forelskelse, besettelse, ekte kjærlighet, til dramatiske valg, bitre svik og til slutt et forsøk på drap.

Jeg startet på denne boka for å snuse litt på den da lå og ventet på meg i postkassa etter ferien, og endte opp med å lese halve boka på senga og resten påfølgende dag. Selv om språket er enkelt, ble jeg så nysjerrrig på hvordan historiene endte, at jeg ikke greide å legge den fra meg. Det originale er hvordan forfatteren har vevd inn Kjærlighetssmykket i alle historiene, og vi treffer personer igjen fra en historie til en annen som en forbindelse. Alt er her forbundet på en snurrig måte. Morsomt, vakkert, trist, grusomt, - vi får alt av menneskelige følelser knyttet til kjærlighetens dramatikk. Boka er lettlest med sine 158 sider med mye luft. Den egner seg godt til lett og underfundig sommerlektyre.

Kristin Remøe som til daglig jobber i IT-bransjen som personal- og markedssjef har her gjort en hederlig debut.

Hele blogginnlegget HER

Fantastisk spennende, interessant og velskrevet, med humor og mange gøyale språklige vendinger. Leste den i ett jafs i dag.:)
Blogginnlegg

Liket den veldig godt!

LIkte den veldig godt! Skal til Firenze i høst, og det gjorde susen.:)

Likte boka veldig godt jeg- men så elsker jeg Italia og skal til Firenze til høsten og liket godt å les e om plottet rundt Dante`s Guddommelige komedie..

Takk skal du ha. Den kommer i september, ifølge forlaget.:)

Leste de første 100 sidene i går kveld..gleder meg til resten.:)