Det kunne sikkert vært skrevet mange bøker om temaet familie-/vennebesøk om sommeren. Per Petterson har skrevet romanen Ekkoland (1989) om Arvid som nå er 12 år, fattern, muttern og storesøster Gry som reiser på sommerferie fra Veitvet til Danmark med båten Vistula. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen,

Min kamp 2 er 563 tettskrevne sider med tekst. Derfor tar det tid å lese den. Men det er ikke den eneste årsaken at den ble tidkrevende å lese. Min Kamp- bøkene til Knausgård er ulikt alt annet jeg har lest. Selv om jeg synes boken er god og han skriver godt, er den krevende. Jeg opplever at jeg kommer veldig tett på forfatteren. Noen ganger er det han skriver gjenkjennende, og da er det ekstra krevende. Mer om min leseopplevelse mv kan du lese om i dette blogginnlegget

Veldig god underholdning - gleder meg til å lese neste bok om Avdeling Q Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Thomas Hylland Eriksen skrev i sin anmeldelse at novellene bare unntaksvis var befolket med levende mennesker. Jeg fant bare levende mennesker i debutboken til Per Petterson fra 1987. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Forfatterens bøker skiller seg ut - for meg på en positiv måte.Link til et innlegg på bloggen om romanen

Det var historien bak romanen som fristet meg til å kjøpe og lese den. Linkt til et innlegg på bloggen min om boken

Når jeg endelig fikk lest biografien ferdig er jeg glad jeg ikke ga den til Fretex. Kronglete oversettelse. Litt vel mange detaljer om det politiske spillet. Siste halvdel, fra da han ble statsminister i 1941 var best. Det ble ni blogginnlegg om den. Link til det siste

En god bok, ingen tvil om det. Men den ble litt for lang for meg. Mer om min leseopplevelse mv har jeg skrevet om i dette blogginnlegget.

Lettlest og innholdsrik biografi til tross for få sider. Her er link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Lettlest biografi for unge lesere, men kan fint leses av bokormer i alle aldre. Om henne som er kalt Norges første feminist. Interessant - ikke minst med tanke på at hun kun fikk tre års skolegang. Jeg har fått "dilla på Camilla og flere bøker om henne ligger klar til lesing.. Link til et blogginnlegg jeg har skrevet etter å ha lest biografien

Konklusjonen etter å ha lest romanen Svik 1938 er at jeg har lest en sjelden god roman.Mer om min leseopplevelse mv kan du lese i dette blogginnlegget

Krimbøker kan gi inspirasjon til så mangt. Denne gangen var det krim skrevet av en israelsk forfatter som fikk meg til å lese denne boken av Franz Kafka. Min først Kafka noensinne. Mer om boken med sitat fra den kan du lese i dette blogginnlegget

En "appetittvekker" som får meg nysgjerrig - både hva angår William Shakespeare og de andre bøkene forfatteren har skrevet. Link til bloggen min der jeg har skrevet om boken

Dette er krim som jeg liker å lese. Du kan lese om min leseopplevelse, sitat fra romanen mv i dette blogginnlegget.

Hvordan får man leseren til å føle? spør Hans Olav Brenner forfatteren Ingvild H. Rishøi i boken Om å skrive. Hun forteller at hun er opptatt av uttrykket "show don’t tell"
som går ut på bare å vise frem, og ikke fortolke og analysere. Det er det prinsippet Mazo de la Roche bruker i sine bøker. Uten at hun kanskje var seg bevisst. Kanskje det bare var naturlig for henne. Det er her hun treffer meg fortsatt etter å mange år siden første gang jeg leste serien. Et prinsipp flere forfattere burde bruke. Mer om boken og min leseopplevelse kan du lese i dette blogginnlegget

Langeland skriver godt. Men jeg synes romanen var for lang og det ble for mange detaljer rundt skisport etter min smak. Det må også sies at jeg har lest oppvekstromaner jeg har likt bedre. Med et mer spennende persongalleri og mer nerve i fortellingen. Tove Nilsen, om Tove og Goggen, som et eksempel syntes jeg var bedre enn romanen til Langeland. Link til et blogginnlegg der jeg bl a har sitert fra romanen

Denne boken på 123 sider viser at dersom forfatteren har et budskap/en god historie å fortelle, er antall sider ubetydelig. Boken er en lavmælt kollektiv fortelling med mange enkelthistorier som hver for seg kunne vært grunnlag for en bok, dokumentar eller fiksjon. Hadde det ikke vært for at jeg har for mange halvleste og uleste bøker på engelsk, mitt «bli bedre å lese engelsk-prosjekt» ligger brakk, hadde jeg kjøpt den første romanen hun har skrevet. Den kan kanskje fortelle om livet i interneringsleirene og livet etterpå. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den

Noen av scenene i romanen er som å stikke nesen over tuten til salmiakkflaska - en kjenner behov for å trekke seg tilbake for å få igjen pusten.Jeg kan slutte meg til Pål Gerhard Olsen som avslutter sin anmeldelse (Aftenposten) med at romanen er:en gnistrende fortalt hevnsaga som strekke seg fra slummen i Buenos Aires til de snødekte Andesfjellene, og så langt unna uforpliktende kosekrim ved peisen som det er mulig å komme. " Link til et innlegg på bloggen min der jeg skriver om min leseopplevelse mv.

Leste denne for første gang for over ti år siden. Alltid spennende når man leser en bok en har lest tidligere: er den like god som jeg husker den? Og det var den; om ikke bedre. Linkt til et blogginnlegg.

Som i 'Snø som vil falle over snø som er falt' er det sekvenser i 'Dagen skal komme med blå vind' som er litt vel langsomme og langdryge etter min smak. Men det får så være; jeg liker historiene Levi Henriksen forteller i sine bøker. Link til et innlegg jeg skrev på bloggen etter at jeg hadde lest