En festlig og godt skrevet roman. Synes jeg. Den er som tittelen lover den skal være. Ønsker du å vite mer om hva jeg mener om romanen - her er et innlegg på¨bloggen min

Forlaget siterer Eskil Skjeldal, Vårt Land; «... Dette er en vesentlig bok, og blir en av årets beste. Winterson målbærer et flammende forsvar for litteraturen som sivilisasjonens grunnlag ... Livet ga Winterson mye motgang og en enorm styrke. Det er styrken som treffer leseren hardest" Det sier jeg amen til etter å ha lest den. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken

En av de beste bøkene jeg har lest fordi den inneholder så mye. Ikke siste gangen jeg gjør oppslag og leser i boken. Link til blogginnlegget jeg har skrevet

Dårlig reklame er muligens bedre enn ingen reklame: Det finnes ingen fasit om en bok er god eller dårlig. Ikke leser jeg mye krim for tiden og vet derfor lite om kvaliteten på det enorme antall krimbøker som utgis. Men jeg gleder meg til den dagen da jeg kan tenke tilbake på min leseopplevelse med denne boken uten å kjenne at det bygger seg opp et polart lavtrykk i toppetasjen. Det er populært å putte krimbøker i ulike undergrupper. En av disse er kosekrim. Skulle jeg få lov til å kategorisere denne, så hadde den ikke havnet under kosekrim, men såpekrim eller krim-såpe. Jeg har ennå ikke klart å fri meg fra tanken at forfatteren kan ha gitt ut denne som en parodi på krim sjangeren. Link til et "Fresias" blogginnlegg etter å ha lest den,

Nå er også jeg innmeldt i fan-klubben til Ove. Tenker at et nytt uttrykk kan innføres: "å ta en Ove". Hva ville Ove sagt om anmelderen som savnet flere terninger å trille etter å ha lest romanen; må vel være noe sånt som: Din jæ... idiot - sånn går det når du gir høye terningkast til alt annet søppel du leser... det står vel en Volvo eller en BMV eller annet rask i garasjen din...Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Dersom noen tenker å lese denne boken med det håp at boken beskriver en gryende positiv endring i Gaza, tenker jeg at leseren blir skuffet. For meg bekrefter den bare det tragiske i situasjonen. Men den er absolutt leseverdig for den som vil vite litt om Gaza fra innsiden. Link til et innlegg om boken på bloggen min

Det er gått 20 år siden moren avsluttet livet sitt til Trude bestemmer seg for å finne ut av «mysteriet mamma». I et intervju i A-magasinet i 2013 sa Trude Lorentzen at boken ‘Meg eier ingen’ skrevet av Åsa Linderborg fikk henne til å våge å gå opp på loftet til faren for å åpne gamle pappesker. Til å skrive boken om moren. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken

Jeg liker å lese gode historier som jeg opplever har et underliggende budskap og at dette kommer frem tidlig i romanen. Det har denne romanen jeg nå har lest. Mer om min leseopplevelse kan du lese i dette blogginnlegget.

Det er godt å lese bøker der hensikten ikke er å drive frem leseren til neste side og til slutten. At jeg kan være til stede der og da. Ikke hele tiden ha fokus fremover. Link til et innlegg på bloggen min om min leseopplevelse

Jeg leste den norske oversettelsen av boken. Den amerikanske forfatteren skriver: "«Vi ser på oss selv som en nasjon med ekstroverte – noe som betyr at vi har tapt av syne hvem vi egentlig er. Alt etter hvilken studie man går ut fra, er mellom en tredel og halvparten av alle amerikanere introverte. Ettersom USA er blant de mest ekstroverte nasjonene, må tallet være minst like høyt i andre deler av verden. Med andre ord gjelder det en av to eller to av tre mennesker du kjenner. Hvis du ikke er introvert selv, er du sikkert sjef for, gift med eller i et forhold med en som er det. Synes du denne statistikken er overraskende, er det sannsynligvis fordi så mange later som de er ekstroverte. Skap-introverte går ubemerket rundt på lekeplasser, i skolegården og i næringslivets korridorer.» Link til et innlegg på bloggen min.

Forfatteren sier at tittelen De usynlige kommer av at menneskene som levde på disse øyene og som er grunnlaget for hans bok, på en eller annen måte er forsvunnet fra hukommelsen til det offisielle Norge.Det er mye natur i romanen derfor kom tanken på den prisbelønte filmen "Sigfred og Ragnar og dei sju strauman" da jeg leste den. Link til et innlegg på bloggen min

Jeg er litt redd for at bokomslaget kan få noen til å tro at Setningsskade er en bok om hjernekirurgi. Det er synd for det er det ikke. Mellom permene er det en god roman som jeg tror mange kan like. Den var en av seks romaner på kortlista til P2 lytternes romanpris der Agnes Ravatn vant med Fugletribunalet. Et av mange stikkord for romanen til Lorentzen er tragikomisk. Noen ser en likhet mellom Ingvar Ambjørnsens Elling og Bjørn som er hovedperson i Setningsskade. En tanke jeg ikke tenkte imens jeg leste den; jeg har også lest bøkene til Ambjørnsen og sett filmatiseringen. Uansett; kanskje det også kan lages film om Bjørn... Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Jeg synes at debutromanen er realistisk og godt skrevet. Historien om to søstre som er bundet til hverandre pga omsorgssvikt der den eldste har tatt på seg et ansvar hun ikke bør ha. For seg selv og lillesøsteren. En bok som fortjener mange lesere. Link til et innlegg på bloggen min.

Forfatteren sier i et intervju at hun liker å skrive korte historier, og det er bare derfor hun skriver noveller. Jeg håper bare hun fortsetter å skrive. Om det er noveller eller romaner er samme for meg. Jeg skal lese dem. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest novellesamlingen

Det å vite at handlingen i romanen ligger tett opp til forfatterens eget liv gir den en ekstra kraft. Det ble en sterk leseopplevelse å lese oppvekstromanen . En link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Da var den lest. For meg ble denne romanen mer grotesk enn vittig. Litt for mye fyllerøre til at jeg gidder å lese de to andre romanene.Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.

En bok med flotte naturskildringer. Men er du hytteeier kanskje du får en guffen følelse. En link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Jeg synes det blir for snevert å si at novellene hennes omhandler: «mellommenneskelige forhold sett i et hverdagslig perspektiv». Det høres litt kjedelig ut. Og kjedelig var det ikke. I en av novellene fikk jeg samme følelsen som jeg har når jeg leser en thriller. Link til et blogglegg om novellesamlingen

Jeg syntes dette var en god stor story og verdt timene jeg brukte på å lese den. Lange biografier er ikke noe for meg. 271 sider er akkurat passe. Han var også selv opptatt av at den ikke måtte være for lang. For meg var det jobben han gjorde i DN og TV2 som var mest interessant å lese om. Det som skjedde bak kulissene. Lenke til et innlegg på bloggen om boken,

Denne lille romanen på litt over 200 sider som ligger i grenselandet mellom fiksjon og fakta rommer veldig mye. I tillegg moren og farens historie, gir den bl a et innblikk i hvordan det var å være ung den gang de levde. Da de som kom fra små kår ikke hadde mange valgmuligheter ved inngangen til voksenverden. God bok! Link til et innlegg på bloggen om min leseopplevelse med sitat fra boken