Hva som kom først: At jeg ikke klarte å leve meg inn i handlingen slik at jeg kjente spenning og derfor begynt å undre meg hva som skjer når en mister hukommelsen. Eller var det undringen over hvordan man ved en hukommelsessvikt kan huske noe, men andre ting er helt forsvunnet som igjen påvirket at jeg ikke kjente spenning.Det er uklart for meg. Uansett årsak; jeg klarte ikke å leve meg inn i handlingen slik at romanen ble en thriller for meg. Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Bokklubben har kategorisert boken under barn 10-12 og ungdom. Jeg leste den norske oversettelsen som ble utgitt i 2013, men boken ble opprinnelig utgitt i 1999. Handlingen foregår i 1991/1992. Ungdommene i boken har verken pc eller mobiltelefon. Jeg likte boken, men er litt usikker på om den vil fenge tenåringer som lever i nuet. At de fleste vil se på denne boken som antikvarisk. Link til et blogginnlegg om boken

Fikk sett 15 min av første episode av serien om Benoni og Rosa som ligger på NRK.no før avspillingen "kollapset". Men nok til at jeg synes at Knut Husabø er en flott Benoni - gleder meg til å se hele serien. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Atter en gang lot jeg meg begeistre av hovedpersonen i romanen, Benoni. I forordet beskrives han bl a slik: "Han er ikke fin og raffinert, tvert imot er han nokså grov og brautende og upolert. Men til gjengjeld har han en avgjørende egenskap: Han er et anstendig menneske som vet forskjellen på rett og galt."Link til et blogginnlegg der jeg bl a siterer fra romanen

Bedre sent enn aldri; endelig fikk jeg kjøpt og lest den. Blir neppe siste gang. Hver gang jeg ikke får opp lokket på et syltetøyglass kommer jeg til å tenke på denne fine og rare lille boken om Mathea Martinsen. Det samme gjelder dalmatinere; både de som heter Stein og de som har andre navn. Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Vottvika i Skrova har fått sitt navn etter at 60 votter drev i land da 133 fiskere omkom i en storm på Vestfjorden i 1849. En av de verste ulykkesdagene i lofotfiskets historie. Hvorfor alle vottene var til høyrehanda kan du lese om i faktaboken om lofotfiskets historie. Forfatteren kunne sikkert å gitt ut en murstein om dette tema. Men har klokelig valgt å begrense seg. I tillegg er boken på 181 sider lettlest, har en god struktur og er illustrert med mange bilder. Derfor skapte han nysgjerrighet hos meg hele veien og boken ble en «pageturner».Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Jeg leste den oppdaterte versjonen utgitt i 2013 og før Magnus Carlsen vant VM. Synes det var en god og interessant bok til det som var formålet, I boken får vi vite om oppveksten til Magnus Carlsen, hans utvikling som sjakkspiller, personligheten hans, samarbeidet med Garry Kasparov, om andre sjakklegender og mye mer.Link til et blogginnlegg som jeg skrev etter å ha lest den.

En liten og lettlest bok med stort innhold. Tankevekkende. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken.

To kortromaner. Farmor har kabel-TV var klart den beste synes jeg. Den andre, Videogutten, en form for begynnelse på romanen Renberg ga ut i 2013. Et minimalistisk blogginnlegg var alt jeg fikk tid til å skrive

Uansett årsak, denne klarte jeg ikke å absorbere på samme måte som de foregående romanene jeg har lest skrevet av Per Petterson. Dessverre. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Et sammensurium av stilarter i denne "romanen". Som forvirret meg i begynnelsen. Men når jeg klarte å overse det til fordel for språket - for meg ligger den mange perler i denne boken, Min først bok av forfatteren, men neppe den siste. Link til et innlegg på bloggen med bl a sitat fra boken

Leste at Karin Fossum skrev i et intervju at Håkan Nesser først og fremst er en god forfatter. Fine ord av en forfatter som jobber hardt med språket i sine romaner, Hun er ikke den eneste forfatteren som har snakket positivt om han. At jeg denne gangen ikke fikk helt kontakt med romanen har nok sin årsak i at det har vært mye annet hjernen har beskjeftiget seg med. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen,

Når man leser om en slik suksesshistorie i kroner og øre for en debutroman, skrus forventningene opp når man skal lese den. Selv om jeg av erfaring vet at det ikke alltid tilsier at min leseopplevelse blir i overensstemmelse med dette. Bevares vel, dette er en god roman. Men jaggu har den mange konkurrenter er min konklusjon. Link til et innlegg på bloggen min som jeg skrev etter å ha lest romanen

Tipper denne romanen får et langt liv. Det er en murstein, men den har et voldsomt driv i seg. Jeg likte den. Men siden jeg opplevde universet som Renberg har skapt som krevende og intenst å være i, var det en form for lettelse da jeg hadde lest siste side. . Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Ikke ofte jeg leser bøker for ungdom. Siden jeg ikke er i målgruppen for romanen skal jeg ikke ha sagt hvordan den er som ungdomsbok. Men jeg synes det var en fin liten roman. Artig å lese om hvordan den ble skrevet. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.

Jeg håper Agnes Ravatn fortsetter å gi ut bøker. Uansett om det er i rollen som artig observatør av seg selv og andre. Eller som hun gjør i Fugletribunalet. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Ble overrasket over denne til å begynne med jf at det står "tidenes beste" på bokomslaget. Slike påskrifter skaper store forventninger. Lett å glemme at dette kan være noe som er ment og skrevet for mange år siden. Den ble bedre og bedre etterhvert. Det er enkelt å forstå at den ble prisbelønnet i 1961. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den

Forfatteren mener at de som leser romanen enten vil finne den deprimerende eller oppmuntrende. Hovedpersonens livssituasjon er i utgangspunktet deprimerende. Men jeg fant den mest oppmuntrende. For der det er liv, der er det håp. En god bok er min oppsummering. Et blogginnlegg med sitat fra romanen finner du her.

Perfekt i sin form. Men for meg ble det litt for mye av det jeg kaller for "svevestoff" - for mye eventyr. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Jeg liker å lese bøker som krever at jeg må utvide "horisonten" min. Men noen ganger blir en bok et slit å komme gjennom. I utgangspunktet er romanen en gripende historie. Det forfatteren fyller på med i tillegg hadde nok vært lettere tilgjengelig for meg om han ikke hadde skrevet som Dag Solstad: lange setninger, ingen avsnitt og kapitler. Her er det lett å "ramle av lasset" innimellom - tankene vandrer i alle andre retninger enn der forfatteren vil ha meg. Et innlegg på bloggen min som jeg skrev etter å ha lest romanen