Fabelaktig om Homers Odysseen.
Ved en rekke gode grep vever Mendelsohn sammen selvbiografi, litteraturanalyse og reisebeskrivelse i en svært lesbar og medrivende tekst. Utgangspunktet er forfatterens kurs om Odysseen for førsteårs collegestudenter. I siste øyeblikk melder faren hans, nesten åtti år gammel, seg som student til dette kurset. Forholdet melllom far, lærer og studenter utgjør den røde tråden i boka, samtidig som vi får en solid innføring i hva Odysseen egentlig handlier om, kapittel for kapittel. Men boka gjengir også fortellingen om hvordan en sønn får ny kontakt og forståelse for sin einstøing av en far, særlig under båtreisen som de to tar sammen i Odyvses farvann utenfor dagens Tyrkia og Hellas.

Oversettelsen virker litt tung innledningsvis, men flyter etterhvert svært godt.

Politisk satire utgått på dato.
President George W. Bush og den andre Irak-krigen tidlig på 2000-tallet inngår i skyteskiven for Bakers satiriske dialoger. I ettertid virker de dessverre hverken særlig engasjerende eller morsomme.

Baker kjenner jeg ellers som forfatter av en rekke friske, vittige bøker om sosiale relasjoner.

Taushet og kjærlighet i møtet med døden
Ørstaviks knappe, presise skrivemåte framhever intensiteten i denne sterkt personlige romanen. I møtet med virkeligheten – i dette tilfellet ektemannens uhelbredelige kreftsykdom – slås selv en forfatter med taushet. At han har kort tid igjen blir aldri et samtaletema dem i mellom. Først etter lang tid får hun energi nok til å notere sine egne følelser og reaksjoner.

Forfattere i en krisetid like før katastrofen
Wow! En så godt som perfekt bok om forfattere på randen av katastrofen. En gruppe tyskspråklige forfattere møtes sommeren 1936 i den belgiske badebyen Oostende, ikke så mye for å bade, men for å skrive og diskutere. Bøkene deres er allerede forbudt i Hitler-Tyskland. Weidermann tar særlig for seg de to mest kjente forfatterne: Joseph Roth og Stefan Zweig, begge jødiske skribenter fra det tidligere Østerrike-Ungarn. De to har et svært tett forhold som går fram av brevvekslingen mellom dem. De samarbeider og krangler, men Roth er avhengig av Zweig for praktisk og økonomisk hjelp.

Forfatterne i Oostende spres for alle vinder etter sommeren 1936. Flere dør tidlig. Roth i Paris 1939, Zweig i Brasil 1942. Bøkene deres leses fortsatt.

Brevvekslingen mellom Roth og Zweig finnes samlet i Joseph Roth: a life in letters, redigert av Michael Hofmann.

Den norske oversettelsen flyter stort sett bra, men hva menes med «funksjonsbygg»? Skal det være funkis? Boka har to ulike undertitler. På tittelsiden står det «Sommeren før mørket falt.» På omslaget og bokryggen er tittelen utvidet til: «Stefan Zweig og Joseph Roth sommeren før mørket falt.» Uansett, boka er et funn for lesere av de to forfatterne.

Ungt par utfordres av borgerkrig i Spania og statskupp i Chile
Leseverdig historisk roman fra Isabel Allende. En kjærlighetshistorie som utvikler seg langsomt utgjør den røde tråden i boka. Men hovedpersonene Roser og Víctor preges først og fremst av malstrømmen av politiske begivenheter fra borgerkrigen i Spania 1936-39 til militærkuppet i Chile på 1970-tallet. Alt dette er godt fortalt, men på bekostning av karakterutviklingen. Først på slutten av boka, når politikken har stilnet av, får vi et inngående, psykologisk portrett av den ene av hovedpersonene, overleveren Víctor.

I romanen opptrer også historiske personligheter som dikteren Pablo Neruda og politikeren Salvador Allende. Den siste beundres for sin progressive politikk, men kritiseres for det økonomiske kaoset han førte Chile inn i på begynnelsen av 1970-tallet.

Oversettelsen fra spansk flyter bra. Det eneste jeg stusset på var at den franske byen Perpignan har beholdt stavemåten Perpiñán. Boka er månedens utvalgte i min amerikanske bokklubb.

Fra lystgård for overklassen til museum for alle
Denne praktboka har også en leseverdig tekst. Forfatterne fletter sammen historiene om familien, gården og bedriften til en almenn, interessevekkende kulturhistorie fra 1600-tallet til vår tid. Linderud ble bygd som en lystgård til bruk om sommeren, men det øknomiske grunnlaget lå i gårds- og tømmerdriften. Ved urbaniseringen av Groruddalen på 1950-tallet og utover, forsvant dette grunnlaget. Hovedbygningen og hageanlegget ble da overført til en stiftelse som nå inngår i Museene i Akershus. Vel verdt et besøk!

I forordet har en Mathiesen-arving skrevet en kryptisk henvisning til Og bakom synger skogene, Kanskje han viser til de store ballene på storgården Borgland som Gulbrandsen skriver om? Begge gårder har mange stuer i 1. etasje og en stor festsal i 2. etasje.

Etter en svært treg start fant jeg denne boka svært så spennende med en god intrige forankret i Spanias nyere fortid. Mens den konvensjonelle etterforsker er en relativ outsider, viser det seg her at inspector jefe Falcon selv er dypt involvert i kriminalgåtens forhistorie. (Lest 2013).

Gripende og kritisk om Nordsjø-katastrofe.
Boka om Aleksander L. Kielland-ulykken 1980 består av to deler. Første del, «Katastrofe,» gjengir førstehåndsberetninger fra oljearbeidere som overlevde og noen av deres redningsmenn. Det er gripende lesning selv om minnene først ble samlet av Marie Smith-Solbakken flere år etterpå. Fanebust har redigert dem på en nennsom måte som gir et godt bilde av katastrofens omfang.

I andre del, «Korrupsjon,» foretar historikeren Fanebust en kritisk gjennomgang av granskingsarbeidet og oppgjøret som fulgte i kjølvannet av ulykken. Han retter kritikken både mot myndighetene og oljeindustrien som han mener samarbeidet om å begrense konsekvensene av ulykken ved hjelp av hemmelighold og fortielseskultur. Tilgangen til en rekke nye dokumenter, både norske og utenlandske, underbygger konklusjonene han trekker.

Boka er solid, lettlest og velskrevet.

Omtalen bygger på anmeldereksemplar levert av forlaget.

Skarpt søkelys på politiinnsatsen 22. juli 2011
Grundig gjennomgang av politiets håndtering av terroristanslaget 22. juli 2011. Forfatteren tar seg styrker og svakheter ved politiets beredskap før hendelsen. Deretter tar boka for seg hvordan politiet håndterte den massive strømmen av informasjon på hendelsesdagen. Boka preges av å bygge på Renås doktoravhandling på engelsk. Det betyr at det teoretiske rammeverket nevnt i tittelen virker massivt, til tider overveldende. Dette oppveies av en grei oppsummering av konklusjonene i siste kapittel. Boka egner seg derfor best til undervisningsformål, men det er prisverdig at Renå har skrevet denne norske utgaven, som setter nytt lys på mye av det som hendte i de mest kritiske øyeblikkene.

Omtalen bygger på anmeldereksemplar levert av forlaget.

Trauste menn i bygda allierer seg med livsglade kvinner fra byen
Noen hevder at romanen er en hyllest til villmarkslivet og naturalhusholdet. Slik ser ikke jeg det. Tvertom, rikdommen på utmarksgården Bjørndal bygger på datidens pengehushold, som salg av tømmer og eierens inntekter fra finansielle investeringer. Disse verdiene er på sin side arv fra en kjøpmannsfamilie i byen. Også på andre måter er Bjørndal avhengig av kontakt med byen og byfolk.

Om mennene, men også om noen av kvinnene, i denne skogsbygda blir vi stadig minnet om at ansiktene deres er harde, kalde og mørke og uttrykker ensomhet. Men ugifte bykvinner uten selvstendig økonomi, blir likevel tiltrukket av disse innesluttede mennene.

Mens mannfolkene er innelåst i sin trausthet og konservatisme, er det byjenta Therese som får sving på gårdsdriften etter giftermålet med den eldre Dag Bjørndal. En rekke andre byjenter bidrar også til gjøre gårdslivet trivelig. Bjørndal er dessuten så lønnsom at sønnen Dag kan spille bort tiden sin på jakt i skogen. Han utvikler store problemer med å lære seg sosiale ferdigheter, ikke minst i forhold til kvinner.

Språk og skrivestil
Gulbrandsens kronglete skrivestil har jeg etterhvert vendt meg til. Det er ellers påfallende hvordan han endrer den, når handlingen blir spesielt spennende, som under kappkjøringen til kirken en første juledag. Da er det plutselig full flyt over setningene!

Det er ellers morsomt hvor presis Gulbrandsen kan være i detaljene. De mange offiserene har fått tysk-danske navn som Kruse, von Gall, Klinge, Barre og von Margas. Bøndene har helst navn etter gårdene sine.

Inngikk som felleslesning i Lesesirkel 2021.

Ein moderne Huckleberry Finn.

Sjølv om dette er ei dystopisk ungdomsbok med mykje elende, har Hovland fylt teksten med den underfundige humoren sin. Dei opne og skjulte referansane til litterære og popkulturelle fenomen gir nok større meining for vaksne lesarar enn ungdommen som boka siktar mot. Deler av handlinga ligg nær opp til Mark Twains Huck Finn.

Nyttig innsikt om farger.

Albers bok fra 1963 er trykt opp flere ganger. Min utgave fra 2013 har mange gode illustrasjoner - med høy trykkvalitet. Bildene viser først og fremst hvordan samspillet mellom farger avhenger av sammenstilling og belysning. Her er det mye innsikt å hente, men også avsnitt som virker ugjennomtrengelige - iallfall ved første gjennomlesning. Bokas styrke ligger i at den trekker veksel på fysikk, psykologi og kunst i like stort monn.

Mer overraskende var det å finne at boka først og fremst er en manual for lærere som vil undervise om farger. Det er derfor lagt opp til en rekke øvelser beregnet på klasseromsundervisning, men også fargeeksperimenter en kan gjennomføre selv. Som Albers skriver innebærer den beste testen på en kokebok at du prøver ut oppskriftene på egen hånd. For å prøve ut Albers teorier trengs store mengder farget papir, en del farget plastfolie og litt høstløv. Lykke til!

Mangefasettert beretning om amerikansk agitator på venstresiden.
Tragisk, men strålende og medrivende skrevet. Riktignok skriver Philip Roth om noe så perifert som amerikanske kommunister på 1940- og 1950-tallet, men får gjennom karakterene og deres historier likevel romanen til å virke sentral og vesentlig. Hovedpersonen, skuespilleren og agitatoren Ira Ringold, også kalt Iron Rinn, får fortalt sitt turbulente liv gjennom stemmene til sin bror Murray og forfatterens alter ego, Nathan Zuckerman. Det er et smart grep som gjør det mulig å skape et mangefasettert bilde av karakterene i boka, litt som Carl Frode Tiller gjør i Innsirkling.

Den helt sentrale hendelsen i boka er Iras ekteskap med Hollywood-stjernen Eve Frame. Det motsetningsfylte forholdet eksploderer når den anti-kommunistiske kampanjen på 1950-tallet når sitt høydepunkt. Det er da Eve blir lokket av noen venner av seg til å publisere I Married a Communist som setter en sluttstrek for ekteskapet. Likevel er det psykologiske trekk, og ikke ideologi, som Roth til slutt bruker for å forklare sine karakterer og deres problemer.

Romanen finnes også i norsk utgave: Gift med en kommunist.

Hekseri, djevelskap og trolldom i Ukraina.

De går alle igjen i tre av bokas fire fortellinger. Rammen er lagt til Kiev og Poltava i nordøstlige Ukraina. Vekten på sagn og overtro overskygger nesten karakterenes personligheter. I den lengste, fantastiske fortellingen «Julenatt» får vi likevel et rørende bilde av smeden Vakulas langvarige frieri til iandsbyskjønnheten Oksana.

Som det framgår av forordet til Geir Kjetsaa, har Gogol ønsket å kombinere gode historier med dokumentasjon av Ukrainas landskap og kultur med dets mange folkeslag: ukrainere, kosakker, tsjerkesere, jøder, polakker og tyrkere. Selv om han selv skriver på russisk, gjør han underveis narr av strebere som forlater sitt eget folkespråk til fordel for russisk.

Ved siden av Kjetsaa selv, har Karin E. Saastad, Inger-Ma Gabrielsen og Britt Nordby stått for gjendiktningen. Førsteutgaven kom 1979 og har vært gjenutgitt flere ganger; i 2000 i et samlebind med skuespillet Revisoren.

Dramatisk og lyrisk om pionérflyging på 1920-tallet
En fantastisk bok❗️Utgangspunktet, postflyging med småfly over Andesfjellene i Sør-Amerika og Sahara-ørkenen i Afrika er for lengst historie. Det var også forfatteren klar over da han skrev denne boka utgitt i 1939. Han ser for seg at flytrafikken raskt ville utvikle seg til noe tryggere og mindre utfordrende.

Likevel er boka forbausende frisk og moderne i sitt syn på tilværelsen. Flere ganger sammenlikner han pionèrflygerne med trauste bønder. De er begge fullstendig avhengige av å tolke omgivelsene riktig for å lykkes. Men det er nok få bønder som har gjennomgått de dramatiske havariene som Saint-Exupéry kan fortelle om seg selv og sine kolleger.

Oversettelsen fra 1952 er modernisert i denne nyutgaven. Jeg synes oversetteren har lykkes i å gjengi forfatterens kraftfulle tekst på godt norsk. Så får en heller bære over med at Saint-Exupéry ikke har noe særlig til overs for vanlige byfolk.

Velskrevet om uforløst kjærlighet før holocaust.

Bakteppet i denne romanen er den stegvise, økte forfølgelsen av italienske jøder under Mussolinis fascistiske diktatur fra 1937. For mange av karakterene ender det med deportasjon og død.

Den røde tråden er likevel en godt fortalt kjærlighetshistorie som ender allerede før krigen bryter ut for fullt. Fortelleren og Micòl Finzi-Contini har kjent hverandre fra barndommen. Trass i nær omgang og felles interesser i litteraturstudier, utvikler det seg likevel ikke til et fast forhold mellom dem. Uansett får vi et høyst levende innsyn i den begavete familien Finzi-Contini og deres tennisspillende omgangskrets på familiens gods i Ferrara.

Bassani synes inspirert både av Marcel Proust — med sin vekt på minner som det sentrale aspektet ved tilværelsen — og Lampedusas Leoparden som Bassani var forlegger for.

En norsk utgave av romanen ble utgitt i 1965 med tittelen Den tapte have. Internasjonalt regnes den som en klassiker, men tydeligvis ikke her til lands. Boka er likevel absolutt verdt å lese.

Artig om hverdagskunsten blant «vanlige folk.»

Christensen tar for seg bilder folk flest hadde på stueveggen — iallfall i tidligere tider. De masseproduserte trykkene bygde ofte på kjente kunstverk som Leonardos «Nattverden» og andre. Seinere i boka tar han for seg hvordan «Elg i solnedgang» har inspirert noen av dagens kunstnere. Forfatteren er også flink til å fortelle om hvordan hans egne synspunkter har endret seg. Artig, men også velinformert.

Mannlig melankoli

Tønseths melankolske skrivestil i disse fem novellene kan man lett kjenne igjen fra hans tre romaner om kommunisten Hilmar Iversen. Igjen dreier det seg om menn som tilsynelatende har kommet inn på et sidespor i livet. De har beholdt evnen til å observere og reflektere, men kanskje uten å delta så mye. Typisk er ungdommen som drar til Spania i 1937 for å slåss for Republikken, men blir torpedert og må reise hjem uten å ha vært i kamp. Det er likevel en sterk fortelling med en overraskende slutt. Kanskje ikke rart at melankoliens diktere Beaudelaire og Thomas Mann (Døden i Venedig) begge blir grundig sitert.

Forrykende lesning! Oates kan kunsten å holde leseren fanget. Hennes heltinne møter farer og katastrofer i en like stri strøm som i romaner av Dickens eller et av de mer voldelige eventyrene til brødrene Grimm. Sånn sett kunne det være en fortelling fra 1800-tallet, men konteksten her er USA på 1990- og 2000-tallet.

Handlingen er lagt til «upstate» New York, fjernt fra urbane og progressive New York City. Her får vi innblikk i en lokal kultur og familiestruktur som virker uberørt av både borgerrettsbevegelse og likestillingskamp siden 1960-tallet. Oates kan nok forsvare det med at hun skriver om en dysfunksjonell familie med arbeiderklasserøtter som dessuten er katolikker. Slike familier finnes selvfølgelig i USA som i andre land, men det virker som Oates har et spesielt agg mot uskolerte arbeidere, hjemmeværende husmødre, frafalne katolikker og irske innvandrere. Og menn selvsagt, også de velstående og skolerte.

I begynnelsen er 12-åringen Violet romanens forteller før hun blir bokas hovedperson og omdreiningspunkt. Hun er en ensom, innesluttet, kompleks karakter. De fleste av dialogene er med henne selv. Hun sliter med ubehandlede traumer og fysiske skader. Likevel er jeg optimistisk på hennes vegne når boka slutter på side 404.

Hvem er egentlig armenerne? Det er folkeslaget og dets historie som forfatteren tar for seg i denne reiseboka. Tittelen kunne like gjerne vært «Armenerne» eller «Reisen til Armenia» fordi dagens armenske stat utgjør ikke noe hovedtema. I likhet med jødene ble armenerne fordrevet fra sine opprinnelige bosteder, særlig i dagens Tyrkia. Marsden oppsøker både overlevende og deres etterkommere i «diasporaen» i Midt-Østen og Balkan før han omsider kommer seg til et Armenia som er i ferd med å løsrive seg fra Sovjetunionen.

Samtidig er boka en klassisk reisebeskrivelse i en verden som har forandret seg radikalt siden 1990. Ikke minst forunderlig kan han gjennomføre en fredelig togreise på kryss og tvers i Syria til byer som i dag er fullstendig rasert etter borgerkrigen.

Marsden skriver godt og velinformert.