Egyptiske drømmer.
Denne samlingen av ultrakorte tekster ble skrevet for en dagsavis. Tilsammen er det over 200 fortellinger med forankring i Kairo. Formen veksler mellom noen Kafka-pregete mareritt, fantasier om vakre kvinner som i Tusenogén natt, og mininoveller med overraskende sluttpoenger. Lun humor gjør det klart at vi har å gjøre med en drømmeverden, likevel med en viss tilknytning til virkeligheten. Etter å ha lest 101 av dem hadde jeg forlengst på tak på mønsteret - og fått nok for denne gangen iallfall.

Engasjerende om byutvikling i amerikansk versjon.
I formen er dette en biografi om en av USAs mest framtredende byplanleggere, Ed Logue. I praksis er det historien om byfornyelse i USA i et viktig tidsrom 1950 til 1985. Perioden starter med en kraftig økning i offentlig innsats for å bygge nye boliger til erstatning for hus som ble ansett som slum i større byområder. Særlig er det de føderale myndighetene som legger penger på bordet og legger føringer for hva som kan bygges.

Til daglig er det planleggere og politikere lokalt som bestemmer hva som skal gjennomføres. Det vil si inntil innbyggergrupper krever å få avgjørende innflytelse. Boka dekker i tur og orden sanerings- og gjenreisningsprosjekter i tre østkystbyer: New Haven, Boston og New York. Alle tre var rammet av tap av befolkning og arbeidsplasser, samtidig som en større andel av innbyggerne var nyinnflyttet fra sørstatene og Puerto Rico.

Mer enn boliger
Byfornyelsen i alle byene tok derfor sikte på å kombinere boligutbyggingen med skaping av nye arbeidsplasser og styrking av offentlige tjenester. Forfatteren går grundig inn på hvilke allianser mellom ulike grupper og beslutningstakere som var nødvendige for få realisert disse ideene i høyt tempo med et minimum av byråkratiske og politiske hindringer. Likevel var konflikter ikke til å unngå. Denne historien er spennende og godt fortalt. Her er det Ed Logues uttalte visjoner og forhandlingsevne kommer inn, men også en klar vilje til å bruke makten han var tildelt.

Nedturen
Vendingen kom med høyredreiningen i amerikansk politikk under presidentene Nixon og Reagan. Da forsvant etterhvert de føderale midlene til byfornyelse, og UDC som ledet byfornyelsen i New York med Ed Logue som sjef gikk overende alt i 1975. I årene som fulgte ble det lagt mer og mer vekt på at byfornyelse skulle skje i privat regi.

Ed Logue framstår som en maktbevisst idealist. Han endret synspunkter på arkitektur og arealplanlegging underveis, men han holdt fast på idealet om sosial og etnisk integrering selv om det i praksis var vanskelig å gjennomføre i motsetningsfylte USA.

Sylskarpe fortellinger fra hverdagslivet.
Fem noveller fra amerikansk hverdag innleder boka. Ordinære sysler og samtaler når et vendepunkt der alt plutselig synes klart — iallfall der og da. Enkelt språk og beskjedne omtaler av omgivelsene bidrar forunderlig nok til å framheve det underliggende dramaet, som i historien om paret som hele tiden holder en betryggende tone seg i mellom inntil det går opp for dem at ekteskapet er over. Disse skarpt observerte fortellingene er verdt hele boka.

Carver (1938-88) tar videre for seg sitt eget forfatterskapo i flere kapitler. Av og til høres han ut som et ekko av Virgina Woolf når han lurer på hvordan han skal finne overskudd til å skrive når han er omgitt av en småbarnsfamilie som tydeligvis krever sitt av begge foreldre. Han ble dessuten hindret av flere års alkoholisme, noe han ikke legger skjul på.

Boka avsluttes med Carvers anmeldelser av skjønnlitteratur 1978-80. De gir et godt inntrykk av hans egne synspunkter på hva som er leseverdig litteratur. Tsjekhov og Joyce Carol Oates hører til favorittene

En upålitelig forteller forfører leseren
Tilsynelatende en realistisk roman. Fortelleren Johannes Vig bor på en vindblåst øy som i vårløysinga er isolert fra fastlandet av havisen. I ukesvis har lokalbefolkningen bare hverandre å forholde seg til. Siden hovedpersonen har samlet i seg rollene som lærer, vikarprest, kommunesekretær, postmester og sosialarbeider vet han også alt om alle. I løpet av tre dager møter vi dermed et rikt persongalleri — alle med sin historie og tilknytning til Johannes. Øya har dessuten et barskt landskap og rikt fugleliv som blir beskrevet i detalj. Fuglene, spesielt snipen, har dessuten en åpenbar symbolsk rolle i handlingen.

Men tittelen Løgneren antyder at vi har å gjøre med en upålitelig forteller. Det er hemmeligheter og fortielser som såvidt løftes fram eller forblir skjult. Så hvem er egentlig Johannes Vig bak fasaden?

Den norske oversettelsen (fra 1950?) av denne klassikeren flyter stort sett bra med enkelte danismer som ø for øy og «megen glede.»

Intenst og konsentrert om forløpet til 2. verdenskrig.
Gjennom en serie korte vignetter eller situasjonsbilder tar Vuillard oss gjennom månedene da Hitler og hans nærmeste støttespillere skremte og truet seg til «anschluss» med Østerrike. Det er glitrende og tankevekkende gjenskapt.

Flott og ujålet om byggverkene vi omgir oss med.
Undertittelen «En reise i norsk arkitektur» treffer godt. Butenschøn starter i kapitlet «Hjemmefra» hos gammelkjøpmannen i hjembygda Ytre Enebakk. Han vender tilbake dit i siste kapittel der han tar for seg folkeskolen slik den var på 1950-tallet.

Underveis har han gitt oss en oversikt over arkitekturfagets utvikling i Norge fra 1800-tallet fram til det nye Munchmuseet i Oslo. Det har sannelig vært en reise med oppturer og nedturer. Butenschøn skriver engasjert og velskrevet om bygg og arkitekter han liker. Særlig godt synes jeg om kapitlene om offentlige plasser og kirkebygg. Torgallmenningen i Bergen og den katolske St. Halvardkirken i Oslo utropes som eksempler på fremragende arkitektur. Ellers skriver Butenschøn begeistret og personlig om nøkterne etterkrigsboliger og ditto hytter.

Men han retter også en vred pekefinger mot byggverk og utbyggere han ikke liker. Det rammer mye av det som bygges i dag: triste offentlige kontorbygg, kjøpesentre og boligområder i storbyene. Her har utbyggerne fått for stor makt uavhengig av arkitektfaglige betraktninger. Men kritikken rettes også mot egne fagfeller som opptrer som bedrevitere overfor «folk flest».

Butenschøn skriver svært godt uten bruk av fagsjargong. Vi blir kjent med flere av de beste norske arkitektene etter 1945, men til tider hengir han seg til oppramsing av arkitektnavn som de fleste av oss neppe har noe forhold til. Boka har dessuten gode fotografier av Sigurd Fandango og en rekke andre illustrasjoner som bidrar til en god leseopplevelse.

Krigsrealisme kombinert med surrealisme i Danzig dazumal
Romanen kan ses som et gedigent minneprosjekt om en by som riktignok er gjenreist, men forsvunnet som tyskspråklig by: Fristaden Danzig (1920-39) har siden 1945 vært den polske havnebyen Gdansk.

Forfatteren kombinerer nitid realisme med fantasirike fabuleringer i hovedpersonen Oskar. Fra han var tre år har han nektet å vokse og dessuten utviklet visse magiske evner. Han har dessuten beholdt et naivt syn på verden som gir opphav til en rekke absurde og humoristiske scener mot en dyster bakgrunn av nazifisering og verdenskrig i første og annen bok. I tredje bok er handlingen lagt til vesttyske Düsseldorf der Oskar nyter godt av etterkrigstidens økonomiske under samtidig som han utsettes for traumer og spøkelser med rot i nær fortid.

Dette er en fascinerende, men også krevende roman som det tok tid å komme gjennom. Alt i alt en stor leseopplevelse. Se ellers diskusjonen om boka nedenfor. (Lest i Lesesirkel 2021).

Lettlest, saklig og opprørende.
Forfatteren skriver i journalistisk stil om behandlingen av norske kvinner som fikk barn med tyske militære og sivile under 2. verdenskrig. Det vil si hun tar utgangspunkt i fem enkelthistorier der hun har hatt anledning til å intervjue mødrene selv eller deres etterkommere. Ellers har Aarnes gjort grundige undersøkelser i arkiver og det som tidligere er skrevet. Dette ga meg et fyldig bilde av «tyskerjentenes» vanskelige situasjon både i tiden under og etter krigsavslutningen 1945.

Alt i alt leser jeg boka som en sterk anklage mot norske autoriteter, enten de er vanlige leger, psykiatre eller embetsmenn. De får skylden for å ha bidratt til unødvendig lidelse blant mennesker som ikke hadde gjort noe straffbart. La oss håpe at vi har blitt litt klokere. Selv har jeg truffet enkelte norsk-tyske familier som tilsynelatende har klart seg bra.

Blanda drops.
Hovland har her samla tekstar som 1999 ikkje høvde som serskilde publikasjonar. Orginalutgåva var på over 900 sider; paperbackversjonen er korta ned til 400. Det spørs om ikkje ein 2022-utgåve kunne vore kutta ned endå meir. Kortromanen «400 mil frå Sogndalsfjøra» og fleire av novellene er perlane i denne samlinga. Hovland må ha vore fascinert av si eiga draumeverd på nittitalet, men dei korte tekstane han har samla i «Draumebok» og «Pop» gav meg lite. Nokre av historiene er òg sterkt prega av draumebilete.

Heilskapen er likevel ei umissande Hovland-bok med sin underfundige humor.

Spenning mellom tysk fortid og nåtid.
Denne komplekse boken fletter sammen den tragiske skjebnen til jødene i Danzig (Gdansk) 1933-1945, historien om den fiktive karakteren og vennen til Danzig-jødene, Hermann Ott, med forfatterens egen deltakelse i det vesttyske 1969-valget. Et valg som for første gang brakte sammen sosialdemokratene i SPD og de liberale i FDP til makten under ledelse av Willy Brandt. Men beretningen om den vellykte kampanjen fenger lite så mange år seinere. Forfatteren har større hell med i å vise diskontinuiteten mellom førkrigs- og etterkrigstidens Tyskland. Perioden 1933-45 medførte mange ødelagte liv, også blant de ikke-nazistiske overlevende. Forfatteren selv er et unntak, men da denne boken ble utgitt første gang i 1972, hadde Grass ennå ikke fortalt den fulle sannheten om sin egen deltakelse i andre verdenskrig. (Bok lest 2009).

Lang vei til kommersiell romfart.
Richard Branson stiftet Virgin Galactic 2004 for å gjøre det mulig for betalende passasjerer å gjennomføre reiser i rommet innen tiårets slutt. Nylig ga selskapet beskjed om enda en forsinkelse; slike reiser blir tidligst mulig fra midten av 2023.

Denne boka gir en grundig gjennomgang av årsaken til de mange forsinkelsene, i hovedsak en vedvarende balansegang mellom effektivitet og sikkerhet. Ved siden av de tekniske utfordringene, får leseren en grundig framstilling av pionerene bak dette kommersielle romfartseksperimentet. Hovedpersonen er flygeren Mark Stucky som alltid har drømt om å bli astronaut. Hans særegne personlighet skildres av Schmidle med stor innlevelse og grundigere enn vi egentlig har behov for å vite.

Forfatteren har åpenbart gjort et solid arbeid med manus for å sikre troverdigheten. Med mindre man har spesiell interesse for romfartsindustrien og menneskene der, ble det likevel vel mange avstikkere og dødpunkter for en utålmodig leser som meg.

Boka er kvartalets bok i min amerikanske bokklubb.

Enslig far møter etisk utfordring.
Hovedpersonen i The Warden glemmer man ikke så lett. Biskopen tilbyr pastoren en sinekyre med minimale jobbforpliktelser, men solid lønn. Harding har en datter å forsørge, men likevel — etter mange kvaler — sier han nei. Denne korte romanen innleder serien om menneskene i det fiktive landskapet Barsetshire.

Langvarige forlovelser er en uting.
Økonomiske hensyn setter en sperre for tidlig lykke i denne romanen fra 1859. Vi følger karrieren og kjærlighetslivet til tre mannlige studenter fra Oxford. Framtidsutsiktene for hver av dem virker lyse, men det oppstår raskt skjær i sjøen.

George Bertram har en strålende eksamen bak seg, men forloveden Caroline mener han ikke viser nok interesse for å sikre leveveien. De bryter forlovelsen etter tre år. Vennen Arthur går med på å overta sin avdøde fars stilling som prest mot at moren får det meste av lønnen og disponerer presteboligen. Det går mange år før han manner seg opp til å fri til barndomskjæresten Adela. Henry Harcourt kaster seg ut i politikken, men er uforberedt den dagen han mister sine posisjoner og ekteskapet med Caroline havarerer.

Romanen omfatter en rekke andre markante karakterer, som Georges gniene millionæronkel og en alltid pengelens far. Deres materialisme har begge gitt grobunn for Georges sterke opposisjon. Også på kvinnesiden finnes det markante personligheter selv om deres handlingsrom på 1840-tallet er klart mindre enn mennenes.

I denne store romanen på over 500 sider – opprinnelig i tre bind – går Trollope løs på en rekke andre temaer. Innledningsvis retter han skytset mot karaktersystemet på universitetet - helt i tråd med mye av dagens debatter. Han antyder forsiktig at det burde være lettere å skille seg for inkompatible par. Videre er han også innom betydningen av darwinismens gjennombrudd for religiøs tenkning på 1840-50-tallet. Ikke minst får vi et artig bilde av turismen i Midt-Østen, Jerusalem og Kairo, før jernbanens og Suezkanalens tid. Flørten på datidens dampskip går omtrent som på moderne cruisebåter.

Innestengt familiedrama.
I dette dramaet om en familie i oppløsning finnes noen få lyspunkter. Viktigst er sønnen Erharts opprør («Jeg er ung!») mot sine manipulerende foresatte, som vil bruke ham for å fremme sine egne dystre formål. Atmosfæren i den eldre generasjonen er så hatsk og innestengt som i et amerikansk sørstatsdrama av nyere tid (eller er det kanskje omvendt?).

Nationaltheatret setter i høst opp en versjon av «John Gabriel Borkman» som merkelig nok kutter ut det meste av dialogen til fordel for pantomime og teksting som i stumfilmer. Stemningen er «gotisk» med mye mørke, lyn og torden.

Fra filmanus til intens familieroman
Den poetiske formen dekker ikke over at boka handler om en dysfunksjonell innvandrerfamilie som neglisjeres av velferdsstaten. At grunnlaget er et filmmanus med sceneinstruksjoner bidrar til den knappe, men intense stilen. Historien kan virke spesiell, men kanskje alminneligere enn de fleste av oss liker å tenke på. Duras er en glimrende forteller.

Tausheten etter krigen
En klok og innsiktsfull bok om hvordan overlevende familiemedlemmer mestret traumaet etter den norske versjonen av nazistenes jødeforfølelser under 2. verdenskrig. Boka er lettlest og engasjerende. Den er samtidig preget av at forfatteren har gjort et grundig arbeid gjennom intervjuer og arkivstudier. Det gjør framstillingen både troverdig og uhyggelig presis. Tausheten i boktittelen omfattet ikke bare de overlevende, men også det norske storsamfunnet like etter krigen.

Hvem er redd for Virginia Woolf?
Mannlige litteraturhistorikere blir iallfall spiddet i dette velskrevne svaret på hvorfor det fram til det 20. århundre fantes så få bemerkelsesverdige kvinnelige forfattere. Ved siden av klar kvinnediskriminering, peker hun på at kvinner manglet både økonomisk sikkerhet og arbeidsro (et eget rom) til å fordype seg i større skriftlige arbeider. Selv om akademikerne hun omtaler forlengst er skjøvet ut i historiens glemsel, har Woolf en rekke friske poenger om skjønnlitteratur generelt som virker like aktuelle i dag.

Hun går nøye inn på de tidlige britiske kvinnelige forfatterne. Særlig tankevekkende er omtalen av Charlotte Brontë. Ville hun ha blitt en større forfatter enn hun allerede regnes som hvis hun hadde fått mer erfaring med resten av verden? Ellers går hun nøye inn på debutromanen til Mary Carmichael 1928. Hvem er nå dette? Sjekk med Wikipedia!

Anbefales på det varmeste - også for mannlige lesere.

Veteranetterforskeren har fortsatt grepet
Nymotens svarthvitt TV dukker opp i denne seine boka (1964) med Maigret i hovedrollen, men heldigvis kan politidetektiven konstatere at en av hans favorittbarer i Paris virker uforandret siden han startet sin karrière 34 år tidligere. Utgangspunktet for historien er alvorlig nok: et drapsforsøk på en politikollega. Boka finnes også innbundet, utgitt av Samlerens bokklubb.

Fabelaktig om Homers Odysseen.
Ved en rekke gode grep vever Mendelsohn sammen selvbiografi, litteraturanalyse og reisebeskrivelse i en svært lesbar og medrivende tekst. Utgangspunktet er forfatterens kurs om Odysseen for førsteårs collegestudenter. I siste øyeblikk melder faren hans, nesten åtti år gammel, seg som student til dette kurset. Forholdet melllom far, lærer og studenter utgjør den røde tråden i boka, samtidig som vi får en solid innføring i hva Odysseen egentlig handlier om, kapittel for kapittel. Men boka gjengir også fortellingen om hvordan en sønn får ny kontakt og forståelse for sin einstøing av en far, særlig under båtreisen som de to tar sammen i Odyvses farvann utenfor dagens Tyrkia og Hellas.

Oversettelsen virker litt tung innledningsvis, men flyter etterhvert svært godt.

Politisk satire utgått på dato.
President George W. Bush og den andre Irak-krigen tidlig på 2000-tallet inngår i skyteskiven for Bakers satiriske dialoger. I ettertid virker de dessverre hverken særlig engasjerende eller morsomme.

Baker kjenner jeg ellers som forfatter av en rekke friske, vittige bøker om sosiale relasjoner.