Vi snakket ikke om Holocaust

mor, jeg og tausheten

av Irene Levin (forfatter).

Gyldendal 2020 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.86 (21 terningkast.)

48 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

For noen år siden, da Irene Levin ryddet i sakene etter sin avdøde mor, fant hun noen skrevne ark. De dukket opp litt her og der, noen i en bokhylle, andre i en bunke med gamle kvitteringer. Først virket det som usystematiske skriblerier, alt fra lange fortellinger med en begynnelse og en slutt, til korte brokker, nærmest som huskelapper. Etter hvert begynte Irene Levin å gå grundigere gjennom notatene. Et nytt bilde av Fanny Raskows historie avtegnet seg, preget av selvbebreidelser fra krigen. Under datterens oppvekst i etterkrigstiden var de traumatiske hendelsene hele tiden til stede i hverdagen. De ble bare ikke snakket om. Hvorfor ble det slik? Irene Levin er akademiker og har også tidligere jobbet med taushet som fenomen. I Vi snakket ikke om Holocaust bringer hun temaet inn både i sin personlige og profesjonelle historie: Hvordan var det å være jøde i Norge etter krigen? Var det slik at jødenes grusomme skjebne ikke passet med det norske krigsnarrativet? «Dypt bevegende (…) Et oppriktig og personlig prosjekt (…) Aller best er boken når forfatteren sanker av sine egne minner og familieanekdoter.» Nikolai Melamed Kleiva, Morgenbladet

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2020

Format Innbundet

ISBN13 9788205508064

EAN 9788205508064

Genre Biografisk litteratur

Omtalt tid Etterkrigstiden

Omtalt person Fanny Raskow Irene Levin

Språk Bokmål

Sider 245

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

5 9 6 1 0 0

Bokomtaler

Harald K om Vi snakket ikke om Holocaust av Irene Levin:

00:17, 12. august 2022*

Tausheten etter krigen
En klok og innsiktsfull bok om hvordan overlevende familiemedlemmer mestret traumaet etter den norske versjonen av nazistenes jødeforfølelser under 2. verdenskrig. Boka er lettlest og engasjerende. Den er samtidig preget av at forfatteren har gjort et grundig arbeid gjennom intervjuer og arkivstudier. Det gjør framstillingen både troverdig og uhyggelig presis. Tausheten i boktittelen omfattet ikke bare de overlevende, men også det norske storsamfunnet like etter krigen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Emiliesk siterer Vi snakket ikke om Holocaust av Irene Levin

22:28, 24. juni 2020 Ingen har det som favoritt.

Statsborgerskap handlet om trygghet. Det hjalp ikke om du følte seg norsk, hvis du ikke også hadde papir på det. Det var en uskreven regel at jøder måtte vente lenger enn andre innvandrere for å bli norske. Det var nesten ingen vits i å søke før man hadde bodd her i tjue år, selv om kravet bare var på fem

Godt sagt! (5) Varsle Svar