Klikk på en bok for å skrive en omtale.

Viser 61 til 80 av 196 bokomtaler

Vondt å lese. Men så enormt viktig! Denne bør være pensum for alle ungdomsskoleelever. Det betyr ikke at voksne ikke også bør lese den, for denne bør leses av alle. Kvinner, menn, jenter, gutter, søster, brødre, mødre, fedre, døtre, sønner, koner, ektemenn... Ja alle.

Temaet er voldtekt - hva er det, hvem sin skyld er det, hvor går grensen, finnes gråsoner? Forfattaren gjør en fantastisk jobb med å få frem poengene sine på en god og salig måte. Samtidig vekker hun leserens følelser på mange måter - vemmelse, sinne, vantro, sorg, frykt osv... Syntes det er en veldig fin balanse mellom de ulike personlige historiene som fortelles og den fakta. Det blir aldri gjentakende eller kjedelig. Forfatteren har gjort en veldig god jobb når hun har satt stoffet sammen for her følges ikke "bare" en og en sak, men det veksles på ryddig og oversiktlig måte mellom ulike historier/saker og fakta. Det hele henger utrolig godt sammen og er lett å lese og forstå. Samtidig er det umulig å forstå... Og veldig. Vondt å lese..

Denne boka kommer til å sitte i lenge!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

HANDLING:
Gift mann i 35-årsalderen forteller om ett spesielt år i hans liv hvor slutten på én ting muligens betyr starten på noe annet. Typisk Nicholas Sparks handler det mye om kjærlighet og forhold, men i motsetning til de fleste av hans andre bøker handler det her om samlivsbrudd heller enn starten på en romanse/forhold. Vi følger Russ gjennom en turbulent år hvor så og si hele livet slik det har vært de siste årene snus på hodet da ting endres på flere måter - arbeidssituasjon, ekteskap, familie, andre relasjoner - slik at han på sett og vis også må endre seg; men samtidig virker det heller som om han i større grad "finner seg selv igjen" etter å ha levd lenge i fastlåste rutiner og et liv hvor det meste har handler om å gjøre alle andre til lags.

PLUSSER:
- Med denne boka får en det en "ber om" dersom en er kjent med Sparkś sine tidligere romaner: lettlest underholdning uten større ambisjoner enn nettopp å underholde.
- Boka er lettlest; tross sine altfor mange sider gikk det relativt fort å lese den ut

MINUSER:
- Boka er FOR LANG. Denne fortellingen trengte ikke 518 sider for å bli formidlet, og den ville vært bedre og mer lesbar om det ble betydelig kuttet ned. Unødvendige detaljer som "hun sto opp og spiste en porsjon frokostblanding. Jeg drakk kaffekopp nummer to." osv... mange slike, enormt mange slike "unødvendige" beskrivelser og scener er med i boka uten at de egentlig har noe som helst å si for selve plottet
- Karakteren Vivian - Russ´s kone. Hun blir jeg aldri helt klok på, ikke Russ heller, tydeligvis. Huner opp og ned og overalt. Og problemet mitt med denne karakteren er at jeg ikke klarer å se hvordan hun og Russ i det hele tatt endte opp sammen da jeg ikke får inntrykk av noe som helst kjemi mellom dem. Hun sier hopp, og han spør: hvor høyt...
- Oversettelsen; dette kan ikke forfatteren klandres for, men den norske oversettelsen imponerer ikke. Innimellom virker det som om Google har gjort deler av jobben fordi språket er så gjennomsyret amerikansk og "unaturlig" norsk:
* "Jeg føler din smerte" (Jeg føler med deg", eller "du har min fulle
sympati" - er vel bedre tilsvarende norske utsagn??)
* "Når livet kaster skruballer..." (Fra "when life throws you a curve ball??")
*"Utstoppet dyr" - Stuffed animal - bamse, på godt norsk?
* "Trøbbel i paradis?"
(Dette er bare det jeg kommer på sånn på sparket. For mange er sikkert dette skikkelig flisespikkeri, men for meg var det såpass hyppig forekomst av "kunstig" språk at det virkelig gikk negativt utover leseopplevelsen)

"Slike bøker" (=chick-litt, romanse, lett underholdning) står sjeldent høyt på lista over bøker jeg vil lese, men en gang i blant er det virkelig deilig å kunne sette seg ned i sofaen og bare kose-lese noe underholdende som ikke krever særlig av meg som leser. Så til tross for de for mange sidene og det "dårlige" språket, har jeg kost meg med boka. Ser ikke bort i fra at jeg med tiden vil plukke om flere bøker av Nicholas Spark´s ,... MEN da skal jeg definitivt lese på engelsk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Eg avbraut denne omlag halvvegs i fordi eg aldri blei fenga og mista interessen meir og meir... fordi:
- dette ikkje er noko som helst nytt kva krim gjelder, heller er dette ein krim som har tatt litt av kvart frå andre krimbøker: ei forsvunnen jente, seksuelt tema/motiv, hovedkarakterar beståande av politi, psykolog og pårørande
- klarte ikkje bli kjend med karakterane: dei fremstår, for meg, som personlighetslause pappfigurar som berre lar seg flytte rundt på og utføre sine handlingar og replikkar utan sjølv å ha noko drivkraft eller initiativ. Av og til skrives det direkte kva karakteren føler og tenker, men...det er nettopp det at det blir fortalt direkte ... det blir ikke vist. Altså saknar eg innspel av "show, dont tell" her..

Klarer ikkje heilt å sette fingeren på kva som øydelegger denne boka... men eg opplevde ho iallfall som usedvanlig treig, veldig lite original og rett og slett ikkje engasjerande

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Elisabeth Brenner drar til den vesle plassen Einvik for å samle inn opptak av befolkningas dialekt som skal brukast i eit forskningsprosjekt ved universitetet i Bergen. Dette gjer ho i regi av NAV ettersom ho er på attføring og har vore arbeidslaus sidan ho gjekk på ein smell for to år sida. Vi følger ho til Einvik kor ho skal bu dei neste vekene mens arbeidet pågår. Vi følger Elisabeth og alle menneskene ho blir kjent med... Eller "kjent" med på Einvik. Slik eg ser det er sorg, einsemd, behov for aksept og eigenverdi, sosiale behov og tilhøyring sentrale tema her.

Eg er virkelig glad for at eg kjøpte denne boka og ikkje berre nøyde meg med eit bibliotekslån, for denne kjem eg til å lese igjen seinare. For meg er det eit solid kvalitetsteikn når ein føler at det er meir å hente i boka, meir å tolke, ei kjensle av at eg kanskje vil oppleve boka annsleis ved ei anna anledning. Dette meiner eg fordi houvedpersonen i stor grad kan tolkes ulikt av ulike lesare. Ho beskriver aldri seg sjølv direkte, her blir ho skildra indirekte gjennom handlingane, holdningene og tankane sine.

Las mi første bok av Eikemo i fjor - Alt inkludert - og bestemte meg alt då for at eg definitivt må lese meir av ho. Og eg fekk omsider gjort det og angrar litt på at eg venta så lenge for eg er høgst begeistra for både skrivestilen, karakterane, plottet og språket!

Les denne dersom du vil ha noko:
Humoristisk - ofte litt mørk og ironisk
Samfunnskritisk og aktuell
Morosam utan at det er tvunget
Realistisk og samstundes absurd
Originale og sære karakterar
Som er underholdende utan at det blir fjasete og dumt
Ei bok med dybde som du kan lese igjen og sannsynligvis oppdage ein god del du gjekk glipp av første gong, eller iallfall kanskje oppleve fortellinga på ei anna måte.
Å tenke på sjølv etter at siste sida er lest

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Likte denne bedre etter andre gjennomlesing enn den første! En sann Murakamibok med hans livlege fantasi og tilsynelatande ulogiske hendelser som likevel har en viss sammenheng til slutt. Og her finnes de fleste av hans typiske elementer også, som jeg etterhvert begynner å se et mønster av i bøkene hans - katter, brønner, klassisk musikk, månen, kvinner med fine ører, bønner, krigen, osv...

En veldig sær bok som nok ikke passer alle. Skal du lese denne så må du gjøre det med et åpent sinn, ta boka for det den er òg lese den med ro og tålmodighet. Dette er ingen "Quick read". Les, nyt fordøy og gjenta...

Kort sagt om handlinga - alt i hovedpersonen liv endre seg. Katten forsvinner. Han mottar merkelige telefonanrop, kona forsvinner, han treffer flere unge damer som på ulikt vis snor seg inn i livet hans mens hans venter og leter etter kona som kanskje og kanskje ikke har forlatt ham. Foruten kvinnene som dukker opp dras han også inn i Japans fortid i krigstida på 1940-tallet. Og jo da.. Alt dette henger sammen. På sett og vis.

Er veldig glad i denne boka, men til og med for meg som hardnakket Murakami - fan blir den innimellom BITTE LITT for lang - da særlig passasjene om krigen. Spennende og interessant, men jeg ville likt koka enda bedre om dette var forkortet betydelig ned

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Denne begynte bra, så stoppa det opp og blei såpass "rotete" (=vanvittig mange namn å skulle halde styr på, og introdusert veldig hastig) at eg fleire gonger måtte bla fram og tilbake for p dobbel og frippeltsjekke namn og fakta og stadar. Det blei også etter kvart slitsamt og keidsamt med konstante referansar og delvis oppsummeringar av kva som hadde hendt i den forrige boka - som eg har lese og dermed ikkje trengde evige påminningar og oppsummeringa frå. Eg la vekk boka to gonger, så plukka eg ho opp att i dag ig brukte endå ein time på ho før eg deretter beslutta at eg ikkje gadd meir. Houvedsaken er nok herr at sjølve krimsaka ikkje fenga interessen min - eit ran og eit mord, knytta til fleire liknande ran, og mistanke retta mot nokre av bankens eigne ansatte...

I tillegg trekker følgende punkter betydelig ned på mi oppleving av denne boka:
- stadige "overforklaringer" og gjentakningar , som om det å skrive noko to og tre gonger på rad, berre med noko ulik formulering gjer at lesaren skal det forstå kva som står der betre enn om det kun skrives ein gong... la lesaren tenkje litt sjølv...eg vil ikkje ha alt inn med teskje.
- lite nytt, følte ikkje at verken karakterane eller handlinga er noko særleg originalt eller noko eg ikkje har lest likande av tidligare
- til tider for lange "scener": særlig der kor diverse slossing ol action beskrives så blir det litt for mykje detaljar slik at all denne action-en faktisk blir langdryg og keisam . Tenkjer då særleg på skildringa av ulike samanstøt og slosskampar
- saknar å bli kjend med karakterene på ein naturleg måte. Slit med å sette meg inn i houvedet til personene og klarte ikkje bry meg stort om dei...
- eg følte nesten ingen engasjement overfor bokas karakterer. Til tider var dei berre pappfigurer som gjorde ditten og sa datten utan at eg klarte å sjå kven dei var som personar. Saknar kort sagt å sjå meir personligheit . Pg då meiner eg å SJÅ framfor å få det direkte fortalt via teksten og forfattaren sine ord/ direkte beskrivelser. Eg likar å bli kjend med karakterene via handlingane deirar, og tankene. Her blir det ofte heller direkte beskrevet av forfattaren

Det finst sjølvsagt også ein god del positivt med boka. Mellom anna;
- ein god del vittige kommentarer og dialogar mellom karakterene
- velfungerande veksling mellom dei ulika karakterene, vi følgjer ikkje berre houvedpersonen Edvard Matre, men får også innblikk i dei andre karakteranes liv og tanker, noko som definitivt løfter boka fleire hakk, og eg trur nok at nettopp dette er grunnen til at gav boka så mange forsøk, for denne byttinga mellom deinulike personane fungerer godt, og eg blei meir nyfiken på enkelte enn andre

PS
Til du.som ikkje er einig så gjer eg her ei alternativ forklaring til min negativitet
- det er mandag i dag
- påskeferien er over
- eg har vondt i nakken
- eg hatar heile verda bitte litt (meir enn normalt) i dag
- eg har nyleg lese eksepsjonell god krim og då skal det godt gjerast for den neste boka å leve opp til den føre

PS PS volume II
- vanlegvis er eg faktisk ganske snill og grei altså, heilt sant!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Handlingen hopper frem og tilbake mellom 1986 og 2016. Hovedpersonen var 12 år da hebdelsene det hele handler om hendte. Saken dukker opp igjen i 2016 da et mystisk brev ankommer hovedpersonen. Og deretter dukker en gammel barndomskamerat opp igjen i hjembyen og tar kontakt med hovedpersonen for å fortelle st han vet hvem som gjorde det sen gangen og at han nå skal skrive en bok om saken.

Skjønner godt at denne har slått an og blitt en bestselger, men er nok ikke like begeistret over boka som "folk flest" - av flere grunner. Blandt annet er jeg enormt lei av krim og thrillere med en hovedperson som "kanskje - kanskje ikke" er helt til stole på (uten å røpe noe er det vanskelig å skrive mer om saken her). Foruten hovedpersonen slet jeg også en del med å bli kjent med karakterene på en slik måte at jeg klarte å se hvem de er som personer-hva slags holdninger de har, hva slags humør personlighetene preges av. Synes også at boka til tider ble treig og langsom, litt lite oppbygning av spenning, der ble liksom bare fortalt uten at jeg KJENTE på spenning eller ekte engasjement. På pluss siden står derimot originalitet mtp plottet ganske sterkt, og liker på sett og vis også at dette er en krimbok UTEN at det handler om en politimann, journalist eller psykolog slik denne sjangeren ofte gjør.

Må også nevne at jeg hørte denne på lydbok og syntes det var litt forstyrrende at fortids-kapitlene fra 1986 og nåtids-kapitlene fra 2016 ble lest av ulike opplesere selv om det er den samme karakteren/hovedperson som forteller. Synes også at 2016-fortellerstemmen ble litt for monoton og søvdyssende... Tror nok ar jeg ville likt akkurat denne boka litt bedre om jeg leste den selv heller enn å lytte til den (ofte blir "dårlige" bøker bedre av å leses av dyktig oppleser. Dessverre kan også spennende bøker bli kjedelige og tape seg dersom en ikke liker oppleserens stil - noe som nok var tilfellet her. Dette er imidlertid ikke tatt med i terningkast - vurderingen, så boka får 3 solide stjerner)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Av de fire bøkene jeg har lest i Hogfors-serien er denne den jeg har likt best hittil. Innså mye av "løsningen" før det ble avslør, men langt i fra hele hele saken klarte jeg p se sammenhengen i før mot slutten. Synes denne boka her var perfekt mtp lengde og oppbygning. Som alltid med disse bøkene om Magdalena liker jeg godt hvordan de ulike karakterenes privatliv blir en naturlig del av boka, og ikke "bare" kriminalsaker. Liker altså kombinasjonen av å følge de ulike karakterene samtidig som det hele kretser rundt et "mysterium" med krim og spenning. Og så er det heller aldri "bare" en sak, aldri bare en eneste skyldig, her er det ulike nivåer av skyld, mange ulike former for svik og lovbrudd og ikke minst - flere ofre /"rammede". Dette var kort sagt en lettlest krim med både dramatikk, kjærlighet og spenning, og som det til tross for et ganske stort persongalleri er lett å henge med i.

Kort om handlingen:
En sosialarbeider forsvinner og leteaksjonen settes i gang uten særlige resultater. Det første sporet etter henne er det ektemannen som finner, en blodtilsølt bil. Mistankene rettes mot ektemannen, for det virker veldig tilfeldig at han skulle finne bilen hennes på det øde stedet hvor den står.
En ung mor mishandles av ektemannen. Han slår ikke bare henne, men viser også truende og voldelige tendenser mot barna.
Magdalena Hansson er nettopp tilbake i arbeid etter mammapermisjonen. Nedbemanningen i avisa har gjort at hun har fått redusert arbeidstid, færre ressurser og stort sett må klare seg selv. Hun er til tider desperat etter å finne saker å skrive om for å bevise for ledelsen at hun og den vesle byen hennes fortjener en egen redaksjon. Likevel beviser hun, helt i slutten av boka, at hun er prinsippfast og ikke lar avisa og jaget etter suksess overgå hennes egen moral. Samtidig som vi følger hennes fortvilte jobbsituasjon vikler også ting seg på hjemmebane hvor hun nå i tillegg til sønnen nils og datteren Liv også er reservemamma for Petters to døtre. Og som alltid i denne serien havner Magdalena midt i sentrum for sakene som skjer i området - heldigvis på en troverdig måte, noe som ikke ofte er tilfellet i slike krimserier
Vi følger også de andre karakterene fra de tidligere bøkene - Christer som omsider har flyttet inn med Torunn og som endelig er i et ordentlig forhold etter lang tid som ungkar. Og Petra og mannen hennes, Lasse, følger vi også.

En meget sterk firer!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne boka har stått ganske lenge på hylla av flerie (dårlege) grunner - eg trudde at dens alder ville gjere den tunglest og vrien, at ho ville vere stappa full av lange setninger og skildringar utan ende, at kjærleiken skulle framstå som killsete og uekte, og ikkje minst skremte dei over 500 sidene meg fordi dei var så kompakte og fylt av tett og lita skrift. Eg hadde med andre ord fått for meg at dette var eit komplisert og langdrygt litterært verk fylt av klisjéar og kliss. Sjeldan har eg tatt meir feil. Om eg skal beskrive denne boka med eit ord må det bli: NYDELEG! Rett og slett!

Kort sagt om handlinga - Unge Jane Eyre veks opp i lag med tanta si og hennar tre barn. Som tiåring sender tanta ho bort på skule, og der blir ho buande i åtte år; seks år som elev og to som lærerinne. Deretter søker ho seg vidare i livet og byrjar å arbeide som guvernante. Og det er her ho treffer Han. Han med stor H som ho faller for. Her skildrast kjærleikens mange nøyansar på ein slik måte at ein berre må kjenne seg igjen i både det gode og vonde.

Språket i boka bærer preg av bokas alder - det merkes på setningenes oppbygning og val av ord. Likevel er den ikkje så veldig tung å lese at det blir slitsomt. Eg likte godt språket i boka så snart eg kom litt inn i det og blei vand med måten fortellinga. Synes verkeleg at forfattaren har lukkast i konseptet med å "vise fremfor å fortelle"(show, don´t tell). Likar også svært godt at boka inneheld ein del mystikk og at handlinga ikkje er forutsigbar. Nei, dette er verkeleg ein skatt av ein bok: Ein klassiker som må oppleves!

Les denne hvis du vil:
- nyte ein vakker beretning
- lese ein klassiker
- ha ein kjærleiksberentning
- ha ein bok kor du verkeleg likar houvedpersonen
- sette deg godt til rette i godstolen og la dagens timar forsvinne av seg sjølv.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Frykta å bli skuffa fordi eg ofte blir det over bøker som "alle andre" elsker, men denne gang ei. Blei fenga heilt frå starten av og sleit enormt med å legge bort boka. Les denne om du vil ha spenning, underholdning, herlige karakterar og eit originalt plott! Svensk krim av ytterste kvalitet. Nei, styrk "svensk" - dette er i det heile tatt krim av høgste kvalitet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Emma taster feil da hun skriver mailadressen til en redaksjon for å si opp abonnementet sitt på et ukeblad. Han som mottar mailen svarer henne - og det gjør han med humor og formuleringer som interesserer Emma og får henne til å svare tilbake. Slik starter e-post - utvekslingen mellom Emma og Leo. Hele boka består av mailene som disse to sender.

Les denne hvis du
-vil kose deg
-liker vittige og kreative språklige formuleringer
-vil ha ei bok som er enkel å plukke opp og legge ned: veldig befriende at den er så lett å lese at man kan lese litt og litt uten å komme ut av det
-vil lese noe romantisk

Ikke les denne hvis du:
-er ute etter action og spenning
-lar deg irritere av "unødvendige" ord og tidvis lange formuleringer

Stort pluss for språkbruk, lettleselighet, originalitet, og herlige karakterer man kan kjenne seg igjen i - dette med å bry seg "litt for mye" om hva andre tenker og synes om den du er, både utseendemessig og personlig. Liker også godt at nye kan leses mellom linjene slik at følelsene kommer tydelig frem uten at det skrives rett ut ("jeg føler at....")

Litt minus for at språket tidvis blir litt for mye av det gode. Innimellom blir språket såpass velformulert og genialt at det svekker troverdigheten mtp at mange av disse mailene skal være hastig skrevet.

Enda ett minus for oversettelsen som tidvis blir litt unaturlig... Noen av setningene er ser ut til å være direkte oversatt og er rett og slett bare merkelige... Men dette lar jeg imidlertid ikke gå utover terningkast ettersom det ikke er forfatteren som står bak. En solid firer

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I denne siste boka i trilogien følger vi karakterene frå dei andre to bøkene der handlinga slapp i bok nr to. Vi får sjå korleis Ren, Toby, Zeb, Jimmy, Amanda (++) klarar seg vidare, og korleis det går med dei kjære Crakerne. Vi får også fortalt historia til Zeb, og Adam, og lærer meir om bakgrunnen til eit par andre av karakterene.

Av dei tre bøkene i trilogien "MaddAddam" var det denne som tok meg lengst tid å lese ut, og som er nok må seie å være litt mindre begeistra for enn dei to andre. Det betyr ikkje at boka var dårleg, den er berre ikkje like fengande som dei to andre. I mi, amatørmessige, meining. Synes at boka starter bra. Og at den avsluttes bra. Men mykje av historia midt i (som handlar mykje om karakteren Zeb og hans fortid) blir litt for lang og treig.

Sjølv om denne siste boka var litt treigere enn dei to andre er eg absolutt glad for at eg leste ho (Ikkje berre fordi eg ikkje kunne levd med å ha lese to bøker av ein trilogi ...OCD much?) fordi den absolutt gav ein god slutt på historia som eg elles aldri ville slutta å gruble over. Og - det går også rykter om at det skal lages TV-serie basert på desse bøkene, noko eg gleder meg ENORMT til

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er ikke boka for deg som er ute etter noe nytt og originalt, noe revolusjonerende og banebrytende, noe dypt og filosofisk, eller litterært. Dette er imidlertid en perfekt bok hvis du vil ha noe underholdende, lettlest, koselig, følelsesladet og full av karakterer som er lette å like godt nok til p heie litt på dem alle sammen. (Boka er også filmatisert - noe som for mitt vedkommende er enda en grunn til å lese den, da jeg virkelig liker å se filmer basert på bøkene jeg har lest.)

I denne boka følger vi Holly i tiden etter at hennes ektemann har dødd. Som ung enke på tretti år må hun plutselig fungere i en verden uten en mann som frem til nå har vært sentrum i livet hennes. Hun får et brev fra ektemannen, skrevet av ham litt før han døde. Med hjelp av ektemannens skrevne ord og god støtte fra familien og de nærmeste vennene kommer hun seg gradvis videre i livet, men føler seg likevel alene og ensom på en ny måte enn før. Samtidig som hun bearbeider sorgen innser hun også at hun må "finne seg selv" på nytt da hun blir en annen person uten ektemannen enn da de to var som en sammenspleiset enhet.

Ikke et litterært mesterverk på noe som helst måte, men en perfekt kosebok fullstappet av følelser. Stort pluss for realistiske og likandes karakterer. Et lite minus for at ting til tider overforklares/gjentas mer enn strengt tatt nødvendig. Innen sjangeren "chick-lit" er dette en av de bedre

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fortsettelsene av bok #1 i denne Sci-fi-serien skuffer ikke! Tror faktisk jeg likte denne enda bedre enn eneren. Handlingen starter et par år etter der hvor bok nummer en sluttet. Og den starter med at en ny "robot" dukker opp - denne gangen midt i London. Plutselig bare står den der. Igjen følger vi Rose og flere av de andre fargerike karakterene. Og vi får svar å en rekke spørsmål som nok de fleste ikke fant svar på i den første boka - blant annet hvem denne intervjuer-mannen er (vi får hans historie mot slutten av denne boka), hvordan Rose "overlevde" ulykken i bok nr 1, og vi får vel også på sett og vis vite hvorfor robotene har kommet og hva hensikten er. Likte denne godt! Humor, action, spenning ... ja rett og slett kjempeengasjerende. Blottet for klisjéer og forutsigbarhet, en masse originalitet, og igjen fortelles det hele via diverse filer/opptak/samtaler - ingen dirkte fortellerstemme. Gleder meg virkelig til oppfølgeren.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne likte eg overraskande godt! Eg likte "Et helt halvt år" sånn heil ok +, men synes den var litt "overrated" for å være brutalt ærleg. Og så kom nummer to - "Meg etter deg" (?) som eg og syntes var heilt ok. Det var derfor med lite forventing at eg gjekk laus på denne tredje boka om Louisa Clark. Etter å ha lese eit par tyngre bøker, var eg i humør for noko lett, muntert, morosamt osv ...og det fekk eg så absolutt!

Dette er reine definisjonen på lettlest og feel-good. Eg har kost meg med denne boka! Ja, den er litt prega av klisjéar og "kliss", og ja, den er litt forutsigbar - men det til tross, fungerer denne boka veldig fint når en er i humør for lettlest litteratur. Den er ikkje så djup, den tek ikkje opp superstore tema og den vil neppe forandre livet ditt. Den vil likevel kunne underholde deg i stor grad, gje deg ein god og varm kjensle og rett og slett tillate deg å rømme inn i ei anna verden for ein tid. Og det er nok nettopp hensikten med boka også. Av og til vil ein berre lese noko koseleg og det er på bakgrunn av nettopp dette at eg gjer boka en femmar.

Louisas nye jobb fører henne til New York. Noko som gjer at ho oppdager den meir "sjølvstendige" sida av seg sjølv. Samstundes byr den nye tilværelsen på fleire utfordringar - arbeidsgivar, avstandsforhald, einsemd, nye vennar og fiendar(?).

Mykje av grunnen til at eg likar denne boka er nok at eg likar karakteren Louisa veldig godt. Jojo Moyes har verkeleg klart å lage ein likandes karakter her! Ho er enkel å kjenne seg igjen i - vaksen, men framleis litt "barnlig", eit behov for å "vere noko" - kven er eg utan jobben min, utan kjærasten min, utan alt som definerer meg?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Denne var herleg!

Fantasy, Scifi, drama, action, thriller ... og humor i massevis. Denne her altså!
((Einaste grunnen til at eg ikkje trillar ein seksar er at fortellerstilen faller litt igjennom mot slutten av boka, synes eg. ))

Originalt og nytt, spennande og actionfylt, og alt dette i kombinasjon med spennande karakterar og forhalet mellom dei som utviklar seg i minst like spanande retningar som sjølve handlinga.

Likar godt måten historia vert fortalt på - her er ingen fortellerstemme eller "eg"-person. Alt vert fortalt gjennom ymse filer, dialoger, intervju o.l.

Då Rose var lita opplevde ho å ramle på sykkelen sin og vakne opp i svært spesielle omgivningar - i ei kjempe-hand laga av noko metall-liknande. Mange år seinare oppdages nye kroppsdeler som viser seg å høyre til denne handa. Eit team settes saman for å leite etter resten av denne roboten. Kor kom den frå? Kva vil den? Er det liv i den? Er det eit våpen? Kva skjer med maktbalansen i verda når ulike delar av denne roboten dukker opp på ulike kontinent? Kan denne roboten settas saman uten å utløyse ei verdenskrig nr 3? Og kvifor er det slik at berre nokre få utvalgt virker til å kunne styre roboten?

Dette er den første av tre bøker. Har alt starta på den andre. Klarte ikkje la det vere.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ser ikkje noko poeng i å seie så mykje om handlinga, sidan det allereide står litt om det her. Så eg vil nøye meg med å formulere nokre korte setningar om korleis eg opplevde boka og kvifor eg likte ho! Kort sagt handlar boka om attenårige Nella som vert gifta bort til handlesmannen Johannes. Når ho ankommer sitt nye heim for å ta fatt på sitt nye liv som hustru blir ingenting som ho såg for seg. Mannen er ikkje ein gong heime for å ta henne i mot. I staden for vert ho møtt av hans kjølige og avvisande syster; Marin, og husets to tjenare - Otto og Cornelia. Når mannen omsider kjem heim ser han så vidt på henne og viser ingen interesse av å ha ho der. Ho får sitt eige soverom og dei to har knapt kontakt med kverandre. Så byrjar ting å endre seg etter at Nella får bryllupsgåve frå Johannes - eit dokkehus som er ein kopi av huset ho bur i.

korleis eg opplevde boka:
- "Stemningsrik mystikk" beskriver kjensla eg sat med mens eg las.
- krevande og givande; Måten det fortelles på gjer at det - iallfall for min del - ikkje er å "berre" lese; her fins rom for tolkning, analyse og tenking. Der kor andre forfattare har ein tendens til å "overforklare", gjer Jessie Burton det motsatte. Ho forteller ikkje meir enn absolutt nødvendig. Eg måtte ofte lese enkelte setningar om igjen for å sjå om det fantest noko anna måte å tolke det på, og det gjorde det svært ofte.

kvifor eg likte ho:
- Dramatisk, fantastifult
- Ikkje forutsigbart
- originalt plott - ikkje noko eg har lese liknande av før
- ein masse lause tråder som ein kan finne samanheng mellom dersom ein gjer ein innsats for å leite
- rom for tolkning

Dette er definitivt ei bok eg kjem til å vurdere å lese om igjen om eit år eller to - rett og slett fordi eg ikkje kjende meg heilt "ferdig" med henne og føler at sjølv om eg fant mange koplingar så er det ein god del meir mellom linjene her som eg ikkje fanga opp.

Det betyr ikkje at boka er så veldig komplisert heller, altså - så ikkje la deg skremme va det. Eg meiner berre at denne boka kan lesast på fleire "nivå" - ein kan lese den heilt overfladisk for rein underhaldning, ein kan granske kvar ein setning og analysere seg gal, eller ja - boka er rett og slett DJUP.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Grace er gift med Jack, men ekteskapet er ikke så rosenrødt som det virker for alle rundt dem. Vi følger Grace vekselvis i nåtid og fortid og ser hvordan hun endte opp som en fange i sitt eget ekteskap, og hvordan hun forsøker å komme seg ut av det.

Selve historien er spennende og engasjerende av det slaget hvor en blir hektet og bare må lese litt til. Jeg vegrer meg imidlertid mot å trille terningen fordi jeg leste den norske oversettelsen, som jeg mildt sagt ikke er særlig imponert over ... språket virker, for meg, kunstig/unaturlig og flere ganger ble jeg distrahert fra handlingen fordi språket var så rart og klumsete. Jeg er kanskje unødvendig pirkete men ... følgende er eksempler på hva jeg anser som "dårlig oversatt":

"De lever fortsatt i Frankrikey og har fem døtre" (De BOR i Frankriket ... )
"...som om ubevisstheten lette etter en fluktvei." (Underbevisshet?)
"...og hvis du skulle SLUMPE til å dø..." (Sikkert ikke feil, men en merkelig måte å skrive det på, særlig med tanke på at dette er deler av en dialog mellom to karakterer. Hvem snakker slik?!)
"...og jeg påminnet meg selv på ..."
"Fordi jeg trenger luftforandring, så klart!"
"Jeg lar både baderomsdøren og soveromsdøren stå åpne." (Døren står åpen, eller dørene står åpne. En kan ikke skrive om dører i entall og bruke flertallsformen på "åpen")

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Likte denne føre boka til Macintosh såpass godt at eg berre måtte kjøpe denne. Var litt nervøs for at bok nr 2 skulle skuffe, den typiske vanskelege boka etter ein suksessrik debut... Men frykta var ugrunna og eg slukte denne boka. Du veit du har funnet deg ei god bok når du klokka 9 på kvelden later som om du er såååå trøytt at du nok må finne senga - berre for å få fred til å lese litt meir... Spennende, velskriven, og flotte karakterer som er truverdige. Stort pluss for at verken handlinga eller karakterane blir "for mykje" og hysteriske slik eg opplever at dei ofte gjer i slike bøker. Gleder meg til å lese meir av denne forfattaren og håper ho skriver kjapt!

Kort om handlinga - Zoe ser eit bilete av seg sjølv i avisa, på ei annonse for ein datingnettside. Ho er ikkje medlem der eller på nokre andre slike sider og syntes dette er ubehagelig og ekkelt. Så oppdagar ho at nokre av dei andre som tidligare har hatt sitt bilete i same annonse har blitt utsatt for diverse kriminelle handlingar og ho fryktar at ho sjølv er utsatt. Vi følger vekselvis politidama Kelly og Zoe og familien hennar.

Einaste minuset og det som gjer at eg likte "I Let You Go" hakket betre enn denne boka er at eg ikkje følte eg blei så godt kjent med Zoe som er blei av hovedpersonen i I Let You Go. Blei ikkje heilt klok på kven ho er som person, kva ho tenker, føler, meiner... Generelt kva holdningar ho har. Så... Kort sagt trur eg boka ville vore endå betre om Zoes personlighet hadde fått litt meir plass eller vore meir synleg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vondt og godt å lese denne. Tidvis også morosamt på ein ganske makaber måte. Elska måten historia fortelles på via ulike minner som gjentas igjen og igjen til det gradvis utvikler seg ein samanheng. Ofte, eller nesten alltid..., vert er irritert over gjentakingar, uansett om det er bevisst som virkemiddel eller ei, men ikkje her. Her fungerte det heilt ypperlig og gjorde at språket tidvis var nesten poetisk. Knallbra bok av Tiller. Ein forfattar eg definitivt skal lese meir av

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Dolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundGrete AastorpAnniken RøilIreneleserInger-LiseReadninggirl30Monica CarlsenJarmo LarsenStine SevilhaugTor-Arne JensenAnne-Stine Ruud HusevågPiippokatta