Ein svak firar, dette. Ingen dårleg bok, men til tider blir det litt for mykje av det gode - og det gode her er typiske scener som blir litt "overkill". Eg for min del syntes også at det er litt for mange navn i boka - såpass at det er vanskeleg å halde styr på alle -, ikkje alle karakterene hadde trengt å blitt introdusert med namn då dei ikkje nødvendigvis spelar ein betydningsfull rolle...

Elles likar eg dei småartige formuleringane og kommetarene som finnst i boka, og dialogene er velskrivne og truverdige. Boka ville, i mi meining, vore endå betre dersom ho var korta ned med omlag femti sider - ein god del gjentakingar og unødige skildringar kunne med fordel vore kutta ut frå boka.

Det bør også nemnes at ein bør ha lest Springflo før ein går laus på denne. Sjølva krim-historia står for seg sjølv, men karakterane, forhalda mellom dei, og mange av referansene bygger klart vidare på Springflo og ein vil nok ha ein langt betre forståelse for karakterar og korleis dei handlar og tenkjer dersom ein har øest den første boka.

Håpar at denne også kommer som tv-serie, for eg storkosa meg med Springflo. Samenlikna med bok nr ein var denne hakket under. E blei likevel underholdt og eg har kost meg med boka. Nummer tre og fire har eg framleis planar om å lese. O eg trur mykje av grunnen er at Tom Stilton og Oliva er karakterar ein vert nyfikne på å følgje vidare, og det i seg sjøl lovar godt for bokserien

Slukte over tolv timers lydbok på fem dagar, og dei seier litt mtp at eg KUN høyer mens eg går tur ... det blei altså mykje ekstra gåing denne veka fordi denne lydboka fenga meg.

Far og eldste datter fyller henholdsvis 65 og 40 år, på samme dag, og i den forbindelse samles familien for å feire 105 årsdagen deirar. Robert, familiens sorte får, forsvinner natta etter festen. Og natta etter et igjen forsvinner Ebbas eldste sønn (nevøen til Robert). Begge to uten spor og forvarsel. Finnes det en sammenheng?! Kva har hendt?! kven er skyldig?!

Historie forteller fra ulike personers ståsted og veksler på elegant vis mellom dei ulike karakterane. Etter omlag hundre sider introduseres etterforsker Barbarotti og dette er altså den første boka om han. Eg kjem definitivt til å lese dei neste bøkene med Barbarotti, for dette gav meirsmak. Foruten eit smart plott og fin spenningsoppbyging, likte eg språket og måten forfattaren formulerar seg på - noko som ofte,dessverre, ikkje er tilfellet med "typiske " krimbøker. Satt også pris på at Gunnar Barbarotti ikkje er den typiske sørgelige politimannen som enten er avhengig av piller eller alkohol ...

Denne trudde eg lenge at skulle få fire stjerner. Eg likte boka så godt heilt frå starten av. Og eg blei underholdt i lang tid, ja, heilt til slutten ...likevel blir det berre to kjipe stjerner. Og det skyldest det eine aspektet av boka som best kan beskrives som "overnaturleg" (for ikkje å øydelegge for nye lesare kan eg ikkje sei særlig mykje meir). For meg øydela det i grunn ALT då eg ikkje lenger fant det truverdig. Eg likar thrillare og eg likar fantasy, men om ein først skal dra fantasy inn i ein thriller så må ein gjere det betre enn dette...

Det er no over eit år sidan eg las denne boka, og den sit framleis godt igjen inni meg. Av dei femti bøkene eg las i fjor er det denne eg hugser best og som eg framleis tenker tilbake på i ettertid. Den var sår og fin, full av kjensler. Vi følgjer houvedpersonen, som også er forfattaren, gjennom oppveksten med to stykk foreldre av ein sjeldan sort. Alkoholproblem, avhengighet, arbeidsledighet, kriminalitet og fattigdom preger den vesle familien i stor grad. Dei flyttar frå plass til plass, dei har oppturar som gjer borna håp og påfølgande nedturar som knekker dei. Vi får sjå korleis forholda mellom karakterane utveklar seg etterkvart som hovedpersonen vert eldre og skjøner meir av kva foreldrene faktisk driv på med. Til tross for alt det vonde og for sinnet og skammen knytta til familien sin, er det utan tvil enormt mykje kjærleik også her. Nei ... dette er rett og slett ei bok som berre må lesast!! Den er basert på ein sann historie, og det merkes! Enkelte av situasjonane er såpass absurde at det neppe ville kunne blitt dikta opp av sjølv den mest kreative personen,

Denne hørte jeg på lydbok, og tenker at min opplevelse av boka dermed ikke nødvendigvis er den samme som den ville vært om jeg leste selv. I dette tilfellet tror jeg det er en god ting, for jeg tror ikke boka ville imponert meg så veldig. Den dyktige oppleseren gjorde likevel at dette ble underholdende og tidvis spennende.

8 år gamle Lycke forsvinner. Foruten lyckes nærmeste -mor, far, stemor og barnevakt - følger vi også TV4-reporteren Ellen i tiden etter forsvinningen. Hvor er Lycke? Hva har hendt? Hvem er de skyldige? Ellens egen fortid preget henne dypt underveis i saken, og etterhvert mottar hun i tillegg truende meldinger fra ukjent hold.

Det som trekker litt ned, for min del, er at jeg syntes det ble litt vel "mye" innimellom. Mye gjentakelse og hinting om hva karakteren Ellens fortid innebar - mye hinting uten at selve historien kommer ut helt mot slutten. Jeg syntes at det tidvis ble litt slitsomt å høre om denne hendelsen uten å vite nøyaktig hva det dreide seg om, særlig når det såpass ofte ble nevnt. Da det endelig ble avslørt viste det seg jo å være dramatisk, men ikke noe som "måtte" ha blitt holdt skjult fra leseren såpass lenge.

Det er mange løse tråder her og de sys sammen på mesterlig vis. Likevel blir jeg ikke veldig fenget. Jeg slet litt med å "bli kjent med" karakterene, og fant dem beskrevet på en litt klisjé-rik måte; savnet dybde i karakterene.

Dette er en lettlest og absolutt underholdende krimbok som lett leses ut. Men den glemmes nok også ganske fort og etterlater seg ikke noen videre inntrykk. Iallfall ikke hos meg. Så kort sagt; verdt å lese om du vil ha en lettlest kriminalroman, men den bringer ikke noe "nytt" inn i krimverdenen og er nok ikke av den type bok som de fleste vil huske tilbake på særlig lenge.

Fantastisk bok! Har storkost meg med denne og var oppriktig lei meg då ho var over. Eit nytt gen blir oppdaga og ved hjelp av dette genet kan ein finne ut kven som er sin biologiske match. Dette velger ein sjølv om ein vil gjere eller ei. Vi følger fem ulike karakterar som benytter seg av denne tjenesta og får sjå korleis dette påverkar livene deirar i høgst uventa og ulikt vis. Scifi, fantasy, krim, og drama. Litt av alt her. Og det heile fortalt med mykje humor, gode dialogar og velformulert språk. Her fant eg meg rett og slett ein ny favorittbok.

Ikke la mine tre stjerner hindre deg i å lese denne boka - dette er tre fine, sterke stjerner. Boka er en krim/thriller og kanskje er det derfor jeg bare for den 3 for jeg har lest mye bedre krim enn dette før uten st jeg helt kan sette fingeren på hva som gjør det. Det kan kanskje ha noe med karakterene å gjøre for jeg følte e ikke at jeg ble skikkelig kjent med de ulike personen her, unntatt hovedpersonen Helen Grave, da... Følte de andre karakterene ofte ble litt farheløse pappkulisser . Koste meg likevel med boka og kort sagt er den høyst dugende som underholdning, men ikke noe nyskapande eller oppsiktsvekkende ikt god krim. En fin bok å lese for å bli underholdt, en bok som engasjerte meg der og da, men ikke en bok jeg kommer til å huske særlig lenge eller ofre særlig tanke på i ettertid. Og dermed kan jeg ikke gi den mer enn 3 sterke stjerner

Kva skjer når Luxemburg forsvinner? Og kva om mannen din er i nettopp Luxemburg når landet forsvinner frå verda? Kan djevelen skrive romantiske og søte bøker for å balansere ut livet han lever i helvete? Kva skjer når Djevelens roman gis ut og blir ein slager? Og - ein kidnapper finner seg eit uvanleg offer med preg av Stockholmssyndrom og blir sjølv eit slags offer for hennar forelskning. Og ein gris synger kjærleiksviser ...

Dette er berre nokre av temaene som dukker opp i desse små, søte og særdeles originale novellene. Underhaldning på høgt nivå!! Samstundes finnes det også dybde i tekstane som i alle fall fekk tankekverna i gang hos meg.

Sliter med å velge mellom 3 og 4 stjerner - kort sagt fordi eg sakna den spenninga som eg normalt sett forbinder med ein thriller. Spenninga kom, men i små doser og med lang tid mellom dosene. Mot slutten tar det seg opp, men det er over ganske fort og det blir liksom litt flatt. Denne boka er underholdende i tørre grad enn "spennende"

Denne likte eg mykje betre enn eg tRudde eg skulle gjere. Eg forventa ein langt meir klisjerik og langdryg bok, noko eg ikkje opplevde dette som, heldigvis.
Ser ikkje poenget med å gjenta handlinga da det finnes så mange bokomtalar allereie. Vil heller berre kjapt nemne kva eg likte, og kanskje ikkje likte,ved boka

Minus:
- eg sleit med å bli kjend med karakterane: foruten Meghan og Rachael opplevde eg dei andre karakterane som "pappfigurer", som nokre flate kulissar eg ikkje klarte å komme innpå.
- tidvis litt vanskelig å henge med på kva som er her og no og kva som er fortid, men dette kan og skyldestvat eg høyrde lydboka og dermed lettare mista oversikten over tidslinja
- eg forsto, eller mistenkte iallfall, ganske tidlig kven som sto bak ...

plussar:
- hovedpersonen er ei original, syntes eg. Alkoholisert, fråskild dame i trettiåra. Eg likar godt korleis vi får eit LITE innblikk i alkoholproblema hennar utan at dette tar over fokuset i boka. Likar også at hovedpersonen ikkje er ein karakter som eg som lesar automatisk "skal" syntes synd på. Slik er det ofte i thrillere og krim, at forfattaren vil at ein skal syntes synd på karakteren. Slik virker det ikkje her. Etter kvart som boka utviklar seg så kjende eg at eg brydde meg om Rachel, men samstundes lot eg meg irritere over behovet hennar for å vere viktig, for p bety noko for saken, for løgnene ... trur likevel at dette er eit veldig typisk menneskeleg preg som mange nok kan kjenne seg litt igjen i, sjølv om dei færreste av oss ville gjort det samme som Rachael.
- eg lot meg sjølv fascinere og underholde over Rachaels betrakningar og fantasier kring "Jess" og kjærasten, samt over heile situasjonen hennar kor ho latar som om hu drar på arbeidet kvar dag

Sånn alt i alt var dette ein underholdende thriller. Spenning, joda, men har lest mange bøker med meir spenning i enn denne. Som underholdning er den derimot midt i blinken. Blir nok ikkje ei bok eg sitter igjen å tenker særleg over. Angrer derimot ikkje på at eg las ho. Sånn midt på treet, må eg seie. Så eg er enig i at denne boka er noko oppskrytt av fleire anmeldare. Samstundes får boka litt vel mykje "tyn" og "refs" , nettopp fordi den av mange blir sett på som oppskrytt

Denne likte jeg bare bedre og bedre dess mer jeg meste. Burde kanskje gi den flere stjerner og for det eneste jeg har å utsette på boka er at den til tider virket litt for simpel, litt for ungdommelig - men det er jo veldig mulig at tilsiktet publikum er ungdommer og unge voksne, og at jeg ikke er i målgruppa.

Amelias mor, Kate, får en telefon på jobb om at datteren er blitt utvist fra skolen og får beskjed om å komme å hente henne snarest. Da moren ankommer skolen er datteren død. Selvmord, sies det. Hoppet fra taket. Så får mora en sms om at datteren ikke hoppet, og etterfoskningen starter opp
Hva skjedde? Var det selvmord eller ikke?

Historien om Amelia fortelles delvis av Amelia selv - vi følger henne i dagene frem til hun dør, og delvis av moren - 3. person fortellerstemme. I tillegg fortelles mye gjennom de ulike karakterenes sms, mail, blogg. O.l Likte veldig godt måten det ble fortalt på. Å veksle mellom disse fortellermåtene fungerte veldig bra!

Denne boka er spennende og engasjerende. Det er en rekke av "twists" her uten at det virker tvunget og overdrevent. Plottet er godt gjennomarbeidet og de mange røde trådene sys godt sammen til slutt. En masse konflikter og mye å holde styr på - likevel slår boka meg som ganske lettlest. En sjelden og høyst velkommen kombinasjon

Kanskje var forventningane for høge etter å ha lese mykje godt om boka. Kanskje var eg ikkje i riktig humør for denne boka. Kanskje er eg for ung og dum til å ha vett nok til å verdsette denne velomtalte boka. Kva enn grunnen er, så blei eg altså litt skuffa. Boka er på ingen måte dårleg, ho svara berre ikkje til det eg forventa meg.

Eg syntes det blei litt for flatt, litt for lite oppbygging av spenning/konflikt. Til tider syntes eg og det blei i overkant mykje erotikk her...meir enn nødvendig og såpass mykje at det ikkje gjorde noko godt for boka. Eg er forrestenen veldig for likestilling men oppdaga at eg trass i det blei litt oppgitt over Jon som i blandt oppførte seg som kona i forhaldet mtp å trenge trøst og konstant oppmuntring. Eg blei heller aldri heilt klok på dette med at Jon ØNSKA å sjå ho saman med andre menn... Det virker berre så søkt...

Det eg imidlertid likte var synsvinkelen. Mannen, Jon, forteller om ekteskapet sitt med kona gjennom hennar augo. Altså slik han ser for seg at ho kan ha opplevd det heile. Dette er ein fin vri som gjer boka særpreg og som fungerte veldig bra. I tillegg er det språklige i boka av høg kvalitet. Virkelig nydelig språkbruk og mange smarte formuleringar

. Vi følger her Amomame og Tengo videre i historien - treffes de til slutt? Kommer de seg unna? Finnes det en vei ut av denne nye verdenen de er rotet inn i? I tillegg følger vi en tredje person (som også nevnes i bok en og to)-en etterforsker innleid for å finne Amomame. At vi følger denne tredje personen trekker boka opp. Jeg syntes iallfall at denne karakteren var meget underholdende å følge.

Har storkost meg med hele 1Q84, og det eneste som står i veien for fem stjerner er at det til tider blir for repetititvt/overforklarende tekst. Det forekommer ganske ofte to til tre setninger etter hverandre som formidler akkurat det samme, ig slikt syntes jeg er fryktelig plagsomt, iallfall når det skjer ofte. Syntes også det var en del rare oversettelser -noe Murakami ikke kan lastest for men som trekker ned helheltsinntrykket / leseropplevelsen

Denne likte jeg godt! Min opplevelse av denne lydboka kan best oppsummeres med følgende ord: avhengighetsskapende. Jeg ble engasjert nok til å føle et bredt spekter av følelser her: provosert, sinna, irritert, underholdt, oppgitt ... mest av alt underholdt og medrevet.

Da Daniel flytter hjem etter avsluttet legestudier for å begynne i arbeid, ser moren frem til endelig å få se mer til gutten sin. Daniel treffer så ei fantastisk flott jente, Cherry, da han besøker eiendomsmeglerkontoret på utkikk etter å kjøpe leilighet. Cherry og Daniels mor utvikler gradvis en uuttalt kamp om Daniel og hans tid og kjærlighet. Hvem av disse to som er den "gale", er imidlertid ikke så lett å bestemme. Hvem av dem "vinner" Daniel til slutt? Helliger målet middelet? Er alt lov i kampen om kjærlighet? Hvor langt kan man gå for å få den man elsker/for sin sønn?

Ps: denne hørte jeg på lydbok, engelsk versjon. Og den anbefales virkelig! Kjempedyktig oppleser

Denne 99-siders mage boka er en skattekiste av en bok! Humor, originalitet uten sidestykke, fantasi, drama, spenning ... og det hele fortalt med nydelig og lettflytende språk. Denne MÅ leses av alle som ser etter noe lettlest, noe underholdende og ikke minst: noe ORIGIANLT og uforutsigbart.

Kort om plottet:
En bankraner slår til i en bank, men han stjeler ikke pengene fra banken. Han ber alle tilstedeværende om å overrekke ham deres mest dyrebare eiendel som de har på seg der og da. Deretter advarer ham dem om at ting vil endre seg; at dette ranet vil få uante konsekvenser for dem alle - i ulike grad. Deretter stikker han av. Og ting endrer seg for de utsatte:
- En tattovering av en tiger våkner til livet og jager eieren sin rundt
- Noen våkner og oppdager at de har blitt til sukkertøy
- Mannen til den ene damen har blitt til snø og er i ferd med å smelte
- Kona til hovedpersonen kryper
- Et spedbarn begynner å bæsje penger
...
Dette er bare NOE av det sære som hender. Det hele er absurd, og fortalt med humoristisk tone. Det blir likevel ikke for mye av det gode her, syntes jeg, og nettopp det er en sjelden kunst i slike "overdrevne" bøker. MÅ LESES

Tror rett og slett jeg forklarer terningskastet mitt med: "Not my cup of tea."
For all del - dette er en feel-good, lettlest og tidvis morsom bok, men den fenget meg ikke. Hovedpersonens karaktertrekk er originale og gav meg forhåpninger om en morsom bok, men så blir det litt for mye av det gode. Flere ganger stusset jeg også over plottet og syntes det var en god del ulogiske sammenhenger (altså; ikke-sammenhenger). Litt færre intriger, litt mindre "fremtvunget" humor, og litt strammere redigering ville - i min mening - gjort underverker for denne boka.

Nei, dette var ikke noe særlig, gitt. Kan ikke helt sette fingeren på hva som gjorde at jeg ikke likte denne boka, men jeg opplevde den som kjedelig, rett og slett. Klarte ikke helt å tro på karakterene, klarte ikke å "bry" meg nevneverdig om hovedpersonen til tross for (eller kanskje nettopp på grunn av??) alle lidelsene han går gjennom. Kanskje kan det skyldes at alle disse lidelsene er for mye av det gode? At det dermed ikke virker sannsynlig..? Ikke vet jeg ... vet bare at denne relativt korte boka opplevdes som meget lang og treg, og hadde det ikke vært for at den er relativt tynn ville jeg lagt den bort...

Jeg storkoste meg med denne boka, nesten helt til slutten. For meg ble mye ødelagt av elementet "voldtekt." Det svekket liksom troverdigheten til hele plottet, syntes jeg. Og mannen som skrev boka ... plutselig ble han et annet menneske. Frem til avsløringen fremstår han nærmert som en psykopat, dreven av hevnlyst og til tider ondskap (han ønsket jo å bevisst påføre andre mennesker smerter, han fremsto til tider som (p)syk mtp at han snakket med sin avdøde kone), og så snart Cath kommer med sannheten forsvinner disse sidene av ham som om de aldri fantes.
Det blir likevel 3 stjerner fordi jeg jo virkelig likte boka helt frem til dette her... I min mening ble bokas klimaks ett eneste gigantisk antiklimaks. Det blir en "for enkel" løsning på en ellers meget godt sammensatt psykologisk thriller.

Tre sterke glitrende stjerner. Vil egentlig gi 6 fordi jeg er så ukritisk glad i Murakami.. Men dette er nok blandt hans svakeste. Likevel har jeg storkost meg med disse to små fortellingene.

Ikkje Murakamis beste, men for Murakamifans som meg er den verdt å lese då den er underholdende og samtidig gir ett innblikk i hans første tid som forfattar - det er artig å sjå utviklinga hans som forfattar. Allerede her finnes flere av tingene som går igjen i senere verk : brønner, jazz, katter, damer, svært sære damer.... Med mer. I tillegg er forordet i seg selv verdt hele boka. Her får en høre litt om hvordan han fant ut at han skulle skrive bok..
Språket er bra, lett og flytende. Det som gjer at boka ikkje er "knallbra" er at handlinga blir for flat, det skjer ikkje nok.

Dette er forresten del 1 & 2 av serien The Rat. Dei neste bøkene er A Wild Sheep Chase, og Dans Dans Dans. Begge dei to siste her er nokre perler som bør lesast!! Bøkene kan leses uavhengig av kvarandre, men eg vil anbefale at ein leser A wild Sheep Chase før ein leser Dans Dans Dans, berre fordi det gjer at d oppdagar diverse sammenhenger du elles går glipp av

Halvvegs gjennom velger eg å beskrive årets 41. bok som ein søt, original, og sær lita perle. Mellom anna har kva sag i denne verda ulik farge solskinn... Og alt er forresten konstruert av vannmelon-sukker... Og så har vi ein hovedkarakter, hans nye kjærleik, hans tidligere kjærleik og no triste eks, og ein fyr som tenner lampene på bruene rundt om... Gleder meg til å dykke dypere inn i denne verdenen

Frå årets 39. bok: "Og været skiftet og det ble sommer og så videre", av Pedro Carmona-Alvarez.
Ein mor fra Norge. Ein far frå New York. To unger sammen i statene. To dødsfall i statene. Flytting til Norge, moren fra Norge og faren frå New York. Drar saman til Noreg, forsøker å flytte i frå sorgen. Får ei ny dotter i Norge. Forsøker å få seg eit nytt liv. I Noreg. Så drar faren tilbake til statene.
Kort oppsummert: Ein oppvekst prega av foreldrenes sorg over søsken ein aldri traff.

Jeg vil kalle dette en "sakte" bok søvn om jeg leste den ut på to kvelder. Ikke fordi den er treg i negativ forstand, men fordi stemningen i boka samt språket gjør at en må ta seg tid til å nyte. Og det klarte jeg, å ta meg tid altså. Og for en noe utålmodig sjel er det er godt tegn på god litteratur. Stort pluss for språket i denne boka! Det kler stemningen og det er kanskje nettopp gjennom denne formuleringsmåten forfatteren klarer å få frem nettopp denne litt trauste og til tider mystiske stemningen jeg opplevde. I tillegg er dette den type språkbruk hvor en jevnlig støter på setninger som er så fine st de må leses én gang til, og setninger som får en til å tenke seg godt om. Har allerede nå kjøpt oppfølgeren: "Bergen ungdomsteater" - og den kommer til å snike seg lang fremover i køen av uleste bøker