Skolelæreren Steven Smith får en sms fra broren sin. Han henter døtrene sine fra skolen med en historie om at moren er skadet. Han henter moren fra jobben med en historie om at døtrene er skadet. Så begynner han å svindle til seg en båt. Apokalypsen har begynt, så nå skal familien reddes.

Slik begynner Under A Graveyard Sky, første bok i en ny serie av John Ringo. Ringo er en forfatter jeg har blitt anbefalt mange ganger, så jeg bestemte meg til slutt å prøve noe fra ham. Og angrer ikke et sekund, for dette var skikkelig bra. Boken ble nærmest lest i ett. Zombie-virus har jo blitt gjort så mange ganger nå, men Ringo klarer å skille seg ut fra røkla. Han har prøvd seg på en mer vitenskapelig fremstilling, og det får historien til å virke mer troverdig. Legg til spennende action-scener og interessante personligheter, og en liten dose humor, så blir dette en fantastisk leseopplevelse. Jeg har allerede forhåndsbestilt oppfølgeren som kommer i slutten av februar (og bok tre som kommer i slutten av 2014).

Ringo skriver veldig bra, og klarte å engasjere meg allerede fra første side. Han klarte til og med å gjøre vitenskapelige virus-diskusjoner spenende. Boken er todelt, første del omhandler selve forfallet av sivilasjonen når zombie-viruset sprer seg. Så følger vi en gruppe overlevende som prøver å klare seg i et lite båt-samfunn på havet.

Min favoritt i boka, må være den trettenårige jenta Faith. Hennes sjarmerende, men krigerske vesen, og hennes usedvanlige "zombie-killing-skills" får selv hardbarkede militærfolk til å måpe i beundring. Selvfølgelig har hun alltid med seg kosebamsen Trixie i ryggsekken også. Jeg gleder meg til å se hva som skjer med henne og familien i neste bok.

Under a Graveyard Sky er en skikkelig bra bok. Anbefales.

En litt annerledes zombie-bok. Zombiene i denne boken er ikke slik vi kjenner dem fra de fleste filmer og bøker. De er døde sjeler som er usynlige for vanlige folk. Var litt skuffet over det til å begynne med, men jeg ble raskt vant til denne nye zombie-mytologien.

Jeg trodde først at dette var en zombiefisert versjon av Alice i eventyrland, men det var det ikke. Hovedpersonen heter Alice, men ellers er det kun tittelen og kapitteloverskriftene som minnet meg om Alice i eventyrland.

Alice vokste opp med en far som var livredd for monstre. Hun trodde selvsagt ikke på ham, men det var før zombiene drepte hele familien hennes etter en bilulykke. Hun flytter til besteforeldrene og begynner på en ny skole hvor hun finner både venner og fiender. Og møter en gruppe zombie-jegere.

Boken har et lett språk. Det er jo en Harlequin Teen bok beregnet for yngre lesere. Innimellom syntes jeg ting ble litt fjortis-aktig, men aldri så mye at det ødela boken. Det er en god del fokus på den gryende romansen mellom Alice og Cole, men det er ungdomsvennlig og langt i fra så eksplisitt og heftig som i andre bøker jeg har lest av Showalter (Lords of the Underworld-serien).

Selv om det er en del romantikk i denne boken, så er det en god del action og spenning også. Det var tittelen som fikk meg til å kjøpe den, men ble litt skeptisk da den kom og jeg så at det var en Harlequin-bok. Harlequin forbinder jeg vanligvis med klisjefylt husmorporno (dog har jeg lest noen bøker i serien Harlequin Nocturne som ikke var så verst). Jeg prøvde den i alle fall og ble positivt overrasket. Den var underholdende og spennende. Mye bedre enn mye av vampyr-romantikken som man finner overalt nå til dags.

Boken er goså oversatt til norsk, men jeg har lest den engelske versjonen. Bok to, Through the Zombie Glass kommer ut i høst, og jeg kommer nok til å lese den også.

Kjøpte denne på et kindle-salg på impuls. Forventet ikke noe særlig da jeg så den var selvpublisert, men ble skikkelig positivt overrasket. Leste hele boken i løpet av en dag. Heftig militær science fiction action, akkurat slik jeg liker det. Lettskrevet og spennende, men også litt mørk. Vi får blant annet se litt av et velferdssystem som har slått feil. Er ikke helt sikker på om vendingen på slutten var riktig valg, men skal definitivt lese oppfølgere for å se. Terms of Enlistment har raskt tempo hele veien og passer perfekt hvis man vil ha litt tøff underholdning.

Jeg leste om lydbøkene til graphic audio på facebook-siden til E.E. Knight, en av mine favoritt-forfattere. Syntes det hørtes spennende ut, så jeg bestemte meg for å prøve dem. De har stort utvalg, så det var vanskelig å velge første bok, men Batman er jo tøff :-) Slagordet deres er "A movie in your mind" og jeg synes det er veldig treffende. De har en oppleser, som leser boken, men alle replikker blir fremført av stemmeskuespillere. Jeg er litt usikker om de skriver om bøkene litt, denne er 6 timer lang så de har i hvert fall beholdt mye. Og disse skuespillerne virker mye mer profesjonelle enn mange av radioteaterene jeg har hørt i det siste (kanskje med unntak av BBC sine). Det er også stemningsfull musikk i bakgrunnene og utallige lydeffekter. I slåssescener leser fortelleren hva som skjer mens hvert slag og smertestønn kan høres i bakgrunnen. Dette var veldig bra, alt hadde høy kvalitet og det var veldig lett å leve seg inn i historien. Det eneste minuset var et par steder hvor musikken ble litt høy så jeg måtte konsentrere meg for å høre stemmene. Selve boken var ikke av det beste, men helt ok hvis man liker Batman og tegneseriene fra DC. Jeg tror egentlig fremførelsen gjorde den bedre enn om jeg hadde lest den selv. Når Justice League prøver å stoppe en demning i å briste, blir et gammelt tempel vasket frem fra jorden. Når arkeologer begynner å rote rundt i tempelet slipper de løs The Stone King, en 5000-år gammel ond sjaman som ønsker å ødelegge verden. Det jeg likte best med denne var at det er Batman (superhelten uten superkrefter) som må redde dagen. Den morsomste scenen må være når Batman drar til Arkham Asylum for å få hjelp av skurken Scarecrow. Scarecrow er en fanatisk boksamler, og jeg måtte bare le når Batman bruker en gammel og sjelden bok for å presse ham. Alt i alt er The Stone King for meg en middelmådig bok, men fremførelsen til gjengen i graphic audio gir den et skikkelig boost og gjør den til en spennende opplevelse. Jeg kommer definitivt til å prøve flere lydbøker fra dem.

Jeg var så heldig å vinne denne i ukeskonkurransen på brabok.no. Og da mener jeg skikkelig heldig, for denne boken hadde jeg aldrig funnet på å kjøpe selv. Dette var en fantastisk leseopplevelse, så jeg er veldig glad for at jeg vant. Nysgjerrigper handler om Patrick som har Aspergers syndrom. I et forsøk på å forstå farens død melder han seg på et anatomistudium. Under disseksjonen begynner Patrick å ane at "Nummer 19" ikke døde av naturlige årsaker, men ble myrdet. Problemet er at ingen tror på en som er "mentalt tilbakestående". Boken er spennende, småmorsom, skremmende og tragisk. Tidvis minnet den meg om en rørende bok jeg leste for mange år siden. The Curious Incident with the Dog tror jeg den het. I alle fall noe lignende. Uansett så er dette en ganske annerledes krimbok som nok vil appelere til de fleste. Mange bøker er nesten glemt så snart man er ferdig med siste side og lukker omslaget, men denne tror jeg at jeg kommer til å huske lenge. Anbefales på det sterkeste.

Vet nesten ikke helt hva jeg skal si om denne. Er ikke morsom nok til å være en komedie, men heller ikke alvorlig nok til å være ordentlig krim. Havner et sted midt i mellom. Denne lydboken inneholder fire historier om The Burglar's Club. Det er snakk om britiske, rike, ungkarer som stjeler noe verdifullt, viser det fram til klubben og så leverer det tilbake. Det er mye prat med nesten parodierte britiske aksenter, og det føles veldig snobbete ut. Snobber som leker tyver. Den tredje historien var litt tøff, men de andre var bare litt snodige. Er det ikke veldig urealistisk at man snakker lenge med tyven som stjeler fra deg og endre opp som venner til slutt? Kan ikke si at jeg likte dette så veldig godt, men det var jo ikke alt for dårlig heller da jeg satt og smilte litt til de komiske stemmene.

Den sjette boken i serien, og jeg synes den blir bare bedre og bedre. Honor Harrington er tilbake i militærtjeneste hos Manticore, men grunnet de politiske fiendene hun har skaffet seg i tidligere bøker, blir hun ikke sendt til fronten i krigen med Haven, hvor hun sårt trengs. Nei, hun blir sendt til Silesia for å jakte på rompirater. Med sin sedvanlige yrkesstolthet gir hun alt for å klare oppdraget. Det er mer action i denne enn de tidligere bøkene. Desertører, blodtørstige rompirater og fiendtlige krigsskip er noen av problemene hun må håndtere. Dette er militær action av ypperste klasse. Anbefales på det sterkeste.

Kjempemorsom lydbok. Da jeg likte Cabin Pressure så godt, måtte jeg jo prøve denne serien av samme forfatter. Dette er et sketsj-program med mange små historier, og de fleste av dem er hysterisk morsomme. Noen av høydepunktene er mannen som drømte om å lage lyden til TARDIS, trening av katter som jagerpiloter under 2. verdenskrig, brevveksling mellom Dr. Jekyll og Mr. Hyde og mange mange flere. John Finnemore har en herlig og sprø humor. Anbefales til alle som ønsker å trimme lattermusklene.

Jeg syntes faktisk denne var enda bedre enn de to første bøkene i serien. Her går vi bort ifra Owen Pitt, helten som reddet verden i de to første bøkene. Nå er det sjefen selv, Earl Harbinger, som drar ut på et solo-oppdrag. Han drar ut for å gjøre opp med sin gamle fiende Niolai, en eks-KGB varulv, men det viser seg snart at mørke krefter er ute etter dem begge. I begge de to første bøkene kjempet monsterjegerne for å stoppe verdens undergang. Her er det en by som må reddes. Selv om trusselen er mindre, så føltes den større da persongalleriet var mindre og man blir bedre kjent med dem. Earl Harbinger er en skikkelig tøffing med en mørk fortid som han lenge har prøvd å gjøre opp for. Slike helter finnes det jo mange av, men det merket jeg ikke noe til mens jeg leste. Dette er en bok full av action, litt romantikk og haugevis med varulver. Litt som om hvis Twilight faktisk var en Dirty Harry-film.

Owen Pitt fikk seg noen farlige fiender etter hendelsene i den første boken om monsterjegerne (Monster Hunter International). Nå er en skummel kult av nekromantikere etter både ham og familien hans. Akkurat som i den første boken er dette en historie proppfull av action, våpen og monstre. Inklusive internett-troll og gangsta-nisser. Dette var moro. En herlig miks av spenning og humor. Larry Correia er godt på vei til å bli en av mine favorittforfattere.

Regnskapsføreren Owen Pitt oppdager en tirsdag kveld at sjefen hans er en varulv. Etter et lengre sykehusopphold blir han tilbudt jobb hos firmaet Monster Hunter International. Som navnet antyder, så jakter de på monstre. Dette er en skikkelig kosebok. Våpengale gærninger som jakter på monstre for å stoppe jordens undergang. Det er skikkelig gøy å lese slike bøker som ikke er redde for å trøkke på med full action og bombastisk plot. En utmerket bok for den som er litt lei seriøse bøker og bare vil slappe av med noe morsomt. Anbefales.

Dette var en original historie. Den amerikanske byen Grantville blir plukket opp fra år 2000 og satt ned midt i Tyskland i året 1632, midt i tredveårskrigen. Vi får en kort forklaring på hvordan dette skjedde, men bare for at vi skal slippe å lure for det har egentlig ingen betydning for historien. I en verden av primitive europeere så har amerikanerne biler (så lenge drivstoffet varer) et kraftverk (som vil vare i ca to år før de vil trenge reservedeler de ikke er i stand til å lage selv), moderne skytevåpen og amerikansk kultur. De allierer seg raskt med svenskekongen Gustav Adolf mens kardinal Richelieu ser på med bekymring. Imperiebyggingen er i gang. Eric Flint skriver veldig bra, og selv med mye diskusjoner om hva de skal gjøre, har han laget en spennende og morsom historie. Det er mange humoristiske situasjoner rundt kulturkrasj, romantikk og kriging. Poenget med denne boken (tror jeg) er å se på hvordan innbyggerne i Grantville påvirker historiens gang. Og jeg syntes dette var veldig interessant.

Dreadtime Stories er en serie radiohørespill i sjangeren grøss, men jeg syntes ikke denne helt passet inn. Ikke at det ikke var underholdende lytting, for det var det jo, men jeg ville heller ha kalt dette for mørk krim. Max Allan Collins forbinder jeg jo mest med krimsjangarene, da jeg hovedsakelig kun har lest CSI-bøkene hans. I Reincarnal har vi en seriemorder, reinkarnasjon og hypnose som hovedtema, og selv om det er snev av grøss, er dette for det meste en krimhistorie om jakten på en seriemorder. Som alltid i Dreadtime Stories er det flust med lydeffekter og musikk, som kombinert med godt stemmeskuespill skaper en. Vil du ha litt påskekrim, kan jeg anbefale denne.

En skikkelig god påskegrøss. Dette er en radiodramatisering av novellen The Late Shift av Dennis Etchison, opprinnelig fra novellesamlingen The Dark Country, hvis jeg ikke tar helt feil. VI får her vite den skremmende sannheten om hvem som faktisk jobber nattskiftet på døgnåpne butikker. Fremførelsen er nydelig og stemningsfull. De har virkelig tatt seg bryet med å lage mye musikk og massevis av lydeffekter. Persongalleriet (og antall stemmeskuespillere) er overraskende stort. Jeg synes det gir det lille ekstra at de ikke gjenbruker folk slik at de samme skuspillerne kommer igjen og igjen, bare med litt fordreide stemmer. Det får det til å føles litt mer ekte. Alle virket veldig profesjonelle, selv om jeg ikke kjente igjen noen av navnene, bortsett fra Malcolm McDowell som er fortellerstemmen. Jeg likte denne veldig godt, og gleder meg til å sette på flere hørespill fra Dreadtime Stories, som denne er hentet fra.

Cabin Pressure en en humoristisk perle jeg fant gjemt inne på audible. Selv om dette egentlig er et radioteater, så er det utgitt som lydbok, så tar den med her allikevel. Cabin Pressure er en hysterisk morsom komedie om det lille flyselskapet MJN Airlines, men har man flyskrekk vil det nok ikke hjelpe å høre på denne. De har kun ett fly som eieren Carolyn Knapp-Shappey (Stephanie Cole) fikk i skilsmissen sin. Som hun selv sier, det er ikke mulig å sette ett fly i en linje, så egentlig burde de kalles en Air-dot. Hennes sønn Arthur Shappey (John Finnemore) fungerer som flyvertinne. Kort fortalt er han dum og ivrig. Han prøvde seg en gang som flykokk, men overraskende nok ville ingen smake på hans signatur-rett: Surprising Rice. Flykaptein Martin Crieff (Benedict Cumberbatch) er en talentløs regelrytter som er desperat etter anerkjennelse. Det må sies at han trengte sju forsøk før han fikk pilotlisensen sin. Etter min mening er dog stjernen i showet annenpilot Douglas Richardson (Roger Allam). Han er faktisk en kompetent pilot og en skikkelig ringrev når det kommer til å finne løsninger på problmer. Hans overlegne mine og spydige kommentarer får meg hele tiden til å glise. Hver gang kapteinen brisker seg for mye, lar Douglas ham rote det skikkelig til, for å så steppe inn i siste øyeblikk for å rydde opp, som oftest til sin egen fordel. Dette er den første sesongen som består av seks epsoder. De må blant annet hanskes med passasjerer som nekter å stumpe røyken, en død passasjer, en katt som muligens vil fryse ihjel i lasterommet, en korrupt franskmann på en flyplass i Sahara-ørkenen som prøver å presse dem for masse penger, ei filmstjerne som Arthur er blodfan av og en ufyselige riking som tipser bra. Og det viser seg at når man sitter standby og venter på å få høre om man skal fly eller ikke, er det ikke lurt å drikke seg full. Glimrende stemmeskuespill og sprø situasjoner gjorde dette til en virkelig opplevelse. Jeg skal garantert høre de resterende episodene også.

Nydelige lydeffekter og fantastisk stemmeskuespill. Skulle jo bare mangle med de store navnene som er med: Christopher Lee, Benedict Cumberbatch, Natalie Dormer, Bernard Cribbins, David Harewood, James McAvoy og selveste Giles fra Buffy (Anthony Head) bare for å nevne noen. Fant denne på audible og har kost meg med den i løpet av påskens to første trim-turer. Jeg har ikke lest boken, men har lest tegneserien så visste at det var en god historie. Den er jo skrevet av Gaiman. Det handler om Richard Mayhew som en dag finner jenta Door skadet på gaten, og når han hjelper henne med å komme unna de to morderne (de stjeler showet spør du meg), blir han dratt inn i den magiske og farlige verdenen kalt London Below. Dette er en herlig forestilling full av humor, spenning og overraskelser. Kan du engelsk og liker gode historier vil du garantert like denne.

En bok om krig, skrevet for de som liker å lese om krig. Planeten med det passende navnet Armageddon blir angrepet av orker. Massevis av orker. Helsreach er en av de største byene, og vi følger forsøket på å forsvare byen gjennom dagevis med brutale kamper. Hovedsakelig følger vi Grimaldus og hans hundre Black Templars, men hadde det bare handlet om disse genmodifiserte superkrigerne med avanserte rustninger og våpen, så ville det ha blitt kjedelig. De er menneskene som gjør boken spennende: havnearbeiderne som væpner seg, pilotene som nærmest kjører kamikazeløp, soldatene som ofrer livet for å redde byen sin, ja til og med den feite presten som forlater tryggheten i tårnet sitt for å hjelpe. Som i de fleste bøkene i Warhammer-universet er det litt for mye glorifisering av Space Marines, og litt for mye snakk om hvor overlegne de er vanlige mennesker, og i hvert fall orkene, men ikke nok til å ødelegge leseropplevelsen. Aaron Dembski-Bowden skriver veldig godt og han har klart å få til en spennende og, til tross for dysterheten og volden, underholdende bok.

Nok en kjempespennende bok om Honor Harrington. Etter at det ikke gikk så bra i slutten av forrige bok, er hun nå i permisjon med halv lønn fra Manticores marine. Heldigvis har hun annet å ta seg til. I en tidligere bok ble hun belønnet med en steading på planeten Grayson, så nå tar hun sin plass som Steadholder (adelig) der. Og etter hvert blir hun rekruttert som admiral i Graysons marine. Men idyllen er kortvarig. Grayson er et veldig religiøst og patriarkalsk samfunn. Damer skal holde seg hjemme og passe barn, de skal ikke være i militæret og definitivt ikke være en Steadholder og lede et fylke (steading). Religiøse fanatikere gjør det de kan for å kunse "the infidel harlot" som visstnok skal konspirere med Satan., og nok en gang må hun takle store tragedier. Jeg har sett at en del anmeldere klager på at bøkene om Honor følger samme formel. Når jeg tenkte over det så innser jeg at det faktisk stemmer, men når formelen er så god som dette gjør det ingenting. David Weber er ekspert på å få leseren til å føle urettferdigheten i hvordan Honor behandles, og skaper virkelig raseri mot fiendene hennes. Da er det utrolig deilig hver gang hun oppnår en seier. Akkurat som med de andre bøkene i denne serien, er det lite action før helt mot slutten. Weber starter rolig og bygger sakte opp spenningen helt til det smeller mot slutten. Gleder meg til å leste neste bok.

Fikk denne boken gratis til kindle, og ble positivt overrasket. Den vil nok aldri få noen nobelpris i litteratur, men den hadde en spennende historie og et lettfattelig språk. Perfekt underholdningslitteratur for de som liker Romero-filmer eller Walking Dead-serien. Handlingen er satt til Australia, hvor zombiene stort sett har vunnet, det er bare noen små grupper med overlevende her og der som fortsatt holder ut. Det er en skjør våpenhvile i Sydney, da noen forskere kloner mennesker, som kalles tankbread, og mater dem til zombiene. Selvsagt går dette galt...

Peanuts, eller Knøttene som serien heter på norsk, er jo en fantastisk tegneserie med sin sjarmerende og smarte humor. Som tittelen antyder så samler denne boken de første stripene til serien, tegnet i 1950 til 1952. Dette er den spede begynnelsen til Charlie Brown (Baltus Brun på norsk) og Snoopy. Tegningene er litt annerledes, og det føles litt merkelig til å begynne med, men snart finner man den velkjente humoren og kan bare kose seg. Særlig Snoopy er veldig ulik den Snoopy vi alle kjenner i dag. Schroeder starter som en baby, men vokser sakte til og finner pianoet sitt. VI får se persongalleriet sakte men sikkert vokse frem. I tillegg er det en biografi om Charles M. Schulz og et omfattende intervju med ham fra 1987. Så her får man masse god tegneseriehumor pluss mye interessant stoff om tegneserelegenden Schulz. Jeg ble overrasket over å lære at han hatet tittelen på serien. Navnet på serien ble trumpet igjennom av redaktøren i avisen som først kjøpte den. Han fikk seg aldri til å si at han tegnet Peanuts, men sa heller at han tegnet serien med Snoopy og Charlie Brown. Han hatet også at serien som oftest ble betegnet som en tegneserie for barn, da han selv tegnet den for voksne. Jeg er veldig glad i slike "samlede verker"-utgivelser og synes Fantagraphics har laget en veldig bra bokserie. Dette er historiske tegneserier som alle respektable samlere burde ha i bokhyllen sin. Gleder meg til å ta fatt på 53-årgangen.