Jeg håper virkelig folk kan gjøre det, og ikke bare la det være med tanken.
Man kan aldri vite. Ingen har noen garantier.
Men jeg har i hvert fall oppnådd mye i livet føler jeg, og det er bedre det enn å være gammel og ikke ha fått noe ut av livet sitt.
http://www.frp.no/FpU+vil+privatisere+bibliotekene.d25-TxlzSW8.ips
Hva mener dere om Frp's forslag om å privatisere bibliotektjenestene? For meg er dette helt hinsides all logikk. Privatisering av biblioteker reduserer tilgangen på bøker, og spesielt utsatte er nok de som har det tøffest økonomisk. Jeg ser også for meg hvordan dette vil ende - rekke og rad med topp ti-bøker, og fraværende utvalg om du ønsker å lese noe annet.
"Å få gratis bøker er ingen menneskerett". Neivel, men tilgang på bøker er en investering, som vil gi oss MYE tilbake.
Biblioteket er kultur- , kunnskaps- og demokratibevarende : Her kan du få innblikk i alle slags meninger, virkeligheter og synspunkter, og denne ressursen bør beholdes. At Frp i det hele tatt kan foreslå noe slikt provoserer meg!
I dag tok jeg en tur til Fretex igjen, og gjorde noen skikkelige kupp. Åtte bøker til tilsammen 95 kroner (sju pocket til 10 kr stk., samt én hardback til 25 kr). Å, hvor glad jeg er for å bo nærme en Fretex med bøker!
Jeg har gått nærmest bananas mht. å bestille bøker fra Bokklubben i det siste, og nå går jeg og venter på "Leo Afrikaneren" av for meg relativt ukjente Amin Maalouf, "Konsulene" av fantastiske Ivo Andric, "Lenker" av eksotiske Nuruddin Farah, "Legionærene" av legendariske Per Olov Enquist, "Stemmer i natten" av den kinesiske eksilforfatteren Xinran og "Glassbyen" av min favorittforfatter Paul Auster. Og i mens koser jeg meg med nyankomne "Ta vare på mamma" av koreanske Kyung-sook Shin, og gleder meg til å kaste meg over novellesamlingen "Andre rom, andre undere" av pakistanske Daniyal Mueenuddin. Lykken er å ha en god bok mellom hendene! ;-)
Bøkene var min eneste trøst, og jeg var like trofast mot dem som de mot meg.
"Man glemmer det man vil huske og husker det man vil glemme"
Jeg ser at det er flere som har brukt uttrykket lesehest her inne i det siste, og siden jeg akkurat har lånt noen bøker om etymologi på biblioteket, tenkte jeg at jeg skulle se om jeg fant opprinnelsen til ordet:
Ordet finnes i norsk litteratur fra andre halvdel av 1800-tallet, men det er trolig kommet inn fra dansk litteratur, der det finnes tidlig i samme århundre.
Bruken av "hest" betegner noe kraftig og intenst- vi bruker ordet "arbeidshest" om en som er flink til å arbeide.
På 1800-taller kunne stadig flere voksne lese for sine barn. Da mennene var ute og jaktet, var det kvinnene som leste, og de hadde en spesiell stol som de kunne gynge på slik at barnet ble trettere mens det ble lest for. Denne innretningen kunne påskynde innsovningsprosessen. Stolen var veldig lik en helt vanlig gyngestol, men ble kalt "lesehest".
Mens jeg er i gang...
Sette seg på sin høye hest.
Uttrykket brukes når man opptrer hovent og overlegent, og har sin bakgrunn i middelalderen, da riddere hadde reisehester til vanlig transport og stridshester til bruk i kamp. Til stridshester valgte de rimeligvis de høyeste og sterkeste dyrene.
Fra 1300-tallets England forteller reformatoren John Wiclif at menn av høy rang gjerne hadde spesielt store hester. At man red på en stor hest, var bevis på at rytteren var høyt hevet over vanlige mennesker, både fysisk og sosialt.
Engelsk mount one´s high horse, fransk monter sur ses grands chevaux, tysk sich auf das hohe Pferd setzen.
Gjøre noen en bjørnetjeneste.
Det blir vanligvis brukt i betydningen at noen gjør noen en tjeneste som er velment, men som får motsatt resultat.
Uttrykket stammer fra en fabel av Jean de La Fontaine (1621-1695) som forteller om en bjørn som skal jage bort en flue fra sine herres nese. Han vil gjøre sin herre en tjeneste, men ender opp med å knuse hodet hans. Fabelen finnes i flere lands folkediktning.
Kjøpe katta i sekken.
Bli snytt, gjøre et mislykket kjøp.
Uttrykket skriver seg fra handel der utgangspunktet var at en kjøpte noe usett og således fikk en katt i stedet for et mer verdifullt dyr. Sekken var selvfølgelig også en måte å holde styr på et viltert dyr.
Opphavet er visstnok fra 1300-tallet og tillagt den tyske gjøgleren Till Eulenspiegel som sydde en katt inn i et hareskinn, puttet den i en sekk og solgte den som en hare.
Tilsvarende uttrykk forekommer på tysk die Katze im Sacke kaufen, vi finner det på fransk og italiensk. Men i Sverige, er det ikke katten, men grisen en risikerer å kjøpe i sekken. Det tilsvarer den engelske varianten to buy a pig in a poke, som er kjent fra 1562.
Catwalk.
Jon Winge skriver i boken sin "For bare stumpene" om catwalk: Naomi Campbell og andre slike kroppsarbeidere kjenner neppe opprinnelsen når de åler seg av gårde på nettopp catwalken som vandrende klesstativer.
En catwalk er betegnelsen på en stormbru - en opphøyd gangvei langskips, slik at man hadde bedre sjanse til å holde seg tørr når det sjøer over dekk, og ikke minst unngå å bli skylt overbord.
Katten er som kjent ikke glad i å bli våt på potene sine.
Kilder: Ivar Tryti: *Språkets ville vekster Aschehoug 1997. Knut Lystad m fl: Språkquiz" Pantagruel Forlag 2008. Angeir Berg&Øivind Jorfald: "Ugler i mosen og 198 "norske uttrykk som må reddes". Pantagruel 2009. Kjell Ivar Vannebo: "Katta i sekken og andre uttrykk" Cappelen 2006. Jon Winge: "For bare stumpene" Cappelen Damm 2011
Se ikke bakover, men framover. Det e der resten av livet ditt ligg.
Jeg har lagt alle mine følelser i disse ordene, og jeg tror av hele mitt hjerte at hver eneste mor jeg har snakket med, hvis historier jeg har fortalt, ville istemme disse følelsene og sende sitt budskap sammen med meg:
Elskede barn
Ser du meg i drømmene dine?
Hver dag venter jeg på deg...
Jeg venter på
at vinden skal bringe meg pusten din
at lyset skal bringe meg fargene dine
Jeg ber
Om at dagene får deg til å smile
Og at natten gir deg ro
Elskede barn
Hvis regnet berører deg, er det mine tårer
Hvis vinden kjærtegner deg, er det hånden min
Dagslyset er øyet mitt som våker over deg
Om natten vugger jeg dine drømmer
Elskede barn
Ser du meg i drømmen din?
Hver dør som åpner seg er mine armer som omfavner deg
Takk
Min datter
Takk
for at du er datteren jeg aldri glemmer
Det er viktig å kjenne på hva vi vil, for det er en god pekepinn på hvordan vi kan gi livene våre mening og glede.
Du skal ha prøvd å vere redd for å forstå kva det vil seie å «Kaldsvette» , eller hatt skikkeleg angst ein gong om eit uttrykk som «det knytte seg i magen» verkeleg skal treffe deg, ikkje sant?
Eg vart forelska slik ein får ein sjukdom. Utan å ønskje det, utan å tru på det, mot min vilje og utan at eg kunne forsvare meg, og så ...
"Hva var det John Lennon sa?....Ja - "Livet skjer mens du er travelt opptatt med å legge andre planer." Bedre kan det ikke sies...."
Først når vi aksepterer våre ulikheter, kan vi føle oss likeverdige. Vi trenger hverandre fordi vi utfyller hverandre!
MORGEN.
Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.
Ein kan aldri forutsjå. Verken korleis tinga vil utvikle seg eller kvifor dei enklaste ting brått får heilt sinnsjuke dimensjonar.
Noen er gode til å leve, noen til å dø, men det er få som er gode til å elske. .........Alle lever vi, alle dør vi - det er ikke noen mulighet til å slippe ut av det fengselet, men det er den delen innimellom som betyr noe. Å være god til å elske.. det er noe annet. Det er et valg-noe man gjør om og om igjen. Uansett hva. Og etter det jeg har erfart, hvis man velger det, må man være vilig til å gjennomgå store lidelser.