Bokelskere.no

Ok krim, blir å lese mer i denne serien.

Fortsatt brennende aktuell.

Mye er snudd på hodet siden denne boka kom ut 2016. IS-kalifatet er borte; de to søstrene sitter med barna sine i en kurdisk-kontrollert fangeleir; og norske myndigheter (PST og UD) viser ikke lenger interesse for å bringe dem tilbake til hjemlandet. Likevel, To søstre borer fortsatt dypt i sakens opprivende forhistorie.

En krimklassiker som fortsatt har noe by på.

Som i den første boka med Adam Dalgliesh som etterforsker er handlingen lagt til et sted som tiden har løpt fra, denne gang en gammeldags sykepleierskole utenfor London. Men under etterforskningens løp skjønner vi at selv her presser moderniseringen seg fram. I seg selv et godt grunnlag for rivalisering og konflikt, men tilstrekkelig til å utløse ett eller flere drap? Kanskje ikke.

Boka når et komisk høydepunkt ved et politiavhør under en heftig tango på et ball i London. Mens Martingale-mordet bød på en typisk Agatha Christie-avsløring av den skyldige, synes det som om Dalgliesh i denne saken jobber mer i ånden til Simenons inspektør Maigret.

Boka ble først utgitt 1971, oversatt til norsk 1984. Oversetteren synes bevisst å bruke gammeldagse betegnelser som «bestyrerinne» og «sykepleierelev».

Konsist om en voksende stormakt

Selvfølgelig en umulig utfordring: Kinas 2000-årige historie på bare 200 sider med masse illustrasjoner attåt. Likefullt har Færøvik skrevet en svært leseverdig og opplysende bok. Klokelig har han konsentrert seg om periodene etter keiserdømmets fall 1912 og etter kommunistenes maktovertakelse 1949. Vi får et godt bilde av de store omveltingene og krisene som kineserne har måttet tåle de siste hundre årene. Færøvik er dyktig til å trekke opp de store politiske og økonomiske linjene, samtidig som han tar for seg enkeltpersoner enten de er på makttoppen eller i opposisjon. Han er dessuten flink til å sitere andre norske journalister, fra Nordahl Grieg og utover, som også har skrevet bøker om Kina.

Om vi kunne velge livene våre på nytt

Nora føler at hun har møtt veggen. Tilværelsen hennes har ikke lenger mening. Hva om hun får sjansen til å leve livet på nytt og får anledning til å ta andre beslutninger? I Midnattsbiblioteket gir bibliotekaren, fru Elms, henne nettopp denne muligheten til å gjøre om på gamle valg og forsøke seg som rockestjerne og andre roller. Hver av dem er skildret med atskillig humor og innlevelse, men det er alltid noe som mangler og som fører Nora tilbake til biblioteket før hun tar sitt endelige valg.

Det er kanskje ikke tilfeldig at hovedpersonen har samme navn som Nora i Et dukkehjem? Men boka kan også leses som en moderne versjon av Carrolls Else i eventyrland der vi går fra den ene tankevekkende opplevelsen etter den andre.

Valgt som beste roman 2020 av medlemmene av Goodreads. Boka inngikk som felleslesning i min amerikanske bokklubb.

Ikke noen vanlig dameroman

Psykologisk thriller for de tålmodige. Først godt over halvveis snører handlingen seg sammen til et dramatisk vendepunkt, som får leseren til å fullføre boka. Inntil da har fortelleren og hovedpersonen brukt mange sider på å utdype sitt mangelfulle selvbilde. I lengden blir det slitsomt med en protagonist som på et utall måter beskriver seg selv som et nek. Først på side 154 møter vi en karakter som faktisk har noe pent å si om vår navnløse antiheltinne.

Tidlig får vi vite at historien ikke er en vanlig dameroman. Med det har du Maurier selv oppgitt et kriterium for vurdering av boka. Nei, noen vanlig dameroman er det ikke.

Julenostalgi.

For ein juleglitrande god idé! Dette er jula i gamle dagar med ein moderne vri. Her er høgtida slik ho vart feira i det alt så godt som urbaniserte Noreg på 1960-talet. Det er like før TV-alderen tok full fart. Rett nok er det ein idealisert versjon, slik jula blei framstilt i vekeblada på den tida. Ikkje så mange kan hende - verken då eller no - som byrjar førjulstida med å kjøpe ein halv gris.

Herborg Kråkeviks julehefte 2020 holder samme høye kvalitet som tidligere år. Det gjelder både tekstene og den grafiske utformingen. Tekstene gir korte, men gode smakebiter av norske skribenter. Også Jon Fosse finner vi her. Selv om hver historie er original og poengtert nok, kunne jeg i tillegg ønsket meg en lengre novelle. Men utformingen er kanskje nettopp lagt opp til å fylle korte pauser i en ellers travel juletid?

Klok bok om samspillet mellom en kvikk og fantasifull jentunge og hennes aldrende farmor. Andre personer opptrer også, men bare for å bidra til å utdype innsynet vårt i forholdet de to hovedpersonene i mellom. Sophias far er også i høy grad tilstede, men tilsynelatende alltid nedgravd i et for oss ukjent arbeid, selv midt under en storm. Det virker merkelig, men når jeg tenker på min aller tidligste barndom, kan jeg klart huske enkelte lekekamerater og min mormor som kommer på besøk. Derimot er det først fra et mye seinere tidspunkt at jeg har et klart bilde av mine foreldre.

Boka gir også en fin skildring av sommeren på øyene i skjærgården utenfor Østre Nyland, øst for Helsingfors.

Svak start på en glimrende krimkarrière

Forlaget har én god grunn til stadig å trykke opp igjen denne gamle, seige detektivhistorien fra 1962. Det er her (Originaltittel: Cover Her face) vi for første gang møter inspektør Adam Dalgliesh, kjent fra en rekke TV-serier med Roy Marsden i hovedrollen. Handlingen foregår på en «manor» med tjenerskap og få tegn på moderne tider bortsett et fjernsynsapparat. Men enkelte vittige bemerkninger dukker heldigvis opp underveis. Oversettelsen er heller ikke blitt noe bedre med årene, dessverre. Se Håverstad nedenfor.
De nyeste P.D. James-bøkene med Dalgliesh er mye bedre!

The year 1660 is when it all changed...

That's when a witch-hunter comes to Clara Dahl's seaside village in Norway. She's horrified to discover how fast her neighbors and friends are to turn against each other. She soon realizes her sleepy, little, picturesque corner of the world has been invaded by evil—and it has nothing to do with witchcraft.

As neighbor turns against neighbor, Clara finds herself drawn into the fray, forced to do what she can to protect her friends and loved ones. An educated and upstanding minister's daughter, Clara speaks out against the witch-hunter's unjust treatment of those accused of witchcraft. She sees how he plays the villagers, using their superstitions and religious beliefs to make good people accept horrible things.

When Clara’s best friend Bess is accused of being a witch, Clara must make an incredible sacrifice to save not only her friend, but the entire town… before it’s too late.

About the Book

In 1660, women had no voting rights, couldn’t own property, and were treated as second-class citizens. If that weren’t bad enough, many innocent women—especially poor women—were tried and executed for witchcraft. The people responsible for their deaths were often their own friends, family members, and neighbors.

Catching a Witch is a story about a young woman who's willing to do whatever it takes to protect the people she cares about most in this world.

Opposition, courage, and determination.
Not the most pleasing qualities for a young, eligible woman.
But to some, her strength could mean life or death.

1661 in Norway.
Clara Dahl has made a decision. She has seen the dread and sorrow witch-finder Angus Hill has caused in her hometown and sets out to find him. Her goal is to fight the wrongful and wicked misconceptions about witch hunting. But the witch-finder’s influence is strong. How can she warn the villagers of something they don’t understand?

Clara’s heartfelt desire is to protect and rescue the women who are in danger without causing more harm. As Clara develops secret plots to thwart the plans of the notorious witch-finder and works to help the villagers, she finds friendship and the possibility of true love.

From the bestselling author of Catching a Witch comes the continuing story of a brave, unwavering woman who defends the innocent. Set during a tumultuous time in history, Trailing the Hunter will captivate readers.

Dette er en perfekt gave til ungdommen og voksne selvsagt. Boken er innom kropp, tanker og følelser med mer. Her kan ungdommen få svar på de spørsmålene de har knyttet til ulike temaer. Hun skriver direkte og enkelt. Anbefaler personer som jobber med barn og unge enten i skolehelsetjenesten eller helsetjenesten å lese boken. Hun tar opp tabubelagte temaer og gir tips om hvordan en kan snakke med barn og unge om vanskelige temaer. Jeg beundrer helsesista for den gode jobben hun gjør. #happymoment.

En leseverdig kuriositet?

Charlotte Brontës tidligste roman ble utgitt etter hennes død. Hennes forlegger synes ikke den var spenstig nok, slik at det ble Jane Eyre som ble lansert som den første boka hennes. Likevel synes jeg at The Professor har mye å by på. Mens bipersonene tidlig får rammende karakteristikker, lar forfatteren hovedpersonen, William Crimsworth, framtre gradvis både slik han blir oppfattet av andre og gjennom utviklingen av sitt eget selvbilde.

Forholdene til familie og kontorjobb i England er så miserable at den unge William griper sjansen til å rømme til Belgia, hvor han sikrer seg en lærerjobb først på en gutteskole, så en jenteskole. Det siste gir han mulighet til å bli fortrolig med det annet kjønn. Denne erotiske oppvåkningen er fint skildret, også der det kommer i mulig konflkt med læreretikken. Ingen #Metoo her!

På skolen finner han sin blivende kone, Frances, som først skildres som både beskjeden og føyelig, men som viser seg å ha bein i nesen når William frir. Hun krever å beholde både jobb og mulighet til å utvikle sin egen yrkeskarriere etter at de er gift. (Handlingen er lagt til 1840-tallet en gang).

Selv om William viser evne til å forfølge egne mål og gå sine egne veier, er det vanskelig å få full innlevelse og sympati for denne protagonisten. Det skyldes nok at han når det kommer til stykket virker innesluttet og har vanskelig for å uttrykke sine følelser. Men det skal kanskje være typisk britisk?

Boken er utrolig bra, og en blir godt kjent med personene. Spennende, trist og rørende historie. En god historisk roman, som er vanskelig å legge ifra seg.

Grei ferielektyre. Boka er lettlest. Handlingen er noe banal, men har uventet innhold.

Styrken ved Ibsens skuespill er at de kan leses og forstås på mer enn én måte. For min del opplever jeg Lille Eyolf som en casestudie i sorgreaksjoner etter nylig å ha lest Didions De magiske tankers år. Selvbebreidelsene, anklagene og den manglende evnen til å ta inn over seg at sønnen faktisk er død er til å kjenne igjen fra Didions sakprosa. Foreldrenes reaksjoner forsterkes ved at det her dreier seg om et enebarn som i tillegg er varig funksjonshemmet etter antatt skjødesløshet fra foreldrenes side.

Jeg så stykket i en forsiktig modernisert versjon på Nationaltheatret forleden. Pia Tjelta og Kåre Conradi var fortreffelige i hovedrollene som Eyolfs foreldre.

Det er skjelden en bok er spennende fra første til siste side, men det var denne! Anbefales!!

En gripende kjærlighetsroman - visstnok den første i sitt slag. Ei syttenårig jente blir virvlet inn inn i et overklassemiljø av intriger og romanser hvor det samtidig legges vekt på en uklanderlig oppførsel. Riktignok er alle like vakre og veltalende som i filmstjernenes Hollywood, men et anonymt brev (den tids e-post) på avveie er nok til å sette i gang et skred av personlige ulykker. Forfatteren er svært dyktig i å beskrive forvirringen og de mostridende følelser som den unge hovedpersonen går gjennom etter sitt giftermål med den prektige fyrsten av Clèves, i det hun forsent møter den langt mer tiltrekkende hertugen av Nemours.

I løpet av romanen går hovedpersonen fra først å vektlegge hva som sømmer seg (det vil si hva andre måtte mene) til en personlig overbevisning om "en plikt som bare eksisterer i min egen bevissthet." I dette tilfelle en form for stahet som ikke skaper lykke for noen.

Amadous oversettelse fra 2000 følger en konservativ bokmålsnorm. Jeg stusser jo på at selv ektefeller er dis, men det er vel tilsiktet.

Fortettet drama om en tyranns vekst og fall. Inger Hagerups oversettelse fra 1956 flyter fortsatt bra. Jeg ser fram til å se sceneversjonen på Det norske teatret. (Teatret bruker en ny oversettelse av Jon Fosse og har kuttet ut enkelte scener i en forestilling uten pause),