Bokelskere.no

En krimklassiker som fortsatt har noe by på.

Som i den første boka med Adam Dalgliesh som etterforsker er handlingen lagt til et sted som tiden har løpt fra, denne gang en gammeldags sykepleierskole utenfor London. Men under etterforskningens løp skjønner vi at selv her presser moderniseringen seg fram. I seg selv et godt grunnlag for rivalisering og konflikt, men tilstrekkelig til å utløse ett eller flere drap? Kanskje ikke.

Boka når et komisk høydepunkt ved et politiavhør under en heftig tango på et ball i London. Mens Martingale-mordet bød på en typisk Agatha Christie-avsløring av den skyldige, synes det som om Dalgliesh i denne saken jobber mer i ånden til Simenons inspektør Maigret.

Boka ble først utgitt 1971, oversatt til norsk 1984. Oversetteren synes bevisst å bruke gammeldagse betegnelser som «bestyrerinne» og «sykepleierelev».

Nå har jeg lest ferdig den engelske versjonen, og terningen landa på en firer. Mordmysteriet og arbeidet med oppklaring er både spennende og interessant, men som helhet synes jeg ikke boka fortjener toppkarakter, av flere grunner.

For det første ble persongalleriet altfor omfattende for meg. Det tok atskillige sider før jeg ble noenlunde fortrolig med hvem som var hvem av elever, pleiere og mer perifere personer av betydning. For det andre: Bakgrunnshistorien er i overkant kompleks og blir presentert litt seint i hendelsesforløpet. For det tredje synes jeg Ms James har falt for fristelsen til å legge inn dramatiske hendelser som egentlig bare forsinker utviklinga, uten at det har noen annen hensikt enn å framheve Dalgliesh som en eksepsjonelt utholdende og samvittighetsfull person. Det får vi ellers såpass mange bevis på ellers i boka at dramatikken hadde vært unødvendig.

En annen åpenbar grunn til at jeg strevde litt, var språket, med et ordforråd som langt overstiger den engelsken jeg er komfortabel med. Jeg har tidligere lest James-romaner på originalspråket og kan ikke huske at det var så avansert. Mulig hun modererte seg litt med alder og visdom?

Jeg tror du anbefalte denne, Harald i en annen tråd, og min interesse ble tent nettopp fordi handlingen er lagt til en sykepleierskole og et søsterhjem. På smussomslaget opplyses at P. D. James selv har hatt fast arbeid innen helsevesenet - og mye er tatt på kornet. Men en grov feil har fått passere. Sondeernæring omtales konsekvent som intravenøs ernæring eller intravenøs mating. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at en elev dør under en demonstrasjon da hun får melk gjennom en slange ført gjennom munnen og ned i magesekken (sondeernæring). Eleven ville utvilsomt ha dødd om hun hadde fått melk direkte i en blodåre (intravenøst)!

En stund lurte jeg på om forfatteren eller oversetteren var den skyldige. Kom frem til at oversetteren måtte frikjennes. Sondeernæring er på engelsk «tube feeding», intravenøs «intravenously». Begreper en oversetter må kjenne.

Forventningene ble dessverre ikke innfridd, og jeg vaklet mellom terningkast 3 og 4. Valgte å la de gode miljøskildringene veie opp for svakhetene (som er flere enn den nevnte).

Hilsen en gammel sykepleierske

Nysgjerrig som jeg er lastet jeg ned en prøve på "Shroud for a Nightingale", og siden hendelsen inntreffer tidlig i romanen, kan jeg lese at forfatteren bruker "intra-gastric feeding", "tube feeding" og "gastric feeding", så det virker litt sløvt at oversetteren ikke vet forskjell på en vene(intravenøst) og en magesekk(gastric).

Når det gjelder "Nightingale" i tittelen kom jeg til å tenke på at jeg har lest uttrykket flere ganger i eldre engelsk litteratur om en sykepleier/pleier som er svært selvoppofrende. Jeg tenkte spesielt på Florence Nightingale, og at benevnelsen sannsynligvis stammer fra hennes navn. Sykepleierskolene bar eller fortsatt bærer hennes navn i tillegg til sykehus i England som heter Nightingale Hospitals den dag i dag.

Jeg vil også legge til at titler kan ofte være svært vanskelige å oversette direkte til norsk.

Hyggelig å se at denne tabben nå er oppklart, og at feilen ikke skyldes forfatteren.

Du kom meg i forkjøpet, Gretemor! Jeg ble også nysgjerrig og bestilte faktisk originalen fra Bokklubben, siden jeg lenge har vært Dalgliesh-fan og faktisk ikke hadde lest denne boka før. Så langt har jeg konstatert at Ms James bruker et avansert språk (eller at jeg er ute av trening i å lese engelsk) - jeg må iallfall lese sakte for å få med meg alle detaljene, og ikke minst ironien, som er ganske bitende iblant!

Mulig jeg ser den leie oversettertabben i etterpåklokskapens lys, men jeg ville tvilt på at en oversetter tok det for god fisk hvis en pasient ble tiiført melk intravenøst?

Tusen takk gretemor for denne oppklaringen! Originalteksten viser at forfatteren har sitt på det tørre. Det vanlige norske begrepet for «intra-gastric-feeding», «tube-feeding» og «gastric-feeding» er sondeernæring, nettopp det som foregår i boken. Dette burde oversetteren tatt seg bryet med å sjekke. (Og jeg ble påminnet om at det aldri er lurt å konkludere før saken er skikkelig undersøkt 😊

Bruken av uttrykket «en nightingale» om en svært selvoppfordrende sykepleierske er også interessant. Florence Nightingale brukte hele sitt liv på å utvikle sykepleie til et selvstendig og respektert fag. Underdanig var hun imidlertid ikke, tvert imot - en svært viljesterk og handlekraftig kvinne. Din opplysning her bidrar til en dypere forståelse av originaltittelen, «A Shroud for a Nightingale».

Nå mener jeg på ingen måte at en tittel skal oversettes ord for ord. Men en viss sammenheng mellom tittel og innhold bør det være. I dette tilfellet synes jeg «Mens englene sover» er nokså på viddene; originaltittelen er langt mer dekkende.

Takk igjen for din nysgjerrighet, gretemor. Du er suveren til å finne opplysninger. Morsomt!

Jeg har vært mye på sykehus og sykepleierne blir ofte omtalt som engler av pasientene. "Mens englene sover" er vel en grei tittel sammenlignet med "Likskjorte/klede for en sykepleier" : )

Ha, ha! Nå har ikke jeg lansert noen ny, alternativ tittel. Det var bare det at den norske ga meg andre assosiasjoner enn det boken borger for. «Englene» var våkne da mordene ble begått, for å si det sånn. Enig med deg, «Likklede for en sykepleier» er ikke akkurat en tittel med sus over. Takk for innspillet, Ingunn!

Siden P.D. James tar seg god tid til å ettergå drapsmetoden, påpeker du en viktig feil, som de fleste av oss ikke har ekspertise nok til å avsløre. Uten å ha originalteksten for hånden er det jo umulig å si om det skyldes forfatteren eller oversetteren. Uansett synes jeg P.D. James er en av store britiske krimforfatterne som bare ble bedre etterhvert.

Du har selvfølgelig rett i at oversetteren ikke kan frikjennes før vi har sett originalen.

Det er forresten enda en ting jeg stusser over, tittelen «Mens englene sover». Jeg fant ikke denne dekkende for bokens innhold og sjekket originaltittelen, «A Shroud for a Nightingale», hvilket skulle bety noe i retning av «Et svøp/likeklede for en nattergal» (ev. en elev eller ansatt ved Nightingale-skolen). Dette synes jeg er langt mer dekkende for innholdet.

Står vi overfor en oversetter som tar seg vel store friheter?

Oversettelsen av Mens englene sover må ha virket gammelmodig alt da den komme ut i 1984. Men det skyldtes kanskje et ønske om å skape en viss stemning om en skole som tiden alt hadde løpt i fra. Det er nok forlaget som bestemmer den norske tittelen, ikke alltid med et elegant resultat. Unntaket er Hemingways For Whom the Bell Tolls som på norsk ble til Klokkene ringer for deg fra det samme diktet av John Donne - riktignok lett omskrevet.