Tekst som har fått en stjerne av Johnny Olsen:

Viser 1 til 20 av 87:

Det virket som om denne boka hadde sugekopper som klistret seg til fingrene mine. Jeg greide ikke å slippe taket i den før jeg hadde lest ferdig. Den kunne vært dobbelt så lang etter min mening.
Eystein Hanssen er en forfatter som jeg kommer til å følge med på i framtida. Jeg er så heldig å ha lest de andre han har skrevet også og han skuffer ikke meg hvertfall.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tom Kristensen har gjort et bra arbeid i denne boken. Han leverer med sin innholdsrike informasjon om hvordan det er å være soldat i Afghanistan. Boken tar oss som ikke kjenner soldat tilstanden og landet gjennom en fakta rik tur. Jeg kan mye om krig og soldat tilstander i utlandet etter å ha lest denne boken. Det samme gjelder de andre bøkene hans. Utrolig bra bok, tittel og sideantall. Les, les, les!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Nok en god bok om brødrene Lauritzen . Denne handler om tiden i nøytrale Sverige under 2. Verdenskrig.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dette må må sies å være en god gammeldags superunderholdende grøsser fra King. En klassisk skrekkroman som strekker seg over fem tiår og som igjen beviser noe jeg alltid har ment: Ingen skriver bedre om barndom og ungdomstid enn Stephen King.

Denne romanen følger Jamie Morton fra han som liten gutt kikker opp fra lekesoldatene sine og ser rett på bygdas ferske og unge pastor, Charles Jacobs. Forholdet mellom disse to er grunnlaget for en av Kings friskeste leveranser de siste årene.

At pastorens familie blir utsatt for en fryktelig tragedie sender ham ut i tvilsomt landskap. Hans avskjedspreken er blant den beste og mest etsende religionskritikken jeg kan huske å ha lest. Et eksempel: "Religion is the theological equivalent of a quick-buck insurance scam where you pay in your premium year after year, and then, when you need the benefits you paid for so — pardon the pun — so religiously, you discover the company that took your money does not, in fact, exist."

Pastoren bruker så en del tiår på tvilsomme elektriske eksperimenter, mens hovedpersonen Jamie oppdager gitaren, blir med i band, blir forelsket, blir med i flere band og slår følge med flere andre musikere ut i kampen mot avhengigheten.

Jeg har ingen anelse om hvordan det norske forlaget har tenkt å oversette tittelen på denne romanen. Kanskje er det like greit å la være. King bruker nemlig ordet "revival" i så mange betydninger at jeg sliter med å komme på et passende norsk ord.

Foruten de nevnte beskrivelsene av oppvekst og ungdom briljerer King også når han kaster sin hovedperson ut i verden som turnerende rytmegitarist. Her skinner musikkentusiasten King igjennom.

Kings forfatterskap begynner å bli omfattende, men denne vil nok bli husket som en av de bedre. Og apropos forfatterskap. Det er ikke mange som uten å skryte kan starte biografien sin slik: “Stephen King is the author of more than 50 books, all of them worldwide best sellers.”

Som nevnt langer han ut mot alle former for organisert religion i romanen. Det er jo svært fornuftig, men det kraftigste sparket har han spart til et band fra 80-tallet:

"That was the era of Toto. Fucking "Africa," what a piece of crap that was".

Respekt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dette er en herlig spenningsbok. Handlingen er god, spennende og troverdig, og selv om boka er litt lang så synes jeg ikke den ble for lang. Jeg likte karakterene i boka, og også måten den er skrevet på. Det er en del informasjon i starten, og jeg har derfor forståelse for de som synes den er litt treg å komme i gang med. Men det er bare å holde ut, for det blir virkelig verdt det etter hvert, og da vil man heller ikke være foruten denne "tunge" starten. Når man er godt inne i historien blir det veldig vanskelig å legge fra seg boka! :)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Har läst boken förut och hade stor behållning av att läsa den.Spännande och oförutsägbar

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jan Guillou har eit enormt prosjekt framføre seg. Han skal skrive seg gjennom heile det 19.århundre med ikkje mindre enn 7 bøker. No er han komen til bok nummer 3 og dei glade tjueåra, med det litt meir dystre tredvetalet.

Guiilou vil gjennom bøkene sine ikkje berre fortelje ei historie - dvs gjere oss kjende med ei rekkje perosnar og deira tankar, kjensler, gjeremål og liknande. Han vil og gi oss eit innblikk i historia, kva som skjer og korleis dette forma samtida.

For å få til dette må då personane vere levande og interessante, og samtida som vert skrildra vere nett det same - levande og interessant. Elles vil boka lett verte ei oppramsing av stdar og hendingar, med eit persongalleri som er til tider kjedeleg, overfladiske og flate.

Dette er ei fare for alle historiske romanar, og sidan dette er noko Guillou har gjort før burde han kjenne til dette.

I dei tre fyrste bøkene gjer han og det. Det vil seie at han klarar å halde spanninga oppe, sjølv om vi veit at det kjem ein verdskrig til dømes. Personane er samstundes spanande og interessante, sjølv om det til tider i bok nummer to vert litt vel mykje "namedropping" av kjende personar.

Diverre klarar han ikkje å halde dette oppe i bok nummer tre. Boka kan til tider minne meir om ei oppramsing med eit klart mål for auge - verdskrig nummer to. Som lesar sit eg mest igjen med kjensla av å ha lest meg gjennom ei gedigen transportetappe som forfattaren diverre måtte igjennom men ikkje syns noko særleg mykje om.

Og dette er veldig synd. For det skjer faktisk ein god del mellom dei to verdskrigane. Og då snakkar eg ikkje berre om oppbygging etter og mot ein verdskrig. I seg sjølv er perioden eit skattkammer av utvikling som veldig veldig ofte vert overskugga av, ja dei to allereie for mykje nemnde krigane.

Det er for all del vanskeleg å ikkje la seg påverke av verdskrigane når ein skriv om desse tjue åra. Vi som ser tilbake veit jo kva som skjer, og let oss lett farge av det. Men det er jo nettopp dette som Guillou klarar i dei andre bøkene - og ikkje la fyrste verdskrigen overskugge for mykje. Og det skulle eg gjerne sett at han hadde konsentrert seg litt om i denne tredje boka og.

Eit anna moment som og gjer at boka gir kjensla av å vere skriven med harelabb, er at personkarakteristikkane er litt i overkant overfladiske. No er ikkje Guillou kjend for å skrive ut dei mest djupe og intest søkande romanfigurane, men det vert litt i overkant denne gongen. Som sagt, det er ei transport etappe der vi må bli kjende med nye figurar for at det neste store dramaet skal kunne utspele seg.

So er boka verdt lese? Sånn i seg sjølv, nei. Som ein del av den store 19. hundretals sagaen derimot er den nettopp ei naudsynt transportetappe mot neste bok.

Virkar meir som ei transport etappe mot neste mål

Det skjer faktisk noko mellomd ei to verdskrigane, men ofte druknar det i krig. Akkurat som om forfattaren prøvar å gjere tida interessant, men ikkje får det til.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En solid spionthriller som rommer alle typer forviklinger, bedrag, svik og overraskende vendinger man forventer av sjangeren. Vi følger hovedpersonen Milo Weaver (som også veksler mellom navnene Charles Alexander, Paul Dolan og Mikhail Yevgenovich Vlastov) gjennom store deler av Europa og USA, og vi får et innblikk i kranglingen som foregår i USAs ulike etteretningstjenester. Det er i det hele tatt både velskrevet og grundig researchet dette her. Så hvorfor er jeg ikke 100 % frelst? - Det har nok noe å gjøre med at turisten/spionen Weaver er en litt kjedelig og satt heltefigur. Vi snakker om en superspion som heller vil dra til Disneyland med familien enn å løse intrikate internasjonale krimgåter. Hvor kult er det?

Olen Steinhauer har blitt sammenlignet med John le Carré. Årsaken er sannsynligvis mest at folk som anmelder slike spionthrillere ikke kommer på så mange andre spionforfattere enn Carré i farten. Men sammenligningen lar seg forsvare ettersom begge forfatterne foretrekker lange og infløkte handlingstråder framfor action og tempo.

Dette er første delen av en trilogi, og jeg kommer helt sikkert til å gyve løs på de to neste også, men jeg håper tempoet tar seg bittelitt opp utover.

Jeg må også ta forbehold om at jeg kanskje er litt bortskjemt på thrillerfronten ettersom jeg har hygget meg med "Ghostman" og "I am Pilgrim" de siste månedene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Knakende god roman! Stieg Larsson skriver drivende godt! Jeg slukte denne boken.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

en god triller og en fin oppfølger den holder meg fanget uten å være FOR nifs. og er også ganske realistisk sånn som verden faktisk er blitt i 2014 Huffff

Godt sagt! (1) Varsle Svar

lest ferdig "Djevelanger". Drivende god, spennende krim, uventede vrier helt mot slutten. Likte boka mer en godt,har sittet naglet til go'stolen i hele dag, umulig å legge fra seg! anbefales!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det slo meg når jeg leste Djevelanger, at jeg har lest alt for få bøker fra Nord-Norge.
I denne boken gjør flotte skildringer av natur, stemninger og miljø at jeg heretter vil være på utkikk etter bøker fra denne delen av landet vårt. Frode Granhus har igjen skrevet en krimfortelling som ga meg frysebyger. I prologen er det en gammel dame som får gjennomgå, og når selve historien starter er det små barn som må lide. Først tenker jeg, "det er billige knep for å få til en creepy historie", men han holder seg hårfint innenfor grensen, av hva jeg synes er greit. Denne historien inneholder neglisjering og mishandling av barn, men rammene rundt og det at det passer så godt inn i handlingen, gjør at det ikke føles som "for mye".
Rino Carlsen er en gammel ringerev på politihuset i Bodø, mens betjent Guro Hammer er ny for oss lesere. Her ligger en annen fallgruve som kunne blitt fatal. Jeg synes det blir alt for konstruert og uvirkelig, når etterforskere eller deres familie plutselig blir en del av etterforskningen, sånn er det i alt for mange krimhistorier. Granhus balanserer igjen på grensen av denne leserens preferanser, men etter å ha fått ned denne lille kamelen, var jeg så overveldet av kompleksiteten i handlingen, og ikke minst spenningsnivået som etterhvert var skyhøyt, at alt var tilgitt.
Dette er en bok som holder deg fjetret fra første til siste side, med en intens og kompakt handling. Han skværer ikke ut sine beskrivelser av omgivelser og følelser, men lar oss drive fremover av de forskjellige handlingstrådene, som nøstes elegant sammen mot slutten av historien. Når siste side var lest, sank jeg utmattet og fornøyd tilbake i stolen, glad for en slutt uten løse tråder og alle små mysterier oppklart.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Meget spennende bok. Boka var lang, men den var spennende fra første øyeblikk. Boken er også mer enn bare krim-underholdende, da den tar også opp viktige samfunnssaker.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Fantastisk bok! Stieg Larsson er en ener! Spenning fra begynnelse til slutt. Nye scener hele tiden med nye spenningsmomenter. Gode personskildringer. Aktuelt budskap - dette er ikke billig krim.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

For litt siden las jeg Sidsel sin første bok, og den var såpass bra, at når jeg hørte at denne var enda bedre tok jeg fatt i denne også – og den er bedre.
Norge er et langt land, med få innbyggere, men med stor økonomisk makt. Og når da hele maktapparatet er samlet i en by, er det ikke rart om det skulle bli noe samrøre. Børsen ligger nærme Skippergata, og "sånn går no dagan" – både for de med økonomisk og politisk makt, og de som er helt ut på den andre kanten, men i samme gata; de prostituerte uten oppholdstillatelse og annen makt enn….tja, de har vel ikke makt i det hele tatt.
Den røde tråden i boka her er at enkelte ikke klarer å se lengre enn sine egne behov - enten de er nederst på stigen og søker det helt basale, eller om de er øverst og søker etter MER MER MER, koste hva det koste vil, og at manglende impulskontroll gjerne fører til manglende puls hos andre.
Boka følger en journalist, som føler seg lite vedsatt, på jakt etter nyheter for sin oppdragsgiver, og må søke både blant de prostituerte, i direktorater og i finansmiljøene – som har kontakter i direktorater, blant de prostituerte og blant deres halliker.
Her er mye dop, utnytting, trusler, makt og avmakt, men også beskrivelser av nære gode og dårlige relasjoner.
Komposisjonen var bedre, og språklig var den mye bedre enn i den forrige boka. Hun lekte seg mer med litt syrlige undersetninger, men jeg synes hun dro litt inn litt for mange vanskelig nære relasjoner, både blant ofrene, drittsekkene, seg selv og i maktapparatet. Alle hadde liksom en forklaring på å gjøre noe som ikke er ”etter boka”. Alle ville være filantroper, de ”skulle bare” først – og slutten ble litt for ”dette passer bra på film” – aktig.
Hennes neste thriller blir sikkert veldig bra.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg hadde store forhåpninger til denne boken, ut fra et fengende plot som foregår på en spennende lokasjon. Boken har også fått gode omtaler. Jeg likte boken godt, men det er et par ting som gjorde at den ikke helt nådde opp til terningkast 5. Jeg har valgt å gi denne boke terningkast 4, men det er en sterk firer.

Forfatteren skildrer omgivelsene i sør-afrika på en flott og levende måte, noe som selvsagt er et viktig element for å sette stemningen, men det ender tidvis opp med å bli litt for mye. Hvor jeg i starten av boken følte jeg enkelte skildringer kunne vært skrevet av Ari Behn, følte jeg senere i boken at beskrivelsene av omgivelsene tidvis tok for mye fokus. Skildringene av fattigdommen, raseforskjellene, makt-fordelingene osv. er derimot glimrende.

Forfatteren tar også høyde for at man kjenner sør-afrika samfunnsmessig og de forskjellige politiske grupperingene fra før. Man snakker f.eks. også om fargede og svarte, uten å gå inn på hva forskjellen innebærer. Fenomenet Townships omtales mange ganger, uten en forklaring på hva det er. Dette er bare et par eksempler av mange. For å få flyt i boka endte jeg med å måtte google flere ting, selv om jeg på forhånd følte meg kunne litt om temaet.

Utenom dette var historien fengende, spennende og tidvis grotesk. Jeg velger å omtale grotesk på en positiv måte, da disse partiene også var svært spennende og passet godt inn.

Jeg vil absolutt anbefale å lese boka, men innstill deg på å google de tingene du ikke vet hva er så tidlig som mulig. Det hjelper ikke å hoppe over, for de ordene kommer til å gå igjen gjennom boka. Da lærer du i tillegg mer om Sør-afrika under apartheid styret osv.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne boken er en av mine favorittbøker. Jeg leste den til og begynne med fordi at jeg synes filmen av Kubrick er kul, men fant ut at ikke bare er boken så mye rikere enn filmen, den er nesten ugjenjennelig. Karakterene er av de mest realistiske karaktererne i noen bøker jeg har lest, jeg ser veldig for eksempel mye av min egen (awesome) mor i Wendy. Selv om jeg ikke har synske evner, vet jeg at moren min hadde taklet og reagert på det akkurat som Wendy gjør med Danny.
Du får mye innsikt i familien Torrence sitt følelsesliv, historie og tankegang, og dette gjør at de overnaturlige elementene( som er mindre viktige, da karakterene står i sentrum) føles ekte også. Mange av oss har hørt historier fra familier eller venner om spøkelser, gjemsøkte bygninger og lignende, så de paranormale opplevelsene til familien i boken er ikke helt urelatabelt for oss. Når legen i Sidewinder(bygden på bunnen av fjellet Overlook Hotel ligger på) nevner vampyrer blant andre overnaturlige fenomener han ikke tror på, er vi enig. Vampyrer er fra fantasy-bøker og filmer. Derimot er åndene og ekkoene fra fortiden på Overlook veldig lett å akseptere. Det var her "oppfølgeren" Doctor Sleep( som jeg ikke vil anbefale) dro det for langt, og minnet mer om The Dark Tower serien til King enn The Shining.
Til slutt, for de som ikke gjør det, vil jeg insitere på at bøker skrevet på engelsk blir lest på engelsk, da alt for mye blir tapt og ødelagt i oversettelser.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dandy, Jan Guillou.

Joho, juhu, hoho eller buhu, nå er jeg ferdig med Dandy. Er ikke helt sikker på hva passer best av de ordene der – de hører vel med alle tror jeg. Denne andre boka i trilogien var litt mer ujevn enn den første, Brobyggerne. I denne boka følger vi Sverre, den tredje av disse brødrene fra Vestlandet, som etter å ha studert sammen i Tyskland, dro hver til sitt for å drive med hvert sitt. Det kom jo frem i første bok at Sverre var homofil, fikk seg en engelsk kjæreste, sviktet sine brødre, og dro dit sammen med ham til England. Også denne boka tar for seg samme tidsperiode som den forrige – sånn stort sett. Men da sett fra unge utforskende rike intellektuelle homofile sitt perspektiv. Når den forrige boka tok for seg mye teknikk, krig og elendighet, er denne boka en reise i kunst- og kulturhistorien, de homofiles utfordringer i England – overklasseengland. Her er også krig og elendighet, sex og samliv, en tur til Afrika og store tanker om hvordan teknikken vil være med å påvirke verden - både i krig og fred. Guillou skriver veldig godt en parallellhistorie til den første boka, hvor vi nesten støter på handlingen i den første. Den var riktignok litt slakk en stund mot slutten – men for en slutt. Gleder meg masse til tredje og siste bok i denne trilogien om det store århundre.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nok en glimrende thriller fra Hauge. Anbefales på det varmeste, men OBS! Disse bøkene MÅ leses i kronologisk rekkefølge.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette er for så vidt en krim, men først og fremst en utrolig god fortelling om et turbulent halvår i en ung manns liv. Fantastiske personskildringer, et levende miljø, en liten dæsj grøss og til og med tårer i øynene på slutten. Super! Anbefales! Veldig!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Sigrid NygaardLibraritas vBarbaraHeidiMarianne AugustaKarin BergtuhamreGodemineMette-MAmanda AaserødJulie StensethsomniferumMonica Carlsenella76Heidi BAstrid Terese Bjorland SkjeggerudMayLailaKaren RamsvikalpakkaMari Nordø LommelunGrete AastorpHarald AndersenReadninggirl20Kirsten LundKathrine HaaheimmarithcTorill Elisabeth RevheimEgil StangelandSynnøve H HoelSolgunnPia Lise SelnesMargretheBabynemiEster SKnutMBjørn SturødHildaLise MuntheJon Rye