Den er ganske rett på, noe jeg likte godt. Etter en stund blir det kanskje litt omstendelig og litt mye advokat/politi/fengsel uten at dette driver historien fremover som forventet. Men heldigvis klarte jeg å være tålmodig, for den skyter fart igjen. Spenning ispedd humor og intrikate vendinger, gjør at man fort glemmer alt rundt seg. Mesterlig komponert og fortalt. Overraskende slutt.
"The difference between dishonesty and make-believe, Shirley said, was artistic imagination"
En dypt rystende fortelling om krigens galskap og nazismens konsekvenser for mennesker og samfunn. Fortalt fra innsiden under den mest intense perioden av den andre verdenskrig, blir dette en av de viktigste og mest velskrevne romanene jeg har lest på lenge. Soleklar kandidat for ny nordisk litteraturpris til Kirsten Thorup!
Synes det meste av Nesser er meget bra. Liker balansen mellom krim-roman. Generelt skaper han forunderlige og relativt troverdige historier. Like stor del av lesegleden synes jeg språket hans står for. Han kommer med verbale perler på rekke og rad. Ord og uttrykk jeg sjeldent hører, men som passer så utrolig godt inn i situasjoner og til personlighetene i historien. Slike setninger som man bare får lyst til å rope høyt ut, eller sitere for de man måtte ha rundt seg.
Og som man ofte også selv blir sittende å tenke litt over.
Mens jeg er i farta må jeg også berømme Elisabeth Bjørnsen for nok en eminent oversettelse fra Svensk til Norsk. Hun henter fram ord og uttrykk som virkelig briljerer. Ja, av og til kommer tanken (eller mistanken?) om at hun her og der tryller fram egne formuleringer. Resultatet er imidlertid strålende, spør du meg.
Boka er spennende så det holder og en ren fornøyelse å lese.
Skulle bare ønske han en dag skrev en fortsettelse på boka.
(De ensomme, som fulgte etter er frittstående, den også)
En klar sekser.
"Jeg stoler ikke på mennesker som ikke trives i sitt eget selskap", pleide mormor å si
Et par sølvfargede briller omfavner de blå øynene.
Klokken blir seks den første november.
Gud har vekket meg. Jeg er skutt opp av søvnen. Jeg hadde overhodet ingen annen grunn til å våkne. Jeg er blitt revet løs som et blad av en bok. Månesigden ligger mykt som et gyllent øyebryn på nattens blå blad.
Vi har ikke internett her, så jeg får ikke lest e-post før til våren, men jeg gleder meg allerede til å høre fra deg.
En utrolig fengende og spennende bok. Spennende helt til siste slutt!
Istidsmenneskene valgte ofte å bo i huleåpninger eller under overheng som vendte mot sørvest, der sola varmet og fjellet beskyttet mot den kalde nordavinden. Og de hadde nesten alltid utsikt over vann.
Verdens eldste kjente matrett med krydder er en nordisk fiskesuppe smaksatt med løkurt.
Lys over Havet
Etter stormen brenner havet langsomt ut
Bare dønningen puster . . . Da, plutselig - Se
- i en strålekrans av lys gjennom skyene
går det gjennom rommet et veldig «stans!»
Og der, langt ute står lysets søyler plantet
i havet, som en lydløs skinnende verden!
Ja, det er som jeg hører englene synge inn
en fjern stillhet, ufattelig himmelbelyst!
[...]
For den villaste leiken, dei største stundene for mennesket, dei kosta ingen ting, som den gåva dei var.
Så ensom man kan være i selskap med andre
For noen er ensomheten ikke en omstendighet de tilfeldigvis har havnet i, men en egenskap.
Å leve på 2000-tallet er å kjenne krysspresset fra oppmerksomhetsøkonomien på kroppen hver eneste dag. Hjernene våre er, helt konkret, gjenstand for en høyteknologisk konkurranse mellom selskaper som har spesialkompetanse på å fange sansene våre. Tenk over maktforholdet. På den ene siden: verdens rikeste selskaper, smarteste algoritmer, de beste teknikerne. På den andre siden: vi, med vår hjernebark som ikke har endret seg siden steinalderen. Det er rått parti.
“I have as much authority as the Pope.
I just don’t have as many people to believe it.”
― George Carlin, via Goodreads
Gud er bare luft. Han er overalt; oppi taket og ute i skogen og nedi skoene våre.
– Hanne, 8 år
En strek i regningen er ofte mer lønnsom enn en hel illustrasjon.
Life spent in cars affects the act of seeing. Through a moving window, everything seems fleeting. Now you see whatever, now you don't. By force of habit, those who spend their lives in cars tend to glance, rather than really observe.